Som et ledd i hagetransformasjonen så måtte vi bygge nye murer og trapp. Her er bilder fra prosessen, og litt kortfattet kommentering underveis. Spør om du lurer på noe så skal jeg svare etter beste evne :)

Du finner alle tidligere bloggposter om oppussingen i hagen under stikkordet «prosjekt hagetransformasjon».

Alle bilder blir større om du klikker på de. Når du er i bildevisning kan du bla mellom bilder ved å klikke på høyre side av bildet. Avslutter visning ved å klikke utenfor bildet.

Mur og trapp fra a-å:

Den muren som beholdes er ganske ny, den gamle ble revet fordi den hadde begynt å skli ut. Trappen ble revet, og forlenget (se tidligere bloggpost om sydsiden). Eiendomsgrensen går der hvor den muren som beholdes står.

Når alt var revet så begynte de med å bygge den bakre forskalingen først. Den er bygget opp av en trekonstruksjon som har plater inn mot der muren støpes (helt standard forskaling).

I første bilde har fremre del av forskalingen kommet på, de er klar for å støpe. I andre bilde er forskalingen fjernet, og de er i ferd med å bygge trappen.

Første bilde viser trappen når den er støpt, men før forskaling er fjernet, andre bilde viser slik det ble (før de rydda opp, hadde visst ikke noe nyere bilde gitt). Nå stoppet vi arbeidet for vinteren, til våren skal det legges varmekabler og skiferheller (gjenbruk), murene skal forfines noe og det skal monteres belysning og håndlekt.

Til høyre ser du oppbygging av forskaling. Ytterst er det en konstruksjon i tre, så er det forskalingsplater. Der hvor muren skal avsluttes er det montert skrålister, disse gjør at det dannes en pen og praktisk knekk på hjørnene på muren.

Mellom forskalingsplatene går det stag, og muren er forsterket med armering.

Det er montert utsparinger til innfelt belysning. Det vil si at det er satt inn treklosser slik at det blir hull i muren.

.

.

Trappen ble bygget opp ved at det ble laget en forskalingsvegg der trappen skulle slutte. Opptrinnene ble definert med en lekt. Til min overraskelse så var det ikke nødvendig med noe som holder igjen på «oppsiden» (altså det som heter inntrinnet) av trappen, de bare pumpet betongen oppi og trakk av betongen for hvert trinn, så holdt den seg der uten å tyte ut.

Jeg satser på at magien strekker seg inn i 2012 også, og våren blir spennende. Jeg har jo sakte og sikkert økt eget aktivitetsnivå på hageformidlingen (dvs både bloggen, papirmedier og foredrag, se gjerne kategorien go-girl) ettersom jeg har blitt bedre og regner med å fortsette med dette, gjerne med helt nye utfordringer i tillegg til de «kjente». Hva dette blir vil jo avhenge av formen og av hvilken tilbud jeg får og hvem jeg selv kontakter. Gleder meg til å se hva jeg kan få ut av det :)

På «privaten» så blir det også endringer. Huset skal få oppmerksomhet og møblering, og ikke minst så blir det endel jobb med hageomleggingen. Jeg administrerer jo mest, men selv det å peke kan kreve sitt.
Noe av det mest frustrerende med den dårlige helsa har vært at jeg ikke har kunnet være sosial i noen serlig grad utover internett. Det blir det nå en endring på og jeg håper jeg skal få brukt litt tid fremover på å være sammen med familie og venner, inkludert dere internettvenner og bekjente :)

Det gjør godt å blogge, Moseplassen er helt essensiell for min livskvalitet og jeg gleder meg til å utvikle den og andre hageengasjement videre inn i 2012. Håper dere blir med videre, og tusen takk for følget i 2011, jeg setter uendelig pris på at dere lesere :)

Jeg har samlet minner fra det flotte hageåret,  en solfylt bildekavalkade fra 2011!

