Keiserkåpe-sommerfuglen i vintage utgave
Hver gang det dukker opp noe nytt i hagen så blir jeg sprettglad. Det er som en lykkepille når en plante blomstrer for første gang, eller jeg finner noe som har sådd seg selv, og jeg blir minst like glad over besøk av fugler og sommerfugler jeg aldri har sett før.
Dere skulle ha sett meg når jeg for første gang så keiserkåpen for noen dager siden. Veldig glad, og krabbet rundt på knær og tær for å få fanget skjønnheten. Eller, kan man kalle henne en skjønnhet? Den ser litt sliten ut stakkars, livet har vært langt og tøft for henne.
Keiserkåpe, Argynnis paphia, er ca 5-6,5 cm, ganske stor med andre ord. Den lever hele sitt liv i samme region. Eggene legges i barksprekker, og larvene overvintrer der. På våren slipper larvene seg ned på bakken og finner frem til fioler, som de spiser på frem til de er store nok til å forpuppe seg i juni og så leve noen hektiske måneder. Akkurat dette med å legge eggene i barken og ikke på vertsplanten er forresten noe uvanlig.
Keiserkåpen ligner mye på de andre perlemorvinge sommerfuglene, men skilles fra disse ved å se på undersiden av vingene. Les mer om dette mm hos Naturhistorisk museum.














13 september 10
JA! Slik har jeg det også. Jeg blir sprettglad når noe nytt dukker opp i hagen :-) Og når jeg leser at andre blir sprettglad :-D. Det blir dagens glad-ord, tror jeg nok.
Og så var det en nyyydelig keiserkåpe.
Ha en kjempefin dag, Anne!