17. mai var også litt lei. Jeg tror ikke jeg er alene om å synes at merkedager kan være litt såre når en gang etter gang ikke får deltatt, i hverdagen er det enklere å ignorere at jeg er syk. For min del er det helsen som setter begrensninger, for andre kan det være økonomi eller at de ikke har noen å dele dagen med.

Så der satt jeg da i sofaen, litt molefunken. Men, så spratt det plutselig et ekorn forbi! En omsorgsfull liten knott hadde hørt rykter om at jeg var selskapssyk og når hun ikke så meg gjennom kjøkkenvinduene så kom hun jammen rundt huset for å si i fra at hun var på besøk :D Deretter spratt hun tilbake til solsikkefrøene sine, og der hang hun så lenge at jeg til slutt ikke greide å dy meg, jeg tok på meg hatten og solbrillene og transformerte meg selv til «snikende-kamerabefengt-menutenbildebrikke-anne». I går kom hun innom igjen så dette lover godt, kanskje hun blir fast gjest :)

Jeg blir stadig forundret over hvor glad ekorna kan gjøre meg. Et ekorn i hagen gir fineste dagen!

Kremt, ja... sånn ser det altså egentlig ut hos oss...;)

Den var veldig søt denne lille karen. Lurte leeenge på om han skulle våge seg frem til de spennende solsikkefrøene der framme. Mamma hang nemlig i maten over, og hun var ikke glad for å få spisingen forstyrret… Men, tilslutt dristet han seg da frem, og ble belønnet med deilige solsikkefrø :)

Ekorna har dessverre ikke vært innom (så jeg har sett de) siden de var her for to uker siden. Det var nok litt ugreit å komme seg hjem til bolet igjen sist de var her, de ble jaktet på av en monsterkråke, men jeg har fortsatt endel upubliserte arkivbilder:)

Og ja, det er ikke søndag i dag, jeg veit, men i morgen har jeg noe veldig artig og dagsspesifikt å dele med dere, så da flyttet jeg ekornposten ett hakk :)

Ekornungene har nok vært ute av bolet (redet) en stund. De var ganske flinke til å klatre, for selv om en av de holdt på å falle ned av grena en par ganger så var det stort sett god koordinasjon. Ikke første gang de spiser solsikkefrø heller, det tar nemlig litt tid å lære seg å spise med en akseptabel hastighet og i dag gikk det unna :)

Håper de kommer tilbake til meg ofte nå da, jeg fortsetter å speide etter de!

God søndag! Har ikke sett ekornet siden det var her på mandagen, men jeg speider og speider og har oppgradert restaurantavdelingen :)

Takk til Torild og Solveig som via ekorngalleriet mitt på FB-siden gjorde meg oppmerksom på at Knertens storebror sto i hagen min, en fin fyr som slettes ikke setter pris på å bli klødd verken i nesa eller i øyet…
Bildet er forøvrig fra 2010 og viser en ekornunge, er jeg heldig får jeg nye ekornunger om noen måneder, verdt å håpe på, eller hva?

Ha en god søndagskveld, og finfin uke :)

Snille ekornbarnet var nok godt oppdratt for som takk for maten så kostet det litt for meg i ymse kriker og kroker i hagen, – sånt setter matmor pris på og de ørene kommer jo virkelig til på intrikate steder!

Gjenstår bare litt bordmanerer og å lære seg å vaske seg før man setter seg til bords nå, så kan mor si seg fornøyd med poden ;)

PS:
Ikke så mye spretting på meg for tiden, må ta noen rolige dager. Ikke noe uvanlig det, sånn er det nå bare med den saken, men irriterende er det nå lell.