BBC legger alle programmene ut på nett, men innholdet er låst til seere som sitter på datamaskiner i UK. Men, det finnes en måte å omgå den låsen på, og det er helt lovelig og kan gjøres uten omkostninger. Jeg har blogget om hvordan låse opp BBC før, så gå over i den gamle bloggposten og les mer der. Det er IKKE komplisert, og vel verdt noen få klikk! Og når du først har satt opp så finner du programmene her.

Bonus: Noen hagebloggere som har vært på Chelsea Flowershow og deler opplevelser:
- Tommy og Kenneht i Hageliv
- Pilgrim på Bland rosor och bladløss

Del

Kompost har lenge vært vår dårlige samvittighet, vi har ikke vært flinke nok der, rår ikke med alt rett og slett. Men jeg lærte nå i våres et fint triks av Morten på Randsesund planteskole som vi bruker flittig, bladmasse blandes rett inn i jorda! Se video hvor han forklarer hvordan han lager god jord her.

Del

En slik flott opplevelse kom fra rosenfinken, som stakk innom på sitt aller første besøk! Jeg har ikke sett den før, men takket være flittig blaing i fuglebøker i fem år for å identifisere hagegjester så kjente jeg den raskt igjen. Rart med det hvordan kunnskap sniker seg inn sånn helt uten at det var planlagt ;)

Jeg orker ikke egentlig gjøre noe i dag, selv ikke inni datamaskinen, men jeg var litt bedre når den var innom fikk tatt et par bilder jeg vil dele litt raskt med dere, for dette er en vakker fulg! Ble du nysgjerrig på fuglen så kan du lese om rosenfinken hos wikepedia

Del

Det jeg gjør i dag er å gi deg råd slik at du kan få god spiring. Du kan naturligvis også bare slenge de små frøene utover og la de stelle seg selv, det funker det også ;)

På frøpakkene står det ofte råd, både om hvor dypt de skal sås, hvor tett og når de skal sås, så les alltid på frøpakken. Legg spesielt merke til såtidspunkt, noen planter ønsker så høy jordvarme at det fortsatt er for tidlig å så de her i Oslo, feks bønner. Andre frø, som feks tomater, er det for sent å så, de frøene får du spare til neste år.

.

Direkteså rett i bed eller krukker.

1. Forberede: Spa opp jorda der du skal så slik at den blir løs, det gjør det lettere for røttene til den lille planten å vokse. Jevn ut slik at det blir en relativt flat overflate, og har du veldig løs jord så bør du faktisk trykke den sammen igjen litt etterpå slik at det ikke blir masse store luftlommer.

2. Så: Det kommer an på størrelsen på frøene hvordan de skal sås. Store solsikkefrø dytter du ned i bakken ett og ett slik at de kommer så dypt som det står på frøpakken og fyll så igjen hullet med jord og klapp til. Litt mindre frø strør du utover jorda, og drysser så over jord slik at det blir den tykkelse som det står på frøpakken, klapp over med handa. Veldig små frø skal ikke dekkes i det hele tatt, så frøene utover og klapp over med handa. Den klappingen er for at frøet skal komme i god kontakt med jorda. Noen frø kan med fordel ligge i vann et døgn før de sås, feks blomstererter og blomkarse.

Så frøene litt tettere enn er anbefalt på frøpakken og når de så spirer så kniper du vekk de som blir til overs, (alle frøene komme ikke til å spire). Du kan enten drysse de utover fritt, eller så de i rekker eller andre mønstere. Fordelen med å så i rekker/mønster er at de gjør det enklere å luke fordi det blir enklere å se hva som er ugress og ikke.

3. Vanne: Det absolutt viktigeste er at frøene holdes jevnt fuktig til de har spirt og etablert blader. Er det for tørt så nekter frøene å spire. Du bør derfor sørge for at bakken er godt fuktig før du sår, og dusje lett over bakken etter at du har sådd. Fordelen med å grunnvanne først er at du da slipper at jorda renner vekk og frøene flyter opp. Er det sol og varmt i dagene fremover så vanner du lett hver dag til du ser det har spirt godt, er det vanlig vått norsk vårvær så trenger du ikke vanne i det hele tatt ;)

.

Så i potter eller kasser:

Dette trikset kan være veldig praktisk om du har endel ugressfrø i jorda så det blir vrient å se forskjell på spirene, dersom du vil så en plass det er mange andre planter som skygger for sola, eller om du som meg har litt varierende hell med å holde jorda passe fuktig. Ved å fylle jorda i en beholder og så så i denne så får du maksimalt kontroll. Du lar frøene stå i beholderen til de har blitt til små planter, og flytter de så over til sine permanente hjem. Det  er dessuten en fin måte å så på om du har vinglete vær, så kan du løfte såpottene inn om det plutselig blir kaldere perioder.