Godt nytt år, og tusen takk for det gamle *klem*

1. Minst mulig bar. Ganske logisk egentlig, men overraskende nok ingen allergisider som påpeker dette momentet. Et lite og glissent tre gir rett og slett mindre å reagere på enn et kompakt stort prakttre.
2. Kjøp trær som ikke er sprøytet. Dvs at du bør kjøpe fra en norsk produsent som sier at de ikke sprøyter trærne sine. Spesielt importerte trær sprøytes med ulikt og disse kjemikaliene kan dufte noe når treet kommer inn. Ikke et problem for vanlige folk, men sånne som meg med superevner vil kunne reagere.
3. Vask treet, og la det gjerne stå å lufte seg en uke i et godt ventilert og varmt rom før det settes inn på stuen. Vasking (dvs spyling) fjerner alt mulig rart som kan ligge på grenene og kan være provoserende for slimhinner, og luftingen gjør at treet lukter mindre fordi treet naturlig gir fra seg noen terpentinlignende gasser som kan virke irriterende. Denne avgassingen avtar etter litt tid inne.

Kilde: Allergi og asmaforbundet. Artikkelen inneholder flere tips til juleallergikere.

Årets tre er hugget av min snille far, som fikk beskjed om å finne et strantent tre som ingen andre ville hatt som juletre. Det er nå godt spylt i dusjen, og etter et døgn i gangen så merker jeg ikke at det dufter noe av det så i kveld skal det få komme inn på stua. Jeg er veldig fornøyd med treet far kom med. Det er akkurat den mengde bar jeg ønsker meg, genialt fordelt slik at det blir veldig pent inntil en vegg ;) Faktisk så tror jeg at årets tre ferdig pyntet blir nesten like fint som det vi hadde i fjor. Men bare nesten, for det var jo hugget i egen hage, og ekstremt sjarmerende i all sin uperfekthet :)

Hurra for det uperfektet ;)

Endelig kom snøen og dekket over all grusen! Mye, mye penere selv om sola tok en pause akkurat når jeg var ute, naturligvis. En skikkelig flott dag, med hvite trær, blå himmel, sol og deilige dyner av snø over alt :)

Bildene blir som alltid større om du klikker på de. Start på det første lille og så kan du bla deg fra bilde til bilde og se «før og etter».

Video av hagen før vi rev den opp samt tegninger og beskrivelse av det vi endrer finner du via stikkordet «prosjekt hagetransformasjon«.

Har igrunnen hatt det veldig godt disse månedene, men jeg har virkelig savnet huset og hagen :) Eller, vel hage er det jo ikke så mye fint ved nå da. Den er på det stadiet hvor det bare er grunnarbeider som er synlig, plantene står fremdeles i ventebed og der blir de stående frem til våren. Det pågår fremdeles arbeide i hagen, men om en par uker så tror jeg de er ferdige. Akkurat nå bygges det forskalingen til murer og trapp, og så er det litt prepping av grunn, og så er de vel ferdig med det de skal, resten fikser vi sjøl til våren.

Og mens anleggsgartnerene driver med sitt ute så fokuserer jeg på å komme i orden inne. For vi har jo pusset opp der også. Nytt bad, ny gang, ny peis og litt flikking her og der ellers også. Det manker lister (naturligvis, er ikke det obligatiorisk?) og elektriker er ikke ferdig. Garderobeskap og baderomsskap manker, det samme med dusjdør forresten, og folie på badevinduet… Alle nye flater er grunnet, de skal males så snart vi har fått bestemt hvilken farger vi vil ha. Ja, for det blir farger! Ikke hvite vegger her i huset nei, verken mannen eller jeg orker hvite vegger. Farge er rett nok mye vanskligere å få pent, men det er mye god læring i å prøve. På tide å få litt opp på veggene er det også, begynne å titte etter noen møbler, og ikke minst, lage og kjøpe julepynt. Vi har fremdeles julepynteske dimensjonert for hybel og ikke for et helt hus og jeg har gleda meg i en fire år til å ha energi nok til å skaffe drømmepynten.

