Skvallerkål – hvordan bli kvitt

Skvallerkål er et rotugress, det vil si at de er flerårig og at det kan formere seg fra rotsystemet, ikke bare via frø. Rotugress er ekstra vanskelig å bli kvitt,  og det er viktig at man går grundig til verks ellers blir det en like stor jobb til neste år.
Grunnen til at skvallerkål er plagsomt å bli kvitt er fordi selv en liten cm med rot kan bli en ny plante. Dersom du bare drar opp planten så vil det garantert bli igjen noen rotbiter i bakken, og dermed har du det gående…

Men fortvil ikke, det finnes ulike måter å få fjernet ugresset på:

Luke:
Det går faktisk an å luke vekk skvallerkål, men det må gjøres grundig, veldig grundig. Absolutt alle rotbiter må vekk, og vær obs på at jorden kan ha skvallerkålfrø i seg om du har latt skvallerkålen din blomstre, og da må du også sørge for at de nye frøene ikke får spire, eventuelt være raskt ute med å luke de.
Skal du luke vekk skvallerkål så må du fjerne alle rotbitene. Det vil i realiteten si at du må grave opp hele beddet og forsiktig sortere ut alle rotbitene, gjerne med soll (grov sil). Dette kan fungere i sandjord, men har du leire så er det nesten umulig da leira gjerne klumper seg og deler opp røtter og generelt ikke er like lett å solle. Når du løsner jorda/graver opp plantene du vil beholde så forsøkt å unngå å dele røttene, dersom du stikker mye med spaden vil du lett kunne få mange små rotbiter, greip er bedre.

Dekke:
Røttene vil om de ikke får noe næring fra blader dø. Trikset er derfor å sørge for at røttene ikke får lage blader, men skvallerkål har tykke og livskraftige røtter, så det tar tid.
Dekke til området med lystett dekke i to-tre år, det må være helt tett, ingen spiring må forekomme. Det holder IKKE å dekke med aviser, de formuldes, tykk plast eller lignende må til.  Husk at rotugress kan bo utenfor dekket og ha røtter innenfor, så om du ikke dekker alt av skvallekål så sørg for rotbariere.
Dersom det ikke frister å ha ha deler av hagen liggende brakk i flere år så kan du spa opp og fjerne ugressjorda (husk å spa dypt nok). Legg tilbake ny ugressfri jord, og legge den gamle jorda en usjenert plass og dekke som forklart før.

Alternativ til dekke, begrense:
Poenget med å dekke er jo å unngå spiring, og du kan komme unna dekket om du er superflink til å nappe blader, det vil kunne holde den i sjakk, men jeg har snakket med flere som har forsøkt seg på den løsningen, og selv etter 10 år napper de skvallerkålblader…

Sprøyte:
Sterkt blandet roundup fungere. (ikke den ferdigblanda, den er for svak). Roundup er et systemisk middel, det vil si at du sprøyter den på bladene, også trekker planten giften ned i røttene. For at giften skal fungere må alle røttene sitte fast på blader, derfor skal du alltid sprøyte før du luker, ikke etter, ettersom lukingen fort bryter opp røttene. Følg bruksanvisning og la giften være på minst en uke før du fjerner bladene, ellers trekker ikke giften ned.
Jeg foretrekker å sprøyte minst mulig, men i enkelte situasjoner synes jeg dette er en grei løsning. Feks om du har fått skvallekål under noen busker, hvor jorden er altfor kompakt til at du kan effektivt grave opp røtter. Pass dog på å ikke søle sprøytemiddel på de plantene du ønsker å beholde.

Røtter, fullvoksent blad, og småblad. Blomstene er pene og hvite og ligner på hundekjeks.

Hvordan unngå å få skallekålen med videre:
Dersom du  ønsker å flytte en staude fra en skallerkålbedd til ugressfritt ett så er det mulig, men krever nøye inspeksjon av rotklump. Grav opp planten og finrens røttene (fjern all jord og røtter som ikke tilhører planten). Om du er usikker på at all skvallerkål er borte så kan du sette planten i karantene i en mnd eller to, så du får se om det dukker opp små skvallerkålblader. Pass på at planten ikke blir stående lenge enn høyst nødvendig med nakne røtter, (de tørker ut) og beskjær bladverket på planten og vann godt i en periode etterpå, så skal flyttingen gå bra.