Når du sår slik som dette så kan du så tettere enn anbefalt på frøpakker ettersom plantene kun skal stå i potter/kasser i noen uker før de flyttes til sine permanente hjem.

Min såhelg:
Jeg fikk sådd endel frø denne helgen :) Kjøkkenhagen er ikke klar til innflytting enda så jeg har tyvstartet noen grønnsaker i kasser. Det inkluderer feks squash, som det egentlig er litt tidlig å så, så den kassen står i drivskapet (mini-vegg-drivhus). Jeg fikk sådd noen av de spiselige blomstene (kommer bloggpost) som også skal få flytte over i kjøkkenhagen, disse er sådd delvis i kasse og delvis i bed hvor jeg kommer til å prikle ut noen av småplantene og la andre stå. I tillegg sådde jeg humleblomster (se her for liste over ni humleblomster du kan så direkte).

Pleier du å så i mai-juni? Bruker du en annen metode enn meg? Del gjerne!

Del

Georginer (dahlia) er en flerårig vekst som ikke tåler frost, den må derfor overvitres inne. Planten danner knoller, og disse knollene graver vi opp på høsten etter første nattefrost og lagrer i kasser i et kaldt rom. (Les her om vinteroppbevaring av georginer). Så på våren må de plantes på nytt. Vi planter våre rett ut, noe annet ville blitt for plasskrevende og tidkrevende. Men mange velger å fordrive georginene slik at de kommer raskere i blomst, det vil si at de planter de i potter og har de inne en måned eller mer.

Slik planter vi georgineknollene:
Så snart fare for nattefrost er over så henter vi frem knollene. I dag fikk mannen plantet halvparten av de, resten skal ned i kveld eller i morgen. Vi  heller vann i kassene så georgineknollene står i vann i en time, og planter de så. Det å ha de i vann er ikke nødvendig, men en liten spaopplevelse kan gjøre godt når man er inntørka etter en vinter i opplagring.

Vi graver ett hull, eller en fure, blander inn gjødsel i plantehullet. Setter så knollen nedi, fyller på jord og presser jorden ned med handa slik at den trykkes sammen. Hullt graves så dypt at det blir ca 3-5 cm jord over knollen. Så vanner vi godt, dvs har på sprederen i noen timer. Dersom du har litt færre knoller enn oss så kan du gjerne vanne nedi hullet før du planter knollen, da får du virkelig blauta jorda så trenger du ikke vanne så grundig etterpå.
Du kan også plante i krukker, det lønner seg da å ha en litt stor krukke ettersom georginen ikke er så glad i å tørke ut.

Det kan ta litt tid før spirene kommer frem, men om været holder seg varmt fremover så tenker jeg at jeg ser skudd til helgen da mange av georgienene allerede hadde begynt å spire. Blomstringen kommer nok en gang i løpet av juli, med maks trøkk i august, september og oktober.

Dersom du velger å fordrive:
Som sagt så velger mange å tyvstarte georgineknollene inne. De fleste som fordriver gjør det for å få tidligere blomstring, men jeg har også hørt fra lesere som gjør det fordi de har mye snegler. Georginer er som smågodt for snegler, spesielt de nye skuddene. Hvor tidlig du skal begynne å fordrive vil avhenge av hvordan forhold du har til fordrivningen, plantene trenger mye lys om de ikke skal få lange og tynne og dårlige skudd. Temperatur bør ideelt sett være 15 grader, men det kan være noe kaldere. Har du drivhus kan du jo begynne en par måneder før, har du bare en vinduskarm så synes jeg ikke du skal starte mer enn en måned før de kan plantes ut, og de kan ikke plantes ut før nattetemperaturen er over fem grader. Plant løkene i potter, med ca tre cm jord over knollen. Vann godt når knollen er nyplantet, men la den så uten vann til du merker at jorda har tørket opp. Våt kald jord er drepen for en georgineknoll og den drikker ikke mye vann før den får grønne skudd. Og husk, når plantene skal ut så må de herdes slik at de venner seg til utetemperatur og sol.

