Det er få ting som bringer meg mer hverdagsglede på vinteren enn små spirer. Og når man så kan bruke denne voksegleden til matglede, (som nytes mens man ser ut på fuglene i det vakre vinterlandskapet), så blir det vel knapt bedre?
Dagens salat er altså hjemmedyrket, på planterommet under lyssoffrør. Mengden er jo ikke allverdens, men det er resultatet av en tynning jeg gjorde i salaten jeg sådde for en uke siden. Nå skal de resterende plantene få stå en drøy uke til, og så har jeg herlig mikrosalat.
Det er superenkelt å dyrke litt salat og urter på vinteren, og du kan gjøre det på tre måter: Spirer (dyrker gjerne uten jord og du plukker de i dette stadiet eller før), mikrosalat (plantene er ca fem cm høye), og vanlig fullvoksen salat. Jo mindre plantene er, jo mer smak får de, spesielt gjelder dette smaksrike arter som ruccola og basilikum.
moms!
Akkurat nå er jeg dypt inne i en frøkatalogperiode, jeg blar og klikker og leter og tenker. Det handles ikke så mye faktisk, det er litt begrenset kapasitet for såing og frøboksen er allerede de proppfull, men jeg koser meg med bildene og legger planer for alle de tomme bedene. Nettopp derfor ble jeg utrolig glad når denne boken ramlet ned i postkassen, for for en inspirasjon!
Hageselskapets staudebok er skrevet av Tommy Tønsberg og ble utgitt i 2009 på Cappelen Damm. Den er på 224 sider i det hendige formatet som Cappelen Damm nå utgir alle egenproduserte hagebøker i, (22 x 23 cm). Boken rommer noen innledende kapitler om hva stauder er og hvordan de stelles, plantes og formeres mm, men dette er nokså overfladisk. For Hageselkapets staudebok er først og fremst et oppslagsverk. 270 stauder presenteres med bilde og konsis men dekkende beskrivelse av plantens utseende, voksekrav, herdighet og formering. Lettfattelig skrevet slik at det er tilgjengelig for alle, ren og ryddig layout.
Bilder er viktig i en hagebok, og halve boken består faktisk av bilder. Det følger et fotografi med absolutt alle omtalte stauder, og bildene er både informative og inspirerende. Forfatter/redaktør har valgt å fokusere mest på selve blomstringen, kun i noen få tilfeller er planten fotografert i sin helhet. Dette kan være en svakhet, men det er et forståelig valg ettersom det er blomsten de fleste er nysgjerrig på.
Dette er den første i en serie hagebøker skrevet av Tommy Tønsberg. I fjor kom Sommerblomster (les anmeldelse), og nå om noen få uker kommer Løker og knoller (anmeldelse kommer). Løker og knoller er forøvrig premie i februarkonkurransen, så kom tilbake på onsdag og bli med!
Frem til nå har min favorittkilde for staude-sjekking vært «Stauder» av Knut Langeland. Knuts bok er større og har mer/bredere fakta inkludert bakgrunnshistorie for stauden noe jeg synes kan være spennende. Men den er ikke like godt illustrert som Hageselskapets staudebok, og av og til er det heller ikke så relevant å vite om indianere brukte stauden som urtemedisin eller ikke ;) Jeg vil tro at jeg fortsetter å gå til Langelands bok om jeg vil lære om plantefamilier, men for inspirasjon og om jeg lurer på dyrkning av en konkret plante så vil nok Tønsbergs staudebok bli foretrukken.
Løp og kjøp!
Om Hageselskapets staudebok anbefales? Ja så absolutt! Boken passer godt for de fleste hageeiere som ønsker seg en inspirasjonskilde og et rett-på-sak oppslagsverk. Min må-ha liste økte dramatisk bare etter fem minutters blaing, hagebøker er nemlig like skummelt som hageblogger sånn sett…
Jeg har fått boken som anmeldereksemplar av forlaget
Lei av vinter? Lei av hvite hage, brune stammer og grå himmel? Lengter du etter farger?
Velkommen til fargefest!