Alt i alt har jeg det godt. Veldig godt. Det er deilig å være hjemme, og det er deilig med et hjem som har skikkelig bad og ikke noe latterlig utett noe fra 50-tallet… Men det beste er å sitte i sofakroken med fyring på peisen og mann ved siden. Hverdagslykke, hver-dag-lykke :)

Vi er som sagt i gang med store endringer i hagen. I denne videoen ser du hvordan hagen så ut før vi startet arbeidet, her får du nordsiden forklart, og her får du vestsiden forklart. Foranledningen til at vi gjør så store endringer er at hagen var veldig upraktisk og rett og slett i stykker. Det mest alvorlige var jo at det var brudd i kloakken og en par murer som var begynt å smuldre opp, men det var mye annet også. Så i stedet for å dille litt her og der så tok vi alt på en gang og har formet vår drømmehage.

Hagen er lagt opp slik at menneskene, plantene og dyrene får gode forhold. De ulike delene av hagen har fått egen karakter, bla ved at jeg har jobbet bevisst med den romlige opplevelsen. Hagen er veldig viktig for meg ettersom jeg pga sykdom er hjemme stort sett hele tiden. I hagen har jeg både underholdning og rekreasjon, og en unik mulighet til å føle at tiden går, jeg blir ikke boende i et vakuum.

Hvor tror du at alle gikk? Opp betongmuren og over plenen, eller opp den fire meter brede skiftertrappen...

Når vi nå ser på sydsiden så skal dere få se det som er det rareste med hele eiendommen, og det er altså adkomsten.

Hus og hage er fra 1958 og det er ikke gjort noen endringer i hagen siden det, men det har skjedd mye rundt. Det er skilt ut tomter til fire boliger og dette har gitt store konsekvenser for adkomsten. Eiendommen har nå adkomst fra trapp som kommer opp mellom naboene (hvor vi også har garasje), ikke via den gamle smale veien (som fremdeles er der og som vi får bruke ved behov, men som vi ikke har formelle rettigheter på.) Etter at adkomsten ble flyttet så har det vært nær umulig å finne inngangsdøren, noe jeg vil tro bildet ved siden av her viser.

PS: Alle bilder blir større om du klikker på de.

Bildet på venstre side viser hagen slik den var. Her ser dere tydelig forvirringen med trapper som leder feil.

Området på sydsiden av huset har to premissleggende funksjoner:
- Tydelig og sikker adkomst, nye besøkende skal ledes direkte til rett dør. Dette inkluderer belysning og vintervennlige overflater.
- Trinnfri adkomst fra sydsiden til vestsiden.

Forklaring på hagen følger under tegning, om du ikke ser den så trykk her:

Slik skal hagen bli. Området jeg forklarer i dag er nederste tredjedel på tegningen.

.

Trappa:
Målet med design er å skape en tydelig og trygg adkomst, med variert og interessant beplantning hele året gjennom.

Det er ca tre meters høydeforskjell fra der hvor vi entrer tomta til planet huset ligger på og dette tas opp i murer og trapp. Mur mot vest er ganske ny, mens de andre murene er fra 50-tallet og i så dårlig forfattning at de ble revet. Vi erstatter eksisterende trapp med ny på omtrent samme sted, og forlenger med en ekstra trapp. Den gamle trappen var helt ok, men ettersom vi måtte ta muren så besluttet vi å ta trappen også, bla fordi vi uansett måtte bygge nytt repo og ekstra trapp, og fordi vi da kunne montere varmekabler i den for å få sklifri adkomst. Det store bedet beholdes omtrent som før, men den nye muren blir noe høyere nederst for å gjøre bedet mindre bratt. Det monteres håndløper og belysning ved trappen. Svaberget beholdes og mosen skal atter få gro seg til og kle det inn.

