30 Kommentarer
Gamleheksa
signe
Elsa
Den store kjærligheten!
I dag har mannen og jeg to års bryllupsdag!
Fine mannen, finnes ikke bedre enn han. Han er i Canada med familien sin nå, så det blir solofeiring på meg i dag, men det spiller ingen rolle, han er her med meg alltid :)
Mannen og jeg møttes for 8 år siden, det tok noen måneder før det utviklet seg til et forhold, men siden har det vært oss. Mannen min er helt unik, jeg kan ikke tenke meg at mange menn hadde taklet sykdommen min like bra som han. Den legger ikke bare begrensninger på min aktivitet, men også hans. Han ender i realiteten med tre ganger så mye arbeide som om jeg hadde vært frisk, for han må gjøre min del av husarbeide, pluss den delen som oppstår fordi jeg trenger ekstra omsyn på grunn av sykdommen. Han gjør det med den største selvfølgelighet, og uten sure miner.
Bryllupet vårt var vidunderlig, og den aller beste delen var selve vielsen. Jeg har vært i mange bryllup før, men aldri tenkt over hvor utrolig fint vielsen er lagt opp. Jeg hadde sovet siste natten hjemme hos mine foreldre, slik at når kirkedørene åpnet seg så var det første gang jeg så mannen den dagen. Det var fantastisk å gå sammen med min far opp kirkegulvet mot mannen, og det var overveldende å sitte ovenfor han før vi ble vigslet, jeg trodde brystkassa skulle sprenges! Resten av vielsen med alle de ulike elementene var vakker og meningsfull, og når vi så kunne gå ned kirkegulvet og ut sammen så var det som å flyte på luft :)
Første bilde er av rosen minett, jeg sitter nå og ser på en bukett fra mine foreldres hage, og er de rosene jeg hadde i brudebuketten og borddekorasjoner. Jeg har skrevet litt om blomstene brukt i bryllupet tidligere. Landskapsbildene er fra Sunnmøre, den regionen min kjære kommer fra og som jeg helt har tapt mitt hjerte til. En av de tingene jeg virkelig gleder meg til ved å bli frisk igjenn er å atter få gå på disse flotte fjellene med den flotte mannen min!
7 juli 09
Herlig da! Heldig du er:)) Og vel fortjent, Anne!
:)