Jeg, en plantemisshandler…
Det er ikke til å unngå, til tross for alle mulige gode intensjoner så hender det at planter lider i mitt hjem.
Og når jeg oppdager at de har blitt vanskjøtt så får jeg enormt dårlig samvittighet…
Bildet viser en hippeastrum (Ridderstjerne, feilaktig kaldt Amaryllis) som har levd innpakket i to-tre uker. Heldigvis sto den på et kaldt rom så den utviklet seg sakte. Men det var absolutt ikke god plass i pakken så den måtte jo krype dit det var plass, med en temmelig krølla fasong som resultat.
Pakken skulle egentlig vært gitt bort, og ble funnet i en ryddesjau. Mannen pakket ut og ropte på sin kone, som da altså fikk grusomt dårlig samvittighet…
Blomsten og den lengst komne knoppen er nå klippet av, stilkene var så deformert at de verken kunne holde blomst eller trekke vann. Blomsten står på hedersplass på stuen og er riktig så praktfull, knoppen står i en liten vase, men den tror jeg ikke jeg får til å drive. Planten med den siste knoppen står i vinduet og drikker sol og blomstrer forhåpentligvis om en par uker.
Mange tror at erfarne hagefolk lykkes med alt: At vi aldri har visne planter bak stuegardiner, at vi har full spireprosent på alt, at vi ikke har ugress og at vi kun kjøper planter som passer der de skal stå. Min erfaring er at dette slettes ikke stemmer. Og godt er vel det? Dersom man skal drive med hage så får man det mye kjekkere om man skrur av litt på perfeksjonskravene. Fryd deg heller over det du lykkes med fremfor å irritere deg over det som gikk skeis eller tro at du er en dårlig hager når du bommer.
- Men unngå å torturere vennene dine da ;)











18 januar 11
Hehe! Sånn er det bare med den saken!! Ha en fin dag:) Nå har jeg sittet altfor lenge for å titte i nye hageblogger. Blir av i ryggen og hodet:)Så nå skal jeg rett og slett gå ut av stolen og ut i tåkelagt solskinn:)