Dette blir et bed som ønsker deg velkommen med fynd og klem. Jeg planlegger å bruke sterke farger i dette bedet, bøllene en ellers ikke helt veit hvor en skal sette fordi de fargen blir for intens. Oransj, rødt, gult, lime, og magenta. Selve beplantningen blir en miks av stauder og busker og klatreplanter, organisert med det laveste nærmest trappen og høyeste øverst. Plantene velges ut slik at det til en hver tid skal være noe av interesse, både sommer som vinter. Eksisterende og ny mur mot vest (den høye mot naboen) kles med klatreplanter som henger over fra bedet, for det meste sommerblomstrende, men nærmest trappen blir det eføy. Der hvor den nye trappen starter anlegger vi et bed (det er et lite der på bildet, nye inkluderer det og der møblene står lagret). Dette ligger på naboens eiendom men vi skal få adoptere det. Bedet skal sørge for å trekke den frodige hagen vår nedover trappeløpet og slik bidra til å myke opp den voldsomme vest-side-muren.

.
Grønnsakshagen.
Målet med designet er å ha en tydelig og uhindret adkomst til inngangsdøren, og en god vei videre inn i hagen. Plantearealet brukes til spiselige vekster og skal virke både ryddig og innbydende.

Når du har kommet opp trappen så kommer du inn i grønnsakshagen som du så skal gå gjennom for å komme til inngangsdøren. Arealet har et opphøyd bed langs husveggen, fem doble pallekarmer, et langsmalt jordareal langs mur mot nabo og en grusflate som går over i en liten bakke for å jevne ut høydeforskjell mellom syd og vestsiden. Grusflaten går under pallekarmene slik at disse kan fjernes dersom vi trenger arealet når vi en gang i fremtiden gjør arbeider på taket mm.

Her står du i trappen på vei inn i grønnsakshagen. (Omtrent samme vinkel som bildet helt i starten av bloggposten)

Jeg er sikker på at mange synes det er veldig merkelig å anlegge grønnsakshagen midt i adkomsten, det er jo vanlig å gjemme de vekk. Vi har valgt å gjøre det slik av to grunner. For det første så har dette stedet de beste dyrkningsforhold (sol og vind). For det andre så mener både mannen og jeg at det å bli møtt av spiselige godsaker når man kommer hjem/på besøk må være veldig hyggelig, spesielt hos oss hvor det er hyggemat og ikke landbruksdimensjoner. Fordi vi har lagt opp et stramt design med opphøyde bed så blir det en prydhage med grønnsaker, ikke et jorde.

Beplantning:
Fordeling av planter er planlagt slik: Langs husveggen setter vi fersken druer, tomater og annet som må ha noe å klatre på eller trenger en varm lun vegg. Langs grensen mot nabo i syd skal vi ha en lav (ca 120cm høy) espaljert frukthekk (mannens prosjekt), til høyre for trappen et slankt tre med åpen krone, helst bær/frukt men det er viktigst at det er dekorativt året gjennom. Under treet blir det bærbusker, og det blir i tillegg bærbusker og små frukttrær i bedet som jeg tidligere omtalte ved trappen. Pallekarmene fylles med grønnsaker og jordbær, det blir også noe grønnsaker i bedet ved husveggen fremfor de espaljerte plantene.

Sitteplasser:
Det blir laget sitteplasser en par steder på kanten av det lange høybeddet mot husveggen, og så planlegger jeg å få laget noen enkle «benker» i form av plank som jeg kan legge mellom pallekarm-bedene slik at jeg kan sitte og stelle i grønnsakene, eller rett og slett bare sitte å nyte.

Materialer:
Mur i betong. Pallekarmene males mørkebrune slik som gjerde på vest/nordsiden (og etterhvert huset). Bedet mot husveggen veit jeg ikke riktig hvordan vi skal bygge opp enda, enten pusset overflate eller malt tre. Gulvet blir grus aner ikke hvilken enda, noe som er relativt rimelig som er godt å gå på og som ikke setter seg fast i skoa og blir med inn.