Knollen min er jo helt inntørka jo! Er det bare å kaste?
Neida! legg den i vann og plant den ut, det er utrolig hvor mye kraft som kan gjemme seg i en inntørka knoll. Det er ikke sikkert den greier seg, men gi den en sjangs :)

Oida, knollen min har laget laaange skudd før jeg rakk å plante den.. Hva gjør jeg nå?
Dersom knollene dine har hatt for mye lys (og for varmt) så vil de begynne å spire før du planter de. Det er helt fint at det kommer små skudd, men om de blir mer enn tre cm så er de gjerne ganske ubrukelige fordi de da er tynne og knekker lett. Jeg pleier da å knipe de av slik at de blir ca to cm høye, og plante som vanlig.

I en hage er det skjeldent to streker under svaret og kun en måte å gjøre ting på. Dersom du også har georginer og gjør det på andre måter enn meg så håper jeg du vil dele dine erfaringer i kommentarfeltet!

Del

Tulipa turkestanica er en villtulipan/ botanisk tulipan. Den får en blomsterstilk pr løk, og hver stilk kan få opp til tolv blomster (her hos meg er det vel vanligvis rundt syv). Blomstene er hvite med gult senter, og stilkene er stive nok til å holde blomstene oppe, men vaier utrolig vakkert i vinden. Tulipa turkestanica blir ca 25 cm høy, hun trives best i sol og kan stå i ganske jord, (som de fleste andre løkblomster foretrekker hun grei drenering, ikke vasstrukken jord om vinter mao). Hun kommer fint igjen år etter år, og vil spre seg om hun trives. Blomstrer relativt tidlig, sånn like etter krokus tenker jeg.

Jeg tror ikke turkestanica er spesielt godt kjent, men jeg har sett den både hos Nelson og andre løkforselgere så den burde være grei å få tak i om du er tidlig ute (den selges på høsten sammen med alle andre løkblomster som blomstrer nå på våren).

tulipa-turkestanica-3

tulipa-turkestanica-5

tulipa-turkestanica-1

tulipa-turkestanica-2

tulipa-turkestanica-6

tulipa-turkestanica-4

tulipa-turkestanica-7

Som sagt, dette er min favoritttulipan, med god margin. Jeg synes den er nett og yndig, liker så godt at den har mange små blomster som er i bevegelse. Fargene gjør at den passer inn over alt, og når det attpåtil er villig så blir den en selvfølge for enhver hage, i mine øyne.

Hadde vært veldig artig å høre fra andre som har den om dere også er like begeistret over Tulipa turkestanica som jeg er, så bruk gjerne kommentarfeltet! Spesielelt om dere er uenige i meg, så folk som leser dette kan få et balansert inntrykk.

Del

Borddekorasjonene oppnådde akkurat det jeg ønsket, de ble en snakkis. Spesielt bregnene ble løftet på og studert, og slikt gleder meg :) Det er som dere ser ikke egentlig så mange blomster på bordet, det er det grønne som er viktigest, og for et vårbord så blir jo det veldig riktig synes jeg.

Bordet var med og bidro til en flott fest, med fantastiske gjester både i hus og hage. Håper at du også hadde en herlig 17. mai :)

Del

Og ikke bare hadde vi besøk av familie. De små hagegjestene har kost seg i hagen i hele dag :) Morgenen startet med syv stær som kranglet, og fortsatt med linerle som utførte parringsdans, og besøk av kjernebiter som jeg ikke har sett på mange måneder nå. Det beste besøket kom dog fra ekorna, som var en stor hitt hos nevø og niese. De holdt flittig ekornvakt gjennom hele dagen i håp om å få hilse på, og minst to ulike var innom, en mor og da denne lille ungen som jeg rakk å knipse under flagget.

Ønsker deg en flott kveld videre, og en herlig hagehelg!

Del

Det kan godt hende at dagens små gjester er de som egentlig bodde her i hagen før ekornmora flyttet de. Har du ikke sett den bildeserien så anbefales den helhjertet!

Del

Som dere ser av bildene så er det en usedvanlig vakker fugl. Den ser sort ut på avstand, men når du kommer nær nok så ser du at drakten er full av farger. De gul-hvite prikkene er det første du ser og de gjør stær enkel å skille fra svarttrosten, og kommer du nær nok så ser du at det sorte går over i både grønt, blått og lilla.

Stæren er en kjær gjest i hagen, både fordi den er vakker, men også fordi den har så fint kroppsspråk, også er det litt ekstra stas fordi den er rødlistet. Jeg har tidligere år hatt en liten koloni av de her og er stolt av å ha bidratt til å øke bestanden litt ved å tilby foreldrene og tennåringene servering på fuglerestauranten (og fuglebadet, som var superpopp med tennåringene).
Jeg har blogget mye om stær før, du kan lære om stæren her, og se video av stær her.

Del