O lykke, snille mennesker bringer skogen til meg :)
Som semikjent så er jeg på ingen måte i form til å vandre i skogen. Men hva gjør vel det når skogen bringes til meg!
For noen uker siden viste kreative Gunda atter noen nydelige orekongler. Hun har blogget om orekongler flere ganger gjennom høsten, både grønne og tørre. Jeg kommenterte at jeg ønsket jeg hadde orekongler, og vopti så kom det en diger eske orekongler i posten! Hun og sønnen hennes hadde vært ute og plukket til meg :) Vasen konglene står i på bildet her fikk jeg forresten fra Gunda i fjor, og haren må ha hoppet oppi esken når de var i skogen… ;)
Men det er jo ikke bare Gunda som er snill med meg. Mosen på bildet er i fra Vestlandet og en del av en større sending jeg fikk for noen uker siden. Supre svigerfar går lange turer i skogen og leter opp skogsgleder til meg, nydelige lav og mosearter jeg aldri har sett før, og morsomme bregner som inspirerer til å få på plass moseskogen vi stadig planlegger i hagen.
Både kongle og mosesendingene fikk meg helt i ekstase, jeg spretter rundt og gliser munnen ut av ledd når jeg får gavene i hus, og smiler i flere måneder etterpå ettersom jeg tar det i bruk. Jeg kunne gjerne få skogsgleder som julegave jeg :)
Jeg liker så godt å pynte inne om vinteren med mose og kongler, så jeg er utrolig taknemmlig for disse gavene. Jeg har tidligere fått gran og furukongler, og min snille mor har lovet å finne lerkekongler til meg, så nå kan vinter og jul komme, jeg er klar! Her skal det pyntes med kongler både i naturell og bearbeidet :D
Apropo å pynte, liker du å lage juletrepynt? Lyst til å være med på et fint prosjekt? Sjekk ut Line Cathrins prosjekt Pyntedilla.











17 november 09
Kjære Anne!
Kommer aldri til å glemme deg for den utrolige jobben du hjalp meg med ang. bloggen min i høst. Har desverre ikke fått takket deg slik jeg ønsker, for det er helt uerstattelig det du gjorde for meg, for bloggen hadde ligget død om du ikke var min reddende engel.
Den lille overaskelsen jeg hadde pakket inn til deg med kort på, ble desverre liggende igjen i bilen – da min mann skulle være så snill å sende en liten ting for meg, til deg. Men som en kjent sak er så glemmer mannfolk sånne ting lett…Inntil her en dag jeg så i dashbordet i bilen, at den lå der enda..:0(
han ble selvfølgelig lei seg han og – det var jo ikke meningen at den skulle gå i glemmeboka – men hastverk er lastverk..
Men alikevel gir jeg ikke opp:0) Prøver igjen jeg – men lappen med adressen din på fant jeg ikke, så håper du kan gi meg den.
God førjulstid.
Stor klem heidi-anitha
White vintage