Kubehuset, et pusterom mellom trærne

Mitt hovedinteresseområde som arkitekt er boliger. Jeg synes det er yberviktig at boligene ikke bare er rom å være i og putte stæsj i, men at de i seg selv har kvaliteter som gir opplevelser. Kontakt mellom ute- og innearealene er essensielt og en viktig katalysator for slike opplevelser. God arkitektur gir oss muligheter for å oppleve dagens og årets endringer gjennom lys og lyder og skiftende farger og bevegelser. Dette handler ikke om det vi kaller vakker utsikt, det handler om å ha kontakt med omgivelsene og tiden!

Det var slike ting jeg tenkte på når jeg tidligere i høst besøkte min gamle professor Terje Moes prisbelønnede mesterverk Kubehuset. En minibolig på kun 6×6 meters grunnflate som sprenger grenser for hva en forventer av boliger. Det er mye som er spesielt med denne boligen, men ettersom dette er en hageblogg så skal jeg fokusere på den fantastiske kontakten mellom inne og ute. Det er ikke det enkleste huset å forstå ut fra bilder, og det var ikke det letteste å fotografere så fult av folk som det var, men jeg håper du henger på, og at du lar deg inspirere!

terje-moe-kubehuset terje-moe-kubehuset-2

Huset ligger på en usansynlig bratt tomt. En lang trapp svinger seg vakkert opp skråningen.

terje-moe-kubehuset-3 terje-moe-kubehuset-4

Midt mellom trærne ligger det en liten kube på 6x6x6 meter (pluss fundament). En åpen glassvegg og resten er praktiskt talt tette murvegger, dette er konseptarkitektur på sitt beste. 

Kubeuset ble bygget på 70 tallet og mye av arbeidet ble gjort av Terje Moe selv, på budgett. Det er brukt enkle konstruksjoner og rimelige materialer. Alt er uhyre gjennomtenkt, og mye har flere enn en fungsjon. Huset går over to plan, pluss en kjellerbod og en takterrasse.

terje-moe-kubehuset-glassvegg

Glassveggen og skogen

terje-moe-bolig-2 terje-moe-bolig

Glassveggen er «dobbel», med et inngangsparti og en liten minihage nede, og en gang oppe.

1. etagen har ett stort åpent rom med kjøkkenkrok, samt et lite bad og en trapp opp. 2. Etage har et åpent kontor, en gang og ett soverom (som i en periode var delt i to bittesmå soverom). En vegg består i hovedsak av glass, tvers ovenfor den finner du en helt tett vegg med taklys over og en hengende hage under.

terje-moe-hengende-hage
terje-moe-hengende-hage-2

terje-moe-hengende-hage-3

Hvordan vannes blomstene sier du? Vel, for å si det slik, det er ikke for de med høydeskrekk. Men Eva, husets grønne, forsikret meg om at hun stormtrivdes med luft under gartnerhendene mens hun balanserer på planken. Og stormtrives gjør jammen plantene også! Den hengende hagen er viktig for rommets følelse, plantene er en del av arkitekturen, ikke bare en ettertanke.

terje-moe-hengende-hage-4

Det siste bildet er tatt på kontoret som ikke har noen avgrensende vegger mot resten av rommet/huset. Et fantasisk inspirerende rom!
terje-Moe-kubehus terje-Moe-kubehus-6
Bilde til venstre viser kontoret, og trappen opp. Bilde til høyre viser soverommet.

 

terje-Moe-kubehus-4 terje-Moe-kubehus-5

Så er det tid for å gå opp på taket, og det gjøres via utvendig trapp. Takeetagen er så viktig at husets katt også måtte få sin egen dør, i døren 🙂 Kom ikke her og si at konseptuell arkitektur ikke også kan være praktisk!

terje-Moe-kubehus-3

Takterrassen er både uteplass og soverom. Den består av en tett bakvegg, en glassvegg og et tak som går over nesten halve terrassen. Under taket finner du soverommet, og ja, her sover de faktisk halve året!

kubehuset-takterrasse kubehuset-takterrasse-3 kubehuset-takterrasse-2kubehuset-terje-moe

Fra takterrassen. Deler av glassveggen har rillet glass, det gir noe skjerming mot innsyn fra nabo. Langs terrassens ytterkant er det på to sider bygget plantekasser, slik slipper man skjemmende gjerder. Martin Moe, Terjes sønn gestikulerer ivrig når han snakker om sin far og om huset han vokste opp i. Terje Moe var professor ved både AHO og NTH/NTNU og brukte ofte Kubehuset i undervisningen.

For å forstå huset er det viktig å forstå hvor lite 36 m2 grunnflate egentlig er. For det magiske med Kubehuset er at selv om det er knøttlige, så kjennes det veldig romslig og variert. Det er flere grunner til det, men den meget beviste og konsekvente måten å åpne og stenge huset mot omgivelsene er essensielt. Huset har en vindusflate, som går hele veien fra gulv til tak. Ellers er bygget praktisk talt stengt, ja om du ser bort i fra at takterrassen jo er komplett åpent alle veier. Kontrastene som oppstår skaper spenning, og fokus. Og variasjon. Variasjon i romfølelse er ikke noe de fleste av våre eneboliger kan skilte med akkurat, mens her kjennes ikke noe rom som noe annet.

