Herdighetssoner – et viktig verktøy for å velge planter for din hage

Så lenge det har funnes prydhager så har hageeierene traktet etter nye planter, planter fra fremmede steder med et annet klima. Og annet klima betyr at plantene har utviklet egenskaper og krav for akkurat den vokseplass. En tropeplante trives rett og slett ikke på en fjelltopp, det er ikke det livet den har blitt skapt for. Og for å få vite hva som kan funke og ikke i hagen så kan du sjekke herdighetsoner.

Det finnes klematis for alle klimasoner, helt fra H1 til H8!

Så hva er herdighetssoner?
Norge er jo et land med nokså store forskjeller i klima, og man har derfor delt landet inn i ulike herdighetssoner basert på hvor lett det er for en plante å overleve i hagen. H1 er de mildeste delene av landet, mens H8 er de delene av landet med tøffest klima. Dersom du har en hage i H4 så skal i teorien alle planter fra H4 til H8 greie seg hos deg, mens plantene i H1 til H3 mest sannsynlig vil stryke med om vinteren.

BoGrønt har lagt ut et godt Herdighetssonekart.

Soneinndelingen er gjort basert på blant annet vintertemperatur, om det er snødekke og hvor lang vekstsesongen er.
Vær oppmerksom på at sonekartet er et grovt anslag, din hage kan ha bedre eller dårligere herdighet enn kartet anviser. Og du kan faktisk ha flere ulike klimasoner i samme hage! Inntil husveggen hvor det er lunt og hvor grunnmuren magasinerer noe varme er det bedre forhold enn ute på den åpne plenen. Du kan selv endre din klimasone ved å plante hekker eller trær som bremser vinden så vil det bedre ditt lokalklima, det samme om du plasserer ut store stener nær plantene.

Jaha, jeg bor i H-ettelleranna, hva så?
Når du veit hvilken herdighetssone du tilhører så kan du bruke dette for å velge planter som vil trives hos deg.
Har du en H3 hage så kan du regne med at en H3 merket plante kan greie seg i hagen din om du ellers har de forhold den ber om (som feks drenert jord). Det er naturligvis ingen garanti, men det er en god pekepinn. En H4 plante vil være et enda sikrere valg, og for en hekk så kan det være lurt å gå en sone opp for å være helt sikker på at kjempeinvesteringen ikke slår feil når det plutselig kommer en ekstra tøff vinter.
Du kan også velge å prøve noe som er merket med en lavere herdighetssone, men da må du altså være forberedt på at det kanskje ikke går så bra.

Herdighet på planter kan faktisk også variere. I teorien har en plante som har bodd i norge en par generasjoner bedre herdighet enn en fra sydligere strøk. Det gjør også noe forskjell hvordan planten har hadde det i oppveksten, en plante som har vokst opp utendørs i Nord-Norge har vent seg til tøffere vilkår en en som har levd sine første år i Spania.

Hvor finne ut hvilken herdighet plantene har:
De fleste norskproduserte oppslagsverk om planter oppgir herdighetssoner. Du kan også bruke svenske publikasjoner da de har ca like herdighetssoner som oss. Eller du kan finne informasjon om plantens herdighet på nettet:
- Dragland planteskole har spesialisert seg på planter for H5-H8, der kan du søke basert på herdighetsgrad.
- Planteguiden (NRK) har også mulighet for å søke på herdighetsgrad.
Begge stedene trenger du kun fylle ut det ene søkefeltet, og vips får du opp lange fine lister med planteforslag for din sone.

Sverdiris og løyntnantshjerte, begge H8

Der hvor ingen kunne tru at nokon kunne hage:
Det er faktisk ganske mange planter som kan greie seg selv i tøft klima. Her er noen eksempel som takler H8. Helt vanlige blomster som også vi i milde strøk planter.
* Alpeklematis
* Ungarnsyrin
* Løytnantshjerte
* Akeleiefrøstjerne
* Rose ‘Polstjärnan’

Spørsmål?
Håper dette er oppklarende for de av dere som ikke allerede kjente til herdighetssonene. Og om du lurer på noe, eller synes jeg ikke har vært presis nok eller om du synes jeg har skrevet noe feil så bruk kommentarfeltet!