Tidsperspektiv:
Mur ved trapp og selve trappen er under arbeide nå, jeg tror de støper i dag. Grusflate og bakke mellom syd og vest ferdigstilles også før jul. Belysning monteres ferdig før jul. Håndløper i trapp monteres til neste år. Opphøyd bed langs husvegg bygges til neste sommer, pallekarmene har vi allerede og skal monteres til våren. Ettårige grønnsaker sås fortløpende til våren, alle busker og trær kjøpes når kommer over gode tilbud, noen busker arves eller stikles. For å unngå tomme bed så kommer jeg til å direkteså sommerblomster eller grønngjødsel i bede hvor det vil ta lang tid å få på plass endelig beplantning.

I kveld skal jeg hjem til huset mitt igjen. Har ikke sett verken huset eller hagen på en måned og jeg gleder meg veldig. Regner med å lage en video-gjennomgang av hagen i helgen så dere kan få se dere også :)

Fordi jeg veit folk lett faller av når det blir mye tekst så har jeg forsøkt å stykke opp i bolker, og lagt ved rikelig med foto og illustrasjoner. Dataskissene er akkurat det, skisser. De er veldig upresise, men jeg håper dere kan bruke de for å få en indikasjon på hvor vi er på vei.
Foto og 3D skisser nederst!

Og ja, vi går grundig til verks! Det var noen ting som bare måtte gjøres. Her på vestsiden gjaldt det kloakk som måtte graves opp (brudd på rør så den var tett), stendekket måtte få nytt belegg og utepeisen mm var i så dårlig stand på baksiden at den måtte rives.  Og da ble det for dumt å ikke ta i og få gjort alt skikkelig med en gang.

Naturlige forhold i hagen:
- Sol: På sommeren er det sol i hele denne delen av hagen fra ca 12 til solen går ned. Den nordre del (der hvor sitteplassen blir) har sol hele døgnet. På vinter blir det noe lengre skygger og da faller det midt på dagen noe skygge inn fra huset i syd også.
- Vind: Vinden tar langs vestre delen, pga høy mur ligger den åpent til.
- Underlag: Hele denne delen av hagen er bygget opp på murer.
- Størrelse: Denne delen av hagen jeg omtaler i dag er ca 7.5 meter dyp og 13.5 meter lang.

Hovedmål med design:
- Skape en hage som er god å se ut på fra sofa, som er godt egnet for sosialt samvær i stor gruppe og med sitteplass optimalisert min helsesituasjon.

Til venstre utsnitt av ny hageplan, til høyre slik hagen var.

Designgrep:
Vesthagen skal oppleves som en del av stuen og jeg har derfor forsøkt å få til en flytende overgang ved å ikke ha en rett kant mellom bed og belegging. Dette bidrar dessuten til at hagen føles dypere. Jeg har valgt form og retning på de to tredekkene og dammen slik at de også skal bidra til at rommet oppleves dypere/bredere, samt gi det bevegelse/puls. For å maksimalisere mengde bed og for å en fleksibel løsning så har vi valgt å anlegge et stort bed som deles opp med en serie gangstier av tråkkheller.

Sitting er som kjent helt essensielt for meg og helsa. Sitteplasser spres ut over alt, men hagens to viktigste sitteplasser ligger her på vestsiden. Den store sitteplassen har fått sin plassering fordi det der er best sol og vindforhold, samt at den da får fungere som ankerpunkt mellom vest og nord og dermed vitalisere en del av hagen som ellers fort kunne blitt en bakside. Skyggepaviljongen er designet for å etterkomme dustesykdommen som gjør meg meget lysømfintlig, og det er der jeg kommer til å sitte mest. Den får tett tak og midlertidig tett vegg slik at jeg får en mørk hule å sitte i som jeg så kan se ut på hagen fra, dette har da også den store fordelen at jeg kan ha puter ol der uten at de blir våte.

Rosa felt indikerer utsikt fra sofakroken, pilene beskriver hvordan jeg tenker at hagens design skal føre til at hagen virker større og mer dynamisk.

