Smarte tanker dette fra deg. Bloggene bør være for det de er, nemlig fint sted for å «treffes» og dele med andre om ting og tang med hage osv. Samle idéer og se på flotte bilder!

Nå skal jeg gå inn på lenken din over her.

Ha en fin fin dag Anne:))

Hallo! Dette må være nettverket for meg… Jeg ville vært veldig glad om jeg kunne får være med dere.. Vennlig hilsen drommehagen-hilde.blogspot.com

Hei på deg!

Vet du, jeg er så enig så enig mtp velmenende råd og kommentarer. Har selv en kronisk sykdom og har samme erfaring. Det kan rett og slett oppleves som slitsomt å skulle forholde seg til alle velmenende råd i tide og utide.

Velmente, men likevel…slitsomt.

Ønsker deg en fin uke :-)

Det var en nydelig video:)

Du setter ord på det mange av oss opplever på en fin og ærlig måte. Jeg er helt enig med deg. De aller fleste av oss som har en «diagnose» vil helst slippe de uoppfordrede rådene om hvordan bli frisk eller årsakene til at vi har det som vi har det.
Men oppmuntringer og kjærlige ord uten spor av råd varmer – for alle – med eller uten en diagnose skulle jeg tro.

:)

omsorg og nærhet og omtanke og støtte er alltid bra! Det er jeg så enig med deg i juni :) Og jeg er heldig for jeg har mange rundt meg som bryr seg om meg :)

Det er deilig å slippe fokus på at man er syk, og heller få leve livet etter beste evne. Så kan jeg selv velge å ta opp sykdom når jeg har lyst eller behov for det. Livet mitt er jo tross alt mye, ikke bare dette ene at jeg er dårlig, og livet mitt er jo rikt selv om jeg har noen konkrete begrensninger.

Hyggelig å høre at dere sier dere enig i eller forstår mitt syn :)

Hei Anne – og takk for visitten på bloggen min! Blir så glad når folk legger igjen en beskjed, for da kan jo jeg finne tilbake til den som skrev!

Ble veldig berørt av det du her skriver. Og det er så sant som du sier. Har selv en kronisk sykdom, men ønsker ikke gnåle om det hele tiden. Møter ofte de velmenende råd som ikke fører til annet enn virvar, og er slitsomt å forholde seg til. Men – som pragmatiker har jeg lært å holde unna.

Værre var det da min bror fikk kreft. Forstår og vet inderlig vel hva Lem m/fam. gjennomgår nå – for vi ble utsatt for det samme. Fra de merkeligste hold, og det gikk på alt fra bønn til vindunderkurer til kr. 500,- pr. flaske. Og som type kjendis vil nok trykket være desto værre for dem. Velmente råd er vel et uttrykk for mange ting; de vet ikke annen måte å reagere på, det er slik man føler man «gjør noe» – eller noen skal faktisk tjene penger på det.

Jeg får faktisk ikke logget meg inn hos arachne. Kanskje det går på at det er stengt for andre typer blogger, har forsøkt flere måter uten hell. Synd, skulle gjerne lest litt der.

Ha en flott dag/uke!

Glemte visst å si at den filmen var da nydelig! Med veldig bra låt til! :)

hei Valkyrien, først: det er nok en teknisk feil hos arache som gjør at du ikke kommer inn der, jeg kommer ikke inn nå heller. Serveren deres er nok nede eller overbelasta eller noe. Prøv senere :)

Trist å høre at dere har hatt slike negative erfaringer med velmendende råd, det værste for meg er nok at jeg godt kan tenke meg at jeg selv har vært en sånn som har kommet med velmenende råd selv før jeg fant ut hvor lite ok det egentlig er å være mottageren.

Takk Anne, dette var et av de beste innleggene jeg har lest. Og sett. Nydelig film og nydelig musikk som fikk tårene frem hos meg i alle fall.

For meg er bloggen et fristed, et sted jeg er MEG uten vedheng og kronisk sykdom. Det er så sant det du sier; ønsker man ha råd ber man om det. Jeg har nesten kommet på kant med min beste venninne/tremenning fordi hun vet så mye bedre enn meg hva jeg trenger og hva jeg må gjøre. Jeg synes det nesten er respektløst å overøse folk som sliter, enten det er fysisk eller psykisk (fysiske plager gir ofte psyiske følger) med velmente råd og formaninger. Det er kort grense mellom råd og belæring. Om jeg ønsker råd ber jeg om det, jeg ønsker ikke å få tredd ting uforvarende nedover hodet. Man må kunne fortelle hvordan man har det uten at det avstedkommer en tirade av sammeligninger og råd, uansett hvor velmente de måtte være. Når man ikke har det bra, virker det nesten mot sin hensikt å be noen om å fokusere på de gode tingene i livet. Det er ikke alltid man har evnen til å se dem. Man føler seg bare enda verre fordi man ikke klarer det. Mest av alt ønsker jeg respekt for min måte å takle ting på.

Som sagt er bloggen et fristed der jeg fokuserer på det som gir meg mest glede og inspirasjon, nemlig haven min. Den er min beste terapi :) Når våren kommer og fuglene kvitrer, kvitrer jeg sammen med dem.

Jeg sitter på jobben og leser og får ikke åpnet videoen. Men dette var et vakkert og tankevekkende innlegg Anne!

Jeg har også min kroniske plager, men har funnet min måte å mestre dette på. Det er viktig at det er min måte og ikke måten til alle velmenende mennsker som tror at jeg trenger deres råd. Trenger jeg råd ber jeg om det!

I jobben min er jeg så heldig at jeg får dele historien til og med mange mennesker. Jeg har oppdaget at vi mennesker har alle svarene vi trenger selv, men vi har ofte behov for noen å sortere tanker og følelser sammen med.

klem til alle som er i samme båt :)
Det er ikke serlig ok å være dårlig, og det er ikke noe serlig å måtte forklare sine valg ovenfor de rundt en.

Jeg setter som regel en positiv spinn på problemene mine, trekke frem det jeg får til, glede meg over det som er å glede meg over, og legger mindre vekt på det andre. Men jeg liker ikke når andre gjør det samme ovenfor meg, det får meg rettogslett til å føle at de ikke tar meg og min sykdom på alvor. Litt «voice of reason» kan være greit, men da skal det være kort og faktaorientert, ikke «det går nok så bra, det er da ikke sååå elendig»

forresten så er det jo ofte snakk om at ett glass er halvfult eller halvtomt, jeg er mer på stadiet «jippi det er ett glass» ;)

Så fin post! Glad du og andre også liker kiwi-filmen, den er så herlig synes jeg. Fikk tårene fram første gang jeg så den. :)

Disse som skal dytte sine råd og meninger på andre, er ufattelig slitsomme å forholde seg til. Jeg prøver å unngå det, men det er sannelig ikke lett. Har etter en del år som syk, utviklet en slags allergi mot den type mennesker. Når det plutselig dukker opp en situasjon der noen trenger seg for mye på er det veldig vanskelig å forholde seg hyggelig/høflig tilbake. :-S

Lotiane, den filmen gikk rett og slett skikkelig innpå meg. Så den i orginalversjon (annet lydspor ellers det samme) og det var ikke på langtnær like bra.