Oppdatert: Konkurransen er nå lyst ut, klikk her og bli med!
På onsdag sparker jeg i gang den største konkurransen jeg har hatt her på Moseplassen: X-faktor blomsterutgaven 2012! Hele åtte innledende konkurranser, en fantastisk fagjurye , en stor finale og flotte premier. yey!
Gjennom denne konkurransen kan blomstene få vise frem sine talent og slåss om en plass plass i solen. Hvem har det lille ekstra? Hvilken kandidat lar du deg sjarmere av? (mer…)
Trend er ikke så viktig for planter, de finnes jo men beveger seg saaakte, men når det gjelder møbler og assesoar så er trender mer aktuelt. Og angående trend: Jeg fan av personlig stil, jeg synes folk skal møblere hjemmet sitt etter sin egen smak og hjerte, men det et er interessant å følge med og se hvordan smak forandrer seg over tid, og ikke minst hvilken produkter vi kan forvente å se i butikkene fremover.
Jeg var på Gave og Interørmessa i går på jakt etter nyheter for hagemiljøet, det var naturligvis mange ulike stiler representert, men for krukker så vil jeg si det var en veldig klar trend som skilte seg ut; det røffe/rustikke. Akkurat det passer meg helt ypperlig, og i dag viser jeg frem de fineste krukkene jeg kom over.
PS: Jeg oppgir hvor jeg har funnet ting, men ingen av disse forhandlerene handler direkte med privatkunder.
Trevirke:
De to krukkene til venstre er nok ment som interiørdekor, ikke spesielt praktiske for å sette planter i som de er, men jeg tar den med her fordi jeg mener dette er en viktig retning for trendbildet for de som møblerer balkonger og terrasser. Om man setter en vakker grønn bladplante (feks bregne eller noe med akkeleiefrøstjerneaktige blader) i en krukke og så setter den oppi den lave trekrukken så har man jo rett og slett et smykke.
For meg var dette den mest inspirerende krukken på hele messa, men dessverre så var jeg så sliten da at jeg ikke fikk med meg hvem som fører krukken (blir glad for tips!)


At jeg liker naturmaterialer er vel ingen nyhet, og disse to krukkene havnet begge på min liste over geniale ideer. Den første er en serie pinner som er surret i hverandre og kler en komposittkrukke, den andre er barkbiter som er stiftet på en metallkrukke. Begge ideene kan man vel få til hjemme vil jeg tro, mulige prosjekt om det blir en lang vinter?
Krukken til venstre er fotografert hos Edelweiss, den til høyre fant jeg hos Columbi.
.
Kompositt med mønster:



Støpte komposittkrukker kom på markedet for en par år siden, og har nok kommet for å bli. Krukkene lages ved at en støp helles i former, litt varierende med hva støpen består av, men i utgangspunktet så tåler disse krukkene frost (om de tåler å stå ute om vinteren med planter avhenger av fasongen og hvordan du planter i de, et fullt trykk fra ekspanderende rotklump tåler ingen krukker). Krukkene veier lite og som dere ser så egner dette materialet seg godt til å støpe både ulike fasonger og med tekstur. Alle krukkene jeg viser her kommer fra Edelweiss AS.
.
Metall:
Det jeg virkelig har ventet på en par år nå er store og sjarmerende krukker i mørkt metall. Det har vært mye galvanisert sink, men det er ikke for meg, jeg vi ha de mørke og med patina. Nå er jo hele rufselooken som sagt ganske inn for tiden og disse krukkene blir midt i blinken i det trendbildet. Slike krukker som du ser på bildet synes jeg er ekstra fine i en litt overvokst setting hvor det ser ut som om de har stått der i årevis, krukkene gir en alder og verdighet til miljøet.
Krukkene kommer fra FloraDekor.
Metall er nå forresten på vei inn på møbelfronten også, mer om det til uken!