Beplantning:
Planteplan er slettes ikke tegnet, men prinsippene er kort sagt: Med unntak av de to trærne så blir det ikke noe i denne delen av hagen som vokser høyere enn 150 cm, dette for å beholde den åpne og luftige følelsen. Flata beplantes med stauder og noen busker, alt fra fem cm lave tredebregner til de høye spirene på Verbena Hastata. Det blir klatrevekster alle steder de kan klatre på gjerder og kaste seg ut for høye murer. Plantene blir organisert slik at de høydemessig vil danne fjelltopper i bedet. Vanskelig å forklare egentlig, men bedet blir ikke gradert med lavest fremst og høyest ved gjerdet.

Det er tegnet inn to trær, det lille ved dammen skal være dekorativt hele året og lavt, det store som danner tak over sitteplassen får bli litt det vi kan få til innenfor en grei økonomi, men det må kunne beskjæres så det kan stoppes på seks meters høyde.

Bedet skal ha noe som er dekorativt hele året gjennom, og jeg skal prøve å være flink til å ha store tuer av iallefall noen av slaga fremfor hundre ulike planter. Det er alltid fristende å ha en av alt, men det kan fort bli rotete om det hele tiden er mange små prikker her og der.

Det vil også bli plassert to grupper med krukker nær husveggen slik at jeg får trekt det grønne helt inn dit og dermed bidra ytterligere til å myke opp og skape dybde/bredde i rommet. Krukker rett utenfor stuevinduene er dessuten en ypperlig måte å starte våren en måned tidligere ettersom man der kan sette fordrevet løk.

Materialbruk:
Gjerdet fortsettes fra nordsiden, det vil si liggende lekter trolig i 36×48, malt mørke brunt. Alt annet treverk over bakkeplan blir malt i samme farge. Sitteplassene får tredekke. Vi er fremdeles ikke helt sikre på hva vi gjør for det resterende dekket, vi har snakket om å legge sten men jeg har nå begynt å se på muligheter for å ha tredekke der også.  Det blir mye rimeligere, men jeg må da løse problemet med fuglemat som ramler nedimellom sprekker (ønsker ikke matstasjon for sånt som kan trives under gulvet, om dere skjønner hva jeg mener…). Gangstiene i bedet blir i tråkkheller, trolig gjenbruker vi skifer som lå i deler av hagen før.

Illustrasjoner:
OBS: Røffe skisser, materialbruk og dimensjoner er ikke nødvendigvis korrekt, skissene er konseptuelle.

Når du kommer til hagen fra sydsiden. Du ser rett på den store sitteplassen som ønsker deg velkommen, skimter bedet som ligger på nordsiden (dette blir mer synlig ettersom du beveger deg mot sitteplassen og er formet for å trekke deg videre inn). Et stort tre plasseres slik at det bremser øynene og danner tak over sitteplassen.

Hagen sett fra sofakroken gjennom det store vindusfeltet som også er skyvedør. (Vinduer til gulvs mot hage er en av mine kampsaker!) Dessverre er det store treet på bildet felt, så jeg har plassert et lite prydtre for å bryte opp sikten til huset bak, bidrar til å skape spenning i hagen. Dammen ligger så langt bort for å gi god kontakt med sitteplass og for å ikke gi refleks inn i stuen. Vi ønsker (på sikt) å sette til ett glassfelt maken til eksisterende ved siden av (erstatte dagens vanlige vindu). Dermed åpner jeg opp ytterligere og styrker forholdet mellom inne og ute.

Fra nordsiden mot syd. Dette er utsikten fra den store sitteplassen, og du ser mot skyggepaviljongen. Mellom denne og huset tror jeg at jeg legger opp en bjelke og noen søyler slik at jeg får en portal. Paviljongen kles med klatreplanter og får noen lave trær/høye busker rundt seg. Hele lengden av rekkverk får klatreplanter, disse skal bidra til å bryte opp gjerdeflaten.

