Kirsebærbladet hagtorn (crataegus prunifolia)

Jeg digger trær, synes alle hager burde ha flere trær rett og slett. Små hager kan ha søyletrær eller lave trær med luftig krone, og er det vanlig størrelse på hagen så kan de fleste tåle et 4-5 meter høyt tre, (og litt skygge er da vel ikke noe problem!) Men jeg har ikke sånn veldig greie på trær egentlig, så i det siste har jeg forsøkt å følge bedre med på trær, både for å bli generelt lurere, og for å finne ut hva jeg vil ha i egen hage. (hvor jeg jo måtte kappe ned noen av de store).

Et av de trærne som virkelig har fascinert meg i høst er crataegus prunifolia. Det er et tre i hagtornslekten, og navnet, prunifolia, har det fordi bladene ser ut som kirsebærblader. Treet på bildene her står i botanisk hage, og er helt vidunderlig både i bladverk og i vokseform, jeg liker nemlig at det er så skakt og usymetrisk.  Det flotteste er dog den enorme mengden med røde bær den har produsert, som sammen med det flammende gul-røde bladverket gjør at hele treet lyser opp!

I følge «Trær i Norge og Europa» så kan treet bli fire til seks meter høyt, med en herdighet til H2. Akkurat det siste er jeg litt overrasket over, men det er kanskje H2 nede i Botanisk hage? (Eller så kan det jo være at herdigheten er satt for strengt). Samme bok hevder forøvrig at den får en rundt kompakt krone. …. (planter er sjeldent interessert i å gjøre som bøker sier de skal…)

Og dere. Tusen hjertelig takk til alle for entusiastiske og hyggelige tilbakemeldinger på oppussingen! Det meste av overskuddet mitt går med på det for tiden, men det er morro! I helgen måtte jeg tegne om på snirkelbeddet, fjellet lå litt anderledes enn vi hadde regna med. Men sånn hører med og er egentlig bare morro.

Og du, har du husket å stemme frem din favoritt for Herr Herlige Høst? Masse tips for høsthagen der :)