God helg! :) Min skal tilbringes i sofaen, en dag på møbelmesse betyr noen dager med restitusjon og pleie, men det var det verdt :)
Fugl i hagen din? Tell de denne helgen! Overraskende morro å observere og notere ned, og så blir det til flott og nyttig data. Les mer om hagefugltelling hos Fuglevennen
Her på Moseplassen kan det vel bli lettvint å telle i år etter at terroristen Edvardt slo til, men jeg telte masse fugl før i dag jeg, på Interiør og gavemessa hvor jeg var sammen med Anette (Anetteshus). – Fant fine hageting der også, kommer blogginnlegg.
PS: Har du sett oversikten jeg har laget over fugl i hagen her? Kan brukes for å identifisere ukjente gjester :)
I forrige uke fortalte jeg jo stolt om den fine nye gjesten min. En søt liten Munk hadde til min store begeistring flyttet inn i hagen og var fast på foringsplassen ved stua.
Men kort var gleden, for når den lille sniken var blitt husvarm så tok han til å jage på de andre fuglene. Foringslunden var hans, bare hans! Selv trost kan han finne på å angripe, (på trygg avstand rett nok for trosten er jo mildt sagt i en annen vektklasse). Trosten overser den, men det er grenser for hvor mye pes de mindre fuglene gidder å finne seg i. Heldigvis har jeg en foringsplass til (ved kjøkkenet på andre siden av huset) så de fleste av de faste flyttet seg over dit. Det gikk bra en par dager, helt til Edvardt invaderte også den delen av hagen. En foringsplass er ikke nok, nei hele hagen er hans!
Edvardt er jo søt, men jeg synes det er litt stusselig med en enkelt fugl fordelt på to foringsplasser… Så finnes det en adferdsterapaut der ute, som kan komme hit og stramme opp monsteret? Mitt ordinære fuglepoliti seksjon Gråtrosten er nemlig ikke interessert i oppdraget, uansett hvor irriterende de synes jyplingen Edvardt er.
Hei!
13-15 april er det hagemesse på Norges Varemesse (dvs utenfor Oslo). Forrige onsdag hadde jeg møte med prosjektleder Marit Sagen hvor vi snakket litt om messa og innhold i messa og hagebloggere på messa. Marit er en meget engasjert dame og det var veldig spennende å høre hvordan hun jobber for å få en best mulig hageopplevelse for de besøkende. De er virkelig opptatt av å forbedre messen som de senere årene har blitt grønnere med mer planter, visningshager og inspirasjon, og i år blir faktisk også større areal.
I desember luftet jeg muligheten for å ha et hagebloggertreff under messen, og fikk mye god respons på det så den planen ruller vi nå videre med. For å holde all diskusjon på en plass så sender jeg dere over på Hageblogger.no
Klikk her for å komme til innlegget om hagebloggtreffet på Hagemessen
Jeg håper å se deg! Og husk å delta i kommentarfeltet der borte med dine ønsker. Hva skal treffet bestå av, og skal vi ha stand på messa?
Kornblomst, Centaurea cyanus, er en utrolig hyggelig og romantisk deltager i blomsterbedet. Ettårig plante som kan sås direkte ut på våren og som blomstrer en til to måneder sommer- sensommer. Vakker i bed og helt super i bukett, og kronbladene kan sågar brukes som pynt på kaker.
Kornblomst er en sydeuropeisk markblomst, navnet sitt har den fått fordi den stortrivdes i kornåkre hvor den naturligvis ble ansett som et ugress. Mye brukt i hager for pryd, og også for urtemedisin og som matdekor (inkludert å farge vodka blå).
Slik sår og steller jeg:
Når frostfaren er over så sår jeg kornblomsten direkte i bed eller krukker, (for de som ikke har såerfaring så kommer det en forklaring på direktesåing til våren). Den trives best i sol og godt drenert jord, og krever lite stell. Kornblomsten er finest når de står mange sammen, og de høye sortene bør ha andre planter eller pinner rundt til å støtte seg opp ettersom de ikke er så flink til å stå oppreist.
