Fluffy blåmeisbaby (juvenil).

Ett av mange vanlige spørsmål på våren er:
- Når bør man slutte å mate fuglene?

Jeg mater fuglene nesten hele året rundt. Det gir meg stor glede å se fuglene som kommer på besøk og de bidrar til å holde hagen sunn og velbalansert ved å spise skadedyr. Det er en fordel til ved å fore fuglene; du bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Hager kan være gode tilholdssted for fugler og litt foring gjør de enda bedre egnet.

Jeg får stadig spørsmål om når man kan/må/bør slutte å fore på våren. Mange slutter så snart snøen har gått i den tro at fuglene da ikke lenger trenger hjelp, noen tror sågar det er skadelig å fortsette.

Basert på det jeg har lest på nett, i bøker og på tv-program (se kilder nederst) så velger jeg å fortsette å mate til et stykke ut på sommeren. Jeg har meget stor pågang på foringsautomatene på våren, både av trekkfugler på mellomlanding og fugleforeldre på jakt etter mat for barna. Ved å fore bidrar jeg til at trekkfuglene får en kjærkommen pust i bakken og ankommer hekkeplass i bedre form, og jeg bidrar ikke minst til at foreldrefugler i nabolaget orker å fostre opp flere barn.

Det er også vesentlig å huske på at man ved å fore har skapt en kunstig biotop. Fuglene går ut i fra at det er mat i den fuglemateren og ordner seg et rede og en ektemake og legger egg. Så bestemmer du deg for å slutte å fore, og så er det plutselig dobbelt så mange hekkende småfugl i nabolaget enn det det egentlig er ressurser for. (En annen sak er at det tar noe tid før insektsproduksjonen kommer i gang så mange slutter før det finnes alternativ).

Det er koselig med fugl i hagen, og det er få ting som er koseligere enn små fugleunger :) Ved å fore så gjør du fuglene en tjeneste, og er du heldig så får du besøk av masse små fuglebarn som mates eller prøver å lære seg å spise og drikke, vell verdt noen solsikkefrø :D
- Lys til å se flere småbarn? Alle poster samlet på stikkord Fugleunge.

Bilder: Flaggspett sanker mat, stærunge maser om mer brød, og to spurvebarn lærer seg å drikke.

Kilder som mener det er greit å fortsette å mate på sommeren:
- Roar Solheim, ornitolog og svarer på spørsmål hos Fuglevennens «Spør en ornitolog». Har mange svar på dette, bla denne
- Kim Hesvang, dyrlege med spesialisering på ernæring av villfugl. Dansk. Jobber mye med fuglemating i hage mm og har deltatt bla på Søren Ryges tv-program. Les artikkel om helårsforing av fugl.
Sitat: «Så det er vigtigt for mig at understrege, at du kan fodre, når du vil og stoppe, når du vil. I Danmark vil fuglene næste altid kunne finde alternative fødekilder, hvis du pludselig stopper med at fodre i din have. Der er kun en eneste situation, hvor du efter min mening kan gøre skade ved at stoppe fodringen. Og det er, hvis du vinterfodrer og pludselig stopper i marts/april, hvor fuglene er begynd at bygge rede og lægge æg, fordi de har indrettet sig efter det budskab, du har sendt dem om at her er foder nok til yngletiden».

Bestemt linerleunge gir klar beskjed om at den er suuulten!

Linerla er en nydelig liten skapning, hyggelig hagegjest som kan være ganske tillitsfull, og kurtisen er i full gang utenfor her :)

Jeg har tidligere skrevet fakta om linerla, og vist frem bilder hvor barn mates.

- husk bildene blir som alltid større om du klikker på de.

For de av dere som ikke er synske. Dette er en trekryper. På venstre side av treet der ja…

To ganger nå de siste to ukene har jeg fått besøk av stjertmeis. Fantastisk vakker fugl :)

Første gangen jeg så de så var vi på vei ut. Jeg stusset på en ukjent fugle»sang» og ble stående å speide etter fugl, og mens jeg sto der så kom de jammen flyvende inn for landing på foringsplassen. Morro :D Kameraveska var heldigvis på skulderen og kameraet ble forsiktig smuglet ut og opp. Dessverre la jeg ikke merke til at kameraet sto på feil innstilling, og det hjalp jo heller ikke på at det snødde og at jeg fotograferte gjennom et tre, men pøttsann ;)

Stjertmeis, Aegithalos caudatus, er enkel å kjenne igjen på den runde kroppen og laaange (10cm) halefjærne. Nydelige farger har den også, hvitt, sort og rustrød/rosa. Fugleboka sier den er relativt vanlig på Østlandet og at den er en stand/streiffugl, så når denne lille flokken nå har funnet meg så er det jo verdt å håpe at et av parene vil hekke her til våren. Tenkt, små stjertmeisunger som baler med å holde balansen med den lange halen, jeg ser det for meg :)

Fugl i hagen din? Tell de denne helgen! Overraskende morro å observere og notere ned, og så blir det til flott og nyttig data. Les mer om hagefugltelling hos Fuglevennen

Her på Moseplassen kan det vel bli lettvint å telle i år etter at terroristen Edvardt slo til, men jeg telte masse fugl før i dag jeg, på Interiør og gavemessa hvor jeg var sammen med Anette (Anetteshus). – Fant fine hageting der også, kommer blogginnlegg.