Ellers:
* Dersom du luker skvallerkål, ikke legg plantene i kaldkomposten. Bladene er ok, men blomsterstand kan utvikle frø, og selv den minste rotbit som følger med planten vil kunne overleve, og vips så er hele den fine komposten infisert av skvallerkål… varmkomposten er ok, der dør røttene.

* Skvallerkål formerer seg via røttene, en plante sender ut røtter til sidene, og så skyter det blader opp fra røttene. Dermed kan skvallerkålen lett rømme fra blomsterbedd og ut i plen og så over i neste blomsterbedd, eller fra naboen og over til deg.

* Skvallerkål sprer seg også med frø, har du den først i hagen, men ikke orker luke, så sørg i det minste for at den ikke får spre seg videre, fjern blomsterstandene og oppmuntre naboen til å gjøre det samme.

* Skvallerkål er fin og grønn, og kan godt aksepteres som (høy) bunndekker. Den kalles ugress fordi den er ekstremt villig, ikke fordi den er stygg. Men pass på da, det er jo kjekt å kunne ha andre planter i hagen også ;)

Diverse

21 Kommentarer
tovepia

31 mai 10

Takk for gode tips! Du er en champion;) Imorgen begyner Grønn glede på TV..gleder meg;)

hilde

31 mai 10

Skvallerkål er fiende nr 1 i min hage!!!!!!!!! Jeg drar opp alle blader jeg ser, men jeg klarer ikke å gjøre det fort nok… Jeg tar en runde hver helg,og da blir det en stor kurv… Egentlig er det litt deilig følelse å røske de opp!Litt avreagering for uka som er over liksom… Jeg har leirjord nok tilå produsere keramikk, så jeg har ikke så mange andre løsninger… Noen sier den er gd i salaten, men jeg vet nå ikke helt jeg!
Hilde

[...] This post was mentioned on Twitter by Aud Odegard, Anne. Anne said: Skvallerkålen, manges hatugress nr1. Hvordan bli kvitt: http://ow.ly/1S8qE [...]

Heidi

31 mai 10

Huff, skvallerkål! Jeg har nesten et halvt mål med skråning full av skvaller og blir helt motløs… Lurer på, er den sterkt blandede roundup’en i handelen?

Anne

31 mai 10

Huff…, nesten så jeg kjenner med selv igjen i den beskrivelsen jeg Anne, Skvallerkål…

Hilde

31 mai 10

Jeg har fått skvallerkål på full fart inn over grensa fra naboen, veldig leit, for det fantes ikke i hagen fra før. Flott og informativt innlegg, og takk for gode forslag til bekjempelse. Nå skal jeg gå løs det :)

Kathrine

31 mai 10

Denne har jeg gitt opp, orker ikke, planter tett og luker. Nå liker jo jeg å luke da, kanskje det hjelper litt den tanken også.
Men dette er en spennende plante. Den ble innført som matplante da det var hungersnød i landet. Næringsrik og gode røtter, og bladene kan en bruke i bl.annet Pesto i stedet for basilikum, tomater, løpstikke osv.
Mitt ugress nr.1 er nok vindelen fra naboen, så nå er jeg venn med skvalderen:)
Fint innlegg.

:-)

Anita

31 mai 10

Jeg må si meg enig med Kathrine her…jeg har gitt opp skvalderkålen jeg også…eller for å si det på en annen måte: jeg har rett og slett godtatt at den bor i hagen min…

Fine råd du kommer med Anne, men jeg har enda ikke hørt om en eneste som har klart å få bukt med skvalderkål, etter at de først har fått det i hagen sin.

Jeg har tro på at du kan klare å få bukt med det i et år og to…men, mer enn det…nei. Det vil komme snikende tilbake.
Om du dekker til et bed med duk, helt lystett, så vil likevel røttene krype maaaange meter i f.eks. plenen over i neste bed, og belive me, da med en livskraft som er helt enorm…

Jeg tror har du først fått den i hagen, ja da er den kommet for å bo der!

Min beste erfaring med å begrense skvalderkålet i bedene er rett og slett og luke..ofte…Men du kan drømme om å bli kvitt det helt…

Kari

1 juni 10

Takk for godt innlegg igjen, Anne :-)

Jeg jobber mot min i år, og jeg sprøyter… Den har infisert hele hagen og dekker fullstendig en del store arealer. Den er inni hekken, innimellom blomster – overalt. Så for å i det hele tatt komme til «luke» og «klippe» biten må jeg få unna det verste. Men det er aldeles vondt å sprøyte.