Tidsperspektiv:
Denne delen av hagen vil bli prioritert. Det vil nok ta en par år før jeg har fått på plass drømmeplantene, men flaten blir fylt med midlertidige planter i løpet av våren så det skal ok ut fra midt på sommeren, dette er tross alt den delen av hagen jeg ser mest. Plantene vil delvis være stauder jeg har/har fått løfte på fra venner, noen av alle georginene jeg har, samt endel direktesåing. Gjerdet blir malt og bygget i vinter (i stor grad av min snille far som skal male minst 400 meter med lekter), og paviljong og dekker blir bygget på våren/forsommer.  Området i nord-vest skal søkes på i vinter, og selv om naboen er positiv så er det slettes ikke sikkert vi får lov av kommunen å gjennomføre dette akkurat som planlagt, så det er altså ikke sikkert hagen blir akkurat slik som tegnet.

Og sånn forhåpentligvis i neste uke kommer jeg med forklaring på sydsiden!

Hagen vår er som flere kommenterte her etter å ha sett videoen ikke stor, tomta er vel på ca 670m2 og det inkluderer huset. Huset ligger midt på tomten, og dermed stykkes hagen opp i flere smale areal. På grunn av sterkt fallende terreng så er deler av hagen terrassert opp på høye murer mens andre deler har fjell opp i dagen og ligger nedenfor naboens støttemur. Alt dette gir noen spennende kvaliteter, og utfordringer.

Jeg ønsker at hagen skal ha mange ulike rom. Med rom så mener jeg sånn arkitektforståelse av rom, vrient å forklare men det er areal som du oppfatter som ett sted. Det kan avgrenses fra omgivelsene med bygningskropper og gjerder og hekk. eller være helt åpent mot omgivelsene og subtilt indikeres med materialbruk på bakken, farger, og ikke minst trær. Rommene vil gi meg mulighet for mange forskjellige opplevelser i egen hage, og en vandring gjennom kan oppleves som en reise. Ikke alle deler av hagen kan oppleves på en gang, og ulike deler av hagen skal ha litt ulik stemning, og ulike praktiske forhold (som skygge osv)

Nordsiden av huset:
Arealet jeg viser dere i dag ligger på nordsiden av huset. Denne delen av hagen har ingen egentlig funksjon i utgangspunktet, det er på mange måter baksiden uten nok flate til å brukes til noe spesifikt. Eneste kontakt innenfra og ut er et vindu i gangen.

Klikk på bildene for å få de større. Bla fra bilde til bilde med piltast og lukk ved å klikke utenfor bildet.

Bildene viser: Slik det var, slik det var under riving, og den snertne gravemaskinen vi ikke riktig forstår hvordan de kom frem dit med. Til sist så ser du en røff dataskisse av området, (jeg krymper meg litt over å ikke lage en fancy rendring, men husker jo knapt noe av tegneprogrammet lenger). Gjerdet er tegnet feil, spilene står med jevn avstand hele veien, ikke med stor glippe midt på som vist.

Design:
Rommet får en klar identitet med tre styrende designelement. Huset, gjerdet og bedet. Det  dekker noen funksjoner i form av oppbevaring og gjennomgang til resten av hagen, men det viktigste ved rommet er ikke programmert bruk, men opplevelse. Nordsiden danner en overgang fra vestsidens sosiale hage til østsidens naturalisert. Nordsiden oppleves som en del av den kultiverte hagen, men har også trær som gir plass til fugler og andre dyr, og skygge. Det er en plass å trekke seg tilbake til. Det er i tillegg en hage å se på (fra hovedsitteplass) og en langt større del av vestsiden enn den var.

Nordsiden har de siste 30-40 årene vært avgrenst mot nabo med et plankegjerde som dannet et veldig spennende og lukket rom, en fin kontrast til den luftige vestsiden. Dette skal vi dyrke videre, men vi endrer design på gjerdet og flytter det ut i tomtegrensa. Gjerdet danner en klar avslutning mot nabo, en blir mer fokusert på selve hagerommet.