Huset ble som sagt bygget av Terje Moe. Han bodde der fra huset ble bygget på 70 tallet og frem til sin død. Det er nå bebodd av Martin Moe og Eva Visby som har gjort noen forsiktige oppdateringer, men i stor grad beholdt huset som det var. En perle av et hus som var åpent under Oslo Åpne dager. Vil du lese mer om huset så har Aftenposten en liten artikkel.

terje-Moe-soverom

Hei og velkommen til Moseplassen! Her deler jeg, Anne Holter-Hovind, hagetips, inspirasjon og ikke minst hageglede. Bli med meg ut i hager og balkonger, og fyll hverdagen med sprudlende opplevelser :) Følg meg gjerne på Instagram for jevne hagedrypp.

5 KOMMENTARER

  1. For et spenende hus, både ferdig resultat, tanker bak og hele prosessen! Og for noen bokvaliteter:-) Leste også artikkelen du lenket til i Aftenposten.

    Apropos forhold mellom ute og inne: Kom til å tenke å noe jeg selv har hørt – og sett(min far var også arktekt, Gunnar Bugge, medforfatter sammen Chr. Norberg Schultz til Stav og Laft, som du kanksje hadde på pensum på arkitekthøyskolen?). Pappa hadde jo også selvfølglig tegnet mitt barndomshjem( i 1961) det ligger på en nydelig eiendom ute på Rykkkinn, 12 mål, mot gammelt kulturlandskap mot vestre Bærum. Eiendommen hadde fantstisk utsikt vestover. Likevel hadde huset mye vegg nettopp i denne retningen. Til gjengjeld var det to store vindusflater(opphold av vegg, ikke hull i veggen..) ut mot hvert hjørne. Husker min far var veldig opptatt av dette, at man også skulle skjermes/beskyttes mot det utenfor, og kanksje bevisst styres/ledes mot en ev. utsikt.. Ikke være totalt eksponertt for den hele tiden. Hadde inntrykk av at det nærmest ville vært «banalt» selv om jeg kke helt husker det var hans inntrykk…!

    Uansett, veldig interessant tema!

    Får håpe huset blir åpent for publikum igjen, da skal jeg forsøke å få det med meg 🙂

    Hilsen Annette

    • Hei Annette 🙂 Så artig at din far er Gunnar Bugge. Jeg husker navnet på boken, men husker ikke boken spesifikt, men jo, vi hadde den nok.

      Absolutt, det at man tar et bevisst valg til åpninger i huset inkluderer også det at man ikke nødvendigvis alltid åpne opp mest mulig. Dette handler mye om rommet man er i, en ubetenksom bruk av vinduer kan fjerne fokus fra rommet og «lekke» det. Og ja, store panoramavinduer mot storslått utsikt kan bli banalt, det er et ord som brukes mye innen arkitektur. Når det planlegges åpninger (altså vinduer) så er det viktig å vurdere hvordan de påvirker rommet du er i, og hva du ser ut på fra rommet, og hvordan huset oppleves utenfra (både som volum og om en kan se inn i det). Som du selv sier, ved å ikke ha tilgang til utsikten fra hele rommet så skaper man ulike soner for ulike opplevelser – jeg kaller det kontraster, at man gir ulike rom ulik identitet.

      Nå har jeg forresten brukt begrepet «rom» mye. Dette veit nok du godt Annette, men til glede for lesere uten arkitektforeldre. Når en arkitekt snakker om rom så mener vi ikke nødvendigvis rom slik folk flest, vi mener ikke værelser. Et rom er en plass med egen identitet, kanskje sone kan være et godt ord på det. Så ett værelse som feks en stue kan ha flere rom.

  2. Veldig interessant det du sier, om det at vinduer kan fjerne fokus fra rommet og «lekke» det! (ulilke måter å uttrykke mye det samme på, men gjør likevel at man fortaår det anderledes og bedre. Og om «soner» og «kontraster»! Det gir klart en enda bedre forståelse av tankegangen!

    Og fint med den klargjørringen av rom, for gjort å tenke tradisjonlet her!

    Når det gjelder forholdet til uterom/ innerom, har jeg, iom jeg bor i et gammelt hus(1902/1927), vært mest opptatt av å gjøre det hyggelig på inngangssiden av huset – rett og sett anlegge mye hage og opparbeide det veldig pent der:-))

    Ikke helt det samme, men har likevel litt med det å gjøre!

    (Forøvrig beslektet med noe jeg har lært av min far: han la inngangen til huset sitt på sydsiden! Han syntes det var så trist at innganger ofte var lagt på «baksiden, der det var skyggefullt, surt og kaldt.. Viktig å ha det koselig og pent der, fordi det gjerne er inngangssiden man oppholder seg mest, iom det er der man kommer og går hele tiden..!

    (Stav og Laft ble vel utgitt på 60-tallet..En bok om gammel norsk trearkitektur, egentlig en utgivelse i bokform av en en artikkelserie de hadde i Byggekunst. Men kanksje ikke det mest populære på pensum :-))

    Spennende tema – og kan angripes på mange måter: -)

    Mange tanker ble satt i sving her nå – takk for inspirasjonen!

    Hilsen Annette

  3. I enjoyed reading your post on Terje Moe’s house, one of my all time favorite houses. I came across the house when I was designing my own–https://www.shedbuilt.com/portfolio/treehouse/– and always try to push my clients to live more experimentally. . (with varying degrees of success ) It has always been a goal to visit this house in person and hope someday I return to Oslo and get to do so.

    Prentis Hale

LEGG IGJEN ET SVAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her