Dekke bar ikke et alternativ, da det med så store mengder vil koste veldig mye. Og dyra tumler jo rundt der ute og ville fort lagd hull i duk etc.

Et annet tips jeg har hørt er å klippe med gressklipper helt nedtil jorda (på laveste trinn). I realitet slik at løvverket blir borte. Dette krever at man har relativt jevne flater, og ikke bratter slik som her.

Jeg vet om folk som har hatt den i busker etc, som har beskåret buskene så de blir så smale at de kommer til helt inntil stammene med klipperen. Og så har de klippet og klippet hele året. Dette har også fjernet den i lengden.

Vel – vi får se hvordan det går i lengden. Litt må man nok bare tåle. Men at hele hagen er skvallerkål, nei det blir for trist.

[...] Skvallerkål – hvordan bli kvitt [...]

Anne

1 juni 10

Kari, ja, det med å klippe (lavt) blir som begrensning, å nappe. Jeg har altså ikke hørt om noen som lykkes med å bli kvitt på den måten, men det holdes i sjakk. Men om du kjenner noen som ble helt kvitt, så er jo det en fin erfaring å høre om, takk for det :)

Jeg missunner deg ikke Kari, men vil nok ha holdt dyrene inne en par dager og plukket frem rounduppen… Nå er jeg jo farget av å være datter til en pragmatisk bonde, men gjennomtenkt gift kan forsvares, synes jeg. Iallefall så du får noen frie parti.

Anita, det var da veldig pessimistisk ;) Men jeg skjønner jo hva du sier. Jeg tror det avhenger mye av jordtype og hvor grundig man er. Problemet er jo om man har frø i bakken, itillegg til røtter, da er det ikke en engangsprosess uansett hvor grundig man er med luking eller sprøyd. At røttene kryper kan hindres med rotbarierer (grunnmurspapp i grensen mot nabo feks), men lett er det ikke nei.

Kathrine. Har sett litt vindel her på tomta, men den har tydligvis ikke lyst til å etablere seg, noe jeg er veldig glad for… den lukes fort opp når jeg ser den iallefall..

Hilde, om du får den krypende over fra nabo, så kan du vurdere å grave ned en barriere langs grensa. Grunnmurspapp (tykk boblete plast) fungerer godt, men den må langt ned)

Hilde, jeg veit ikke. Du får jo konsentrat og utblandet, bland sterkere enn det som står på pakken for bruk på skvallerkål. Kan ikke råde på akkurat utblanding, lenge siden sist jeg blandet roundup.

Hilde, ja, det blir litt trøstesløst når man må luke hver uke, uten at det blir vekk, men flott innstilling da!

Tovepia, jupp, det gjør det :) Jeg er spent… Jeg skulle gjerne hatt flere hagevandringsprogram og mindre slike magasinprogram, men, men, man kan jo ikke få alt her i verden ;)

Ninni

1 juni 10

Superflott innlegg! Jeg har brukt Roundupkonsentrat og blandet sterkt, men skvallerkålen bukker ikke under av den grunn. Jeg har også brukket stenglene og dryppet rent konsentrat med pipette i snittet, men heller ikke dette hjalp. Skvallerkål er utrolig seiglivet! Nå napper jeg av bladene når de viser seg, håper det holder bestanden i sjakk og kanskje forminsker den på sikt.

Anne

1 juni 10

Hm, snedig Ninni. Jeg har sprøytet skvallekål med suksess.
Men det er viktig å sprøyte når planten er i vekst (ikke for sent på sommer/høst), og helst ikke i en tørkeperiode (nettopp fordi planten må være i vekst.) Også må bladene sitte på en uke før de fjernes da naturligvis.Og så kan det hende man sprøyter en bladrosett, som har utløpere til 50 andre bladrosetter.. dermed kan det være at den ikke får nok gift.

tulik

2 juni 10

Hmmmmmmm, skjøner eg er heldig som ikkje har denne «gjesten» i min hage…. Kan berre sei at eg føler med dykk som har dette besøket og lukke til med bekjempelse !!