Bedet er så stort det kan være uten å punktere rommet og har fått svingende kant. Kanten har fått sin form for å mykne opp arealet. Dersom jeg valgte en rette linjer her så ville det gitt en mer oppstykket og stram følelse, nå bølger du forbi, og den snakker godt med eksisterende plantegrop som er rund. Bedene er tegnet som opphøyd. Dette fordi det uansett må mures opp mot nabo pga fallende terreng, det gir en god plantedybde (det er delvis rett på fjell) og fordi jeg synes det gir rommet en spennende topografi, det er med på å løsne opp. Ikke minst så er det ypperlig for meg, for så kan jeg sitte på kanten av bedet og pusle med plantene.

Sitteplasser er viktig. På grunn av helsa så må jeg ha sitteplasser over hele hagen og et rikt utvalg sitteplasser er smart for så kan man velge å sitte inntil en vakker plante eller gjemme seg litt vekk og titte på fuglene. Her blir de altså inkorporert i de opphøyde bedkanten, det kommer tråkkheller og en sitteplass oppe i bedet, og det blir en benk eller lignende nær husveggen (for å få skygge).

Nordveggen skal brukes for oppbevaring. Vi har ikke noen bod i hagen, garasjen ligger på ett annet plan så den er kun for vinteroppbevaring. Det er oppbevaringsmuligheter i kjeller, men det er en fuktig krypkjeller med lavt tak så det har sine begrensninger. Jeg synes nå endel hageredskap kan være dekorativ i seg selv, ser ingen grunn til å gjemme vekk spader ol så de henges på store spikre under takutstikket. Alt smått og mindre dekorativ kan oppbevares i et skap som settes inntil veggen, en mini-bod.

Tegningene viser eksisterende situasjon for det som skal transformeres, og ny situasjon for nordsiden.

Beplantning:
Det var en rekke halvstore gamle lønnetrær her. Jeg ønsket å ta vare på disse, men de dessverre i dårlig stand og i overkant høye for naboene så det var rett og slett et bedre alternativ å få de ned og heller prøve å få fatt i noen  trær av en viss størrelse for nyplanting. (Kjenner du til noen som selger store trær til en hyggelig pris?). At jeg nå har mistet disse store trærne er et problem fordi de brukes av fuglene og ekorna, jeg vil tro restauranten min ble betydelig mindre attraktiv når de ikke har lønna på hjørnet å holde utkikk fra. (Jeg har en plan for å avhjelpe noe).

Plantevalg får jeg komme tilbake med, men jeg har en ide om at blomstene i hovedsak skal være hvite, med bladverk i alt fra mørk grønt til sølv. (Mannen ser ikke helt for seg den ideen enda, så jeg må grave frem noen eksempelbilder for han) Det blir en rik miks av stauder, busker og trær. Samt masse klatrere naturligvis. Selve beplantningen blir uansett ikke ferdig på en sesong, vi har brukt alle pengene på å bygge opp hagen, staudene får vi skaffe ved bytting og såing.

Materialbruk:
Gjerdet er liggende lekter malt mørk-mørkebrunt, huset skal males i samme farge etterhvert. Murene blir pusset leka, usikker på om den males. For gulvet så beholder vi eksisterende betong, hva vi legger oppå får vi vente og se med, det blir noe billig om det blir noe.

Området sett fra øst, altså motsatt vei av tidligere bilder.

Tidsperspektiv:
Denne delen av hagen ikke blir gjort ferdig i år. Fordi deler av det vi ønsker å gjøre her er søknadspliktig så gjør vi det vi kan i år, dvs grunnarbeider, og så gjør vi oss ferdig til våren når søknaden er behandlet. (Og grunnen til at vi gjør noe i år i det hele tatt er fordi vi uansett måtte ha gravemaskiner og betongpigger inn her nå for kloakken gikk nemlig tett..) Jeg håper vi får lov av kommunen å gjøre som planlagt, naboene er heldigvis positive.

Oki, det var nord, hva synes du? Tips, forslag, spørsmål? Kom med de :)

Og denne uken kom vi i gang!
Jeg skal naturligvis gi dere jevnlig rapport fra arbeidet, og starter med å vise dere hvordan hagen så ut før riving:
Bli med meg inn i hagen!