Utgangspunktet for kornblomsten var en 60 cm høy blå blomst. Så har gartnerene over noen hundre år jobbet med saken og nå får du kornblomster i ulike farger, former og høyder. Jeg har funnet frem 12 flotte varianter av Centaurea cyanus:
- Den lilla på første bildet er ‘Black Ball’, en «må-ha» for meg. Hvilken kornblomst-sort er din favoritt?
Synes du dette var en interessant måte å få presentert alternativ til hagen på? Jeg vurderer å lage en serie slike frøtips om dere liker det.

Ikke nok med at det regner. Sleipe Anne har lagt en stein på brødskiva mi! *grmpf*
Noen dagers filming av foringsplassen jeg ser fra sofakroken :)
Heldige meg!
For en uke siden skrev jeg om frømagasinet til Nelson hvor det er et intervju med meg. I forbindelse med det utgivelsen av magasinet fikk jeg dele ut hundre pakker frø, og nå er vinnerne trekt (ved hjelp av random.org)
Her er de heldige ti som hver får ti valgfrie poser frø:
- Inger Marie, Hagerommet
- Mariann, Mallemors hus og hage
- Maria, Et hageprosjekt
- Marit, Marits hagedagbok
- Anne, Garden & Angels
- Anne, Annes hule
- Anneli, Øvre Hebekk veterinærkontor
- Eva
- Eva Einshøj
- Lill Kaja Ochremenko
Gratulerer alle sammen, håper dere får masse glede av frøene.
Det fine for meg med konkurransen var at jeg fikk høre fra mange lesere jeg ikke visste om. Kjempekoselig å «se» dere, og hjertelig takk for alle de koselige kommentarene som kom inn, det varmer! :)
Kjempeverbena har små klaser av lilla blomster på laaange stilker. Den er grasiøs og nett og gjør seg så absolutt best i store klynger hvor de lilla blomstene danner en gjennomsiktig sky. Meget vanlig i engelske hager, har de senere årene fått økt popularitet i Norge og er nå å få også som (dyre) planter på våren. Men ettersom du trenger mange for å få trøkk på de så er dette en av de du burde vurdere å så fremfor å kjøpe.
Knut (Knuts hage) har et flott blogginnlegg om Kjempeverbena, der ser du godt hvordan hele planten ser ut.
Jeg har aldri sådd kjempeverbena, Verbena bonariensis før, men i år skal jeg prøve meg. Egentlig så er jeg ikke noen kjempefan av kjempeverbena, den er fin, men ikke fantastisk i mine øyne, jeg er mer hekta på dens fetter Verbena hastata (som jeg skal så senere i år). Men jeg veit det er populær byttegodis og ettersom jeg planlegger å gjøre «litt» bytting til sommeren for å fylle bedene i hagen så er det jo smart å ha litt utvalg å bytte vekk. Dessuten så er det jo morro å prøve noe nytt og, kanskje det viser seg at jeg blir frelst på kjempeverbena når jeg får den tett på?
Når jeg skal så nye planter som jeg tror kan kreve særbehandling så gjør jeg alltid søk på hagegal.no. Er du heldig så er det gode tråder med mange ulike erfaringer, veldig lærerikt ettersom det alltid er flere veier til Rom. Her er de to mest informative trådene. Tråd1, og Tråd2. Se også Lins oppskrift.
Slik har jeg tenkt å så og drive frem:
Plantene skal få stå inne helt til det er riktig godt klima ute (det vil si tidligst 17.mai). De skal så plantes tett sammen i et bed eller en krukke. Trives best i sol.
Når så:
Jeg ser på hagegal og bloggene at det er veldig ulike erfaringer på hvor sent en kan så. Det er naturligvis klima (og innendørs oppvekstmuligheter) som spiller inn, samt forventninger til hvor tidlig den skal blomstre. Jeg sår den altså nå, mens de som bor i de beste klimasonene opplever at den blir like vakker om den spirer naturlig ute (selvsådd).
Hvor skaffe frø:
Du finner Verbena bonariensis i de fleste frøbutikker på nett, og den bør også være å finne i velassorterte hagesenter.
Sår du Kjempeverbena? Har du tips til meg og de andre leserene?