Beate

2 juni 10

Har nettopp kommet hjem etter hyggelig kollegatreff etter jobb. Med nyttevekstentusiast Astrid i spissen plukket vi skvallerkål, brennesle og karvekål og laget mat av uhumskhetene. Må særlig framheve suppa av skvallerkål, buljong og en liten fløteskvett. Forbausende god! «If you cant beat them, join them».

Hei! Fann innlegget via Blogpuls, og eg måtte berre innom. Har brukt dagen til blant anna bekjempelse av dette koselege ugraset… Har hatt det i elleve år… Men når eg er flink å luke, blir det borte i periodar.

Ynskjer deg ein flott hagesesong, skal kome innom deg igjen seinare! Takk for så mange gode råd!

Klem frå Elin :)

Anne

3 juni 10

Tullik, du har vel noe annet å plages med tenker jeg, pleier å være noe i en hage, som ikke er helt sammarbeidsvillig. Egen vilje…

Hehe, joda Beate, men jeg er altså ikke så grønn… haha. Her skal den nok få dø en stille død uten å bli brukt til noe gitt…

Elin. Hyggelig at du har glede av bloggen, kjempehyggelig :D

dorine

4 juni 10

If you can’t beat it … eat it! :D

Anders

13 oktober 10

Har lest skvallerkålsiden din med stor interesse. Jeg har sloss mot utysket i 12 år, men først nå i sommer har vi vunnet. Ett mål tomt (gammel, fin eplehage) var fullstendig overvokst med skvallerkål og brennesle efter tiår med forsømt hagearbeid av den forrige eieren.

De første årene prøvde vi alt mulig rart, mye også av det som er nevnt i tråden over. Hjalp dessverre lite – eller ingenting.

Det som ble vår redning var – følg med! – å legge fiberduk over det hele og fylle på med frisk matjord over og så på ny plen eller hva man nå måtte ønske.

Nå er absolutt hele bruket dekket med tykk fiberduk under plen, gårsplass, bed og barksoner. No more skvallerkål her!

Viktig at fiberduken er tykk nok, klasse 2 eller tykkere. Kjøp i 2 meters ruller på f.eks. steder som selger belegningsstein. Et slikt beist av en rull er svær og tung og koster mellom to og tre tusen kroner. Styr unna den tynne, sorte typen de selger i små lekeruller på hagesentrene!

Pass på at overgangene er dekket med 50 cm overlapp. Pass også på å tett godt langs trestammer og busker. Her er det dessuten viktig å følge godt med og å luke det som sniker seg opp de neste par årene.

20 cm jord over er fint for ny plen. Vi har kjørt på ca. fem lastebillass med matjord, to lass med singel og ett med bark. Ikke nødvendigvis en billig hobby dette her ;-)

Mht roundup (glyfosat) så bruker jeg det litt i kritiske randsoner. Det som nytter er å få tak i en liten brusflaske med ‘rød saft’ fra en bonde. Disse får kjøpt ‘the real thing’, noe vi andre ikke får. Min bonde sa at halvliteren kan blandes ut med 20 liter vann og likevel være en sann killer! Han brukte forresten 3 dl konsentrat pr. mål ute på åkeren, så dette er sterke saker!

Slik; da har jeg delt av min lærdom – ervervet gjennom mange års blodslit. Men i sommer var det endelig en sann fryd å gå ut i hagen!

Mvh
Anders :-)

Anne

14 oktober 10

Hei Anders, tusen takk for fin lang kommentar! Supert at du deler erfaringen din på denne måten. Å dekke med duk og så legge jord over er et spennende alternativ jeg ikke har tenkt over.

Roundup ja, det er viktig å bruke den sterk nok og til rett tid på året. (Men jeg må nesten påpeke at slik roundup som bonden har ikke er lov å bruke i hager av amatører, man må ha sprøytesertifikat)

Lokki

2 mai 11

Takk takk og atter takk for finfin informasjon… det ser ut som om jeg har litt arbeid å gjøre….
Ha fine vårdager Anne :))
Varm klem fra Lokki

Legg inn en kommentar:


Navn (synlig for alle)(required)


E-post (kun synlig for bloggeier *)


Nettadresse (dersom du har)



* E-postadresse vil ikke bli vist, og ikke gjort tilgjengelig for andre.
- Jeg besvarer alle spørsmål i det kommentarfeltet de stilles.
- Vil du ha et bilde av deg ved kommentaren? Skaff deg en Gravatar. Les mer om Gravatar her

You may leave comments in english and Ill answer in english. Your email address will not be shown.