Blodbøk, og annen bøk

Rart hvordan noen planter blir vanlige i visse regioner. Det har naturligvis sammenheng med klima, men viktigst er nok utvalg på gartneri og smitteefekt (man ser andre har et fint tre, og blir inspirert). Ørsta, Volda og distriktene rundt har feks en sterk tilstedeværelse av digre blodbøk. I villahager og på gårdstun står disse majestetene, med sin vakre dype rødfarge.

Bøk er et morsomt tre for den lager selv en hel rekke ulike varianter. Oppigjennom har de beste av disse formene blitt tatt vare på og kultivert opp, og dermed så har vi bøk som har blader som er mørkerøde, gule, hvitvariegert, rødvariegert, flikete, runde osv. Vokseform varierer også, du finner søyleform, rund og hengende, samt ulike høyder . .

Herdighet på bøk er noe ulik på ulike navnsorter, men de fleste er merket H4. Vanlig bøk kan tåle H5 ved kyst.

Bøk med mørkerøde blader kalles blodbøk, og det finnes flere ulike navnsorter i handel. De nye skuddene på blodbøk er lyserøde. Dersom bladene får rikelig med sol så blir de mørke røde, nesten mot sort, om de står i skyggen så blir de grønnere. Vanlig blodbøk blir høyt vokser relativt raskt, og danner en tett krone som slipper lite lys gjennom så det er vel ikke egentlig et godt valg for små villahager. (Treet på bildet er 80 år om jeg husker rett).

Andre trær med mørkerøde blader:
Blodlønn, diverse japanske lønn, blodbjørk, blodhassel, blodpil, rød hengebøk, prydeple,
Tips i kommentarfelt: Blodplomme, rød vrihassel, rødt hjertetre,

Kilde: Trær i Norge og Europa