PS: Har du sett oversikten jeg har laget over fugl i hagen her? Kan brukes for å identifisere ukjente gjester :)

I noen ganske få dager var disse to sammen et vanlig syn, nå er det krig....

I forrige uke fortalte jeg jo stolt om den fine nye gjesten min. En søt liten Munk hadde til min store begeistring flyttet inn i hagen og var fast på foringsplassen ved stua.

Men kort var gleden, for når den lille sniken var blitt husvarm så tok han til å jage på de andre fuglene. Foringslunden var hans, bare hans! Selv trost kan han finne på å angripe, (på trygg avstand rett nok for trosten er jo mildt sagt i en annen vektklasse). Trosten overser den, men det er grenser for hvor mye pes de mindre fuglene gidder å finne seg i. Heldigvis har jeg en foringsplass til (ved kjøkkenet på andre siden av huset) så de fleste av de faste flyttet seg over dit. Det gikk bra en par dager, helt til Edvardt invaderte også den delen av hagen. En foringsplass er ikke nok, nei hele hagen er hans!

Edvardt er jo søt, men jeg synes det er litt stusselig med en enkelt fugl fordelt på to foringsplasser… Så finnes det en adferdsterapaut der ute, som kan komme hit og stramme opp monsteret? Mitt ordinære fuglepoliti seksjon Gråtrosten er nemlig ikke interessert i oppdraget, uansett hvor irriterende de synes jyplingen Edvardt er.

Munk, Sylvia atricapilla, tilhører sangerfamilien. Den har lysebrun-grå mage og grå vinger og rygg, og en skjønn liten kalott. Kalotten er brun hos damene og sort på herrene, og min lille gjest er altså en herreman, døpt Edvard av Ektemannen. Munk er 14cm lang og har en sang som kan ligne på hagesangeren, du kan høre dens sang via Fuglar.no

Min lille munk var temmelig skvetten den første dagen, fire svarttrost og en gråtrost som krangler om maten kan jo sette ut alle og en hver. Men det tok ikke lang tid før han ble husvarm og nå letter han bare irritert på øyebrynet når trosten brisker seg og er han i riktig godlune så deler han meisebolle med blåmeisen.

Jeg blir alltid i godlune når jeg ser Edvard, supersjarmerende som han er, forståelig eller hva?

Rosinhjertene hang like fine på grenene sine i en uke de, jeg så på de hver morgen og kveld for jeg var spent på når de skulle oppdage godteriet. Og så en morgen jeg ut på foringsplassen satt det noen trinne og meget fornøyde svarttroster der ute, og i grenene var det en akutt manko på rosiner…

Noen få rosiner hang fortsatt igjen, de var tydelig litt vriene å få fatt i under furunålene. Men svarttrosten lot da ikke det stoppe han og gikk til flygeangrep fra grenen under. Ikke det enkleste å fotografere, men liddelig morro å se på :)

Men det finnes da råd for slikt!
I romjula fikk jeg hjelp av mannen, og her har dere Moseplassens nyeste fuglerestaurant. Mannen  har bunnet fast noen trær og grener til gjerdet vårt, og så henger jeg fuglematen i disse. Jeg skal pusle litt videre på restaurantdesignet fremover så det blir tettere, men ville gjerne vise dere konseptet nå. Restauranten har allerede blitt besøkt av en rekke nysgjerrige gjester og det er riktig stas å få de på plass i sofautsikten igjen :)

Har du en åpen hage, eller lyst til å flytte foringsplassen dit du ser den? Fuglene liker som sagt nærhet til trygge gjemmesteder så om du binder opp noen trær/grener slik at de danner et kratt så vil du øke sannsynligheten for besøk på fuglematen. Krattet fungerer som beskyttelse mot både rovfugl og katter. Det er en fordel om det er litt størrelse på krattet ditt slik at fuglene slipper å sitte for nær hverandre, da blir det fort krangel, og det bør være fritt for gjemmesteder for katt i ca 2 meters radius rundt materen.

Maten jeg tilbyr er i prioritert populæritet: Hjemmelagede meiseboller (forklart her), solsikkefrø, epler, rosiner (de har ikke forstått at det er godt enda) og brødbiter. Jeg planlegger i tillegg å henge ut en nøttebeholder bare jeg finner den igjen.

De fussy bildene (kremt, noen må visst vaske rutene sine) er av svarttrost, kjøttmeis og flaggspett.