Det er få ting som bringer meg mer hverdagsglede på vinteren enn små spirer. Og når man så kan bruke denne voksegleden til matglede, (som nytes mens man ser ut på fuglene i det vakre vinterlandskapet), så blir det vel knapt bedre?

Dagens salat er altså hjemmedyrket, på planterommet under lyssoffrør. Mengden er jo ikke allverdens, men det er resultatet av en tynning jeg gjorde i salaten jeg sådde for en uke siden. Nå skal de resterende plantene få stå en drøy uke til, og så har jeg herlig mikrosalat.

Det er superenkelt å dyrke litt salat og urter på vinteren, og du kan gjøre det på tre måter: Spirer (dyrker gjerne uten jord og du plukker de i dette stadiet eller før), mikrosalat (plantene er ca fem cm høye), og vanlig fullvoksen salat. Jo mindre plantene er, jo mer smak får de, spesielt gjelder dette smaksrike arter som ruccola og basilikum.

moms!

Kornblomst er en sydeuropeisk markblomst, navnet sitt har den fått fordi den stortrivdes i kornåkre hvor den naturligvis ble ansett som et ugress. Mye brukt i hager for pryd, og også for urtemedisin og som matdekor (inkludert å farge vodka blå).

Slik sår og steller jeg:
Når frostfaren er over så sår jeg kornblomsten direkte i bed eller krukker, (for de som ikke har såerfaring så kommer det en forklaring på direktesåing til våren). Den trives best i sol og godt drenert jord, og krever lite stell. Kornblomsten er finest når de står mange sammen, og de høye sortene bør ha andre planter eller pinner rundt til å støtte seg opp ettersom de ikke er så flink til å stå oppreist.

Utgangspunktet for kornblomsten var en 60 cm høy blå blomst. Så har gartnerene over noen hundre år jobbet med saken og nå får du kornblomster i ulike farger, former og høyder. Jeg har funnet frem 12 flotte varianter av Centaurea cyanus:

- Den lilla på første bildet er ‘Black Ball’, en «må-ha» for meg. Hvilken kornblomst-sort er din favoritt?
Synes du dette var en interessant måte å få presentert alternativ til hagen på? Jeg vurderer å lage en serie slike frøtips om dere liker det.

Bildet er tatt av Leo Lapworth. Lånt fra fotografens flickr-konto (CC BY-NC-SA 2.0).

Kjempeverbena har små klaser av lilla blomster på laaange stilker. Den er grasiøs og nett og gjør seg så absolutt best i store klynger hvor de lilla blomstene danner en gjennomsiktig sky. Meget vanlig i engelske hager, har de senere årene fått økt popularitet i Norge og er nå å få også som (dyre) planter på våren. Men ettersom du trenger mange for å få trøkk på de så er dette en av de du burde vurdere å så fremfor å kjøpe.

Knut (Knuts hage) har et flott blogginnlegg om Kjempeverbena, der ser du godt hvordan hele planten ser ut.

Jeg har aldri sådd kjempeverbena, Verbena bonariensis før, men i år skal jeg prøve meg. Egentlig så er jeg ikke noen kjempefan av kjempeverbena, den er fin, men ikke fantastisk i mine øyne, jeg er mer hekta på dens fetter Verbena hastata (som jeg skal så senere i år). Men jeg veit det er populær byttegodis og ettersom jeg planlegger å gjøre «litt» bytting til sommeren for å fylle bedene i hagen så er det jo smart å ha litt utvalg å bytte vekk. Dessuten så er det jo morro å prøve noe nytt og, kanskje det viser seg at jeg blir frelst på kjempeverbena når jeg får den tett på?

Når jeg skal så nye planter som jeg tror kan kreve særbehandling så gjør jeg alltid søk på hagegal.no. Er du heldig så er det gode tråder med mange ulike erfaringer, veldig lærerikt ettersom det alltid er flere veier til Rom. Her er de to mest informative trådene. Tråd1, og Tråd2. Se også Lins oppskrift.

Slik har jeg tenkt å så og drive frem:

• I dag: Sår i  to potter, setter potten i plastboks og setter plastboksen i kjøleskapet. Lar den stå i fire uker
• Tar de så ut og setter en på badet hvor det er undervarme, og en i stuevinduet hvor det er masse sol men ingen undervarme. (Test for å se hva som funker best).
• Når det spirer, flytter såpotta opp til planterommet (hvor det er kunstig lys og lavere temperatur enn på stua).
• Når spirene har utviklet seg prikler jeg de ut i egne potter, trolig to og to sammen.

Plantene skal få stå inne helt til det er riktig godt klima ute (det vil si tidligst 17.mai). De skal så plantes tett sammen i et bed eller en krukke. Trives best i sol.

Når så:
Jeg ser på hagegal og bloggene at det er veldig ulike erfaringer på hvor sent en kan så. Det er naturligvis klima (og innendørs oppvekstmuligheter) som spiller inn, samt forventninger til hvor tidlig den skal blomstre. Jeg sår den altså nå, mens de som bor i de beste klimasonene opplever at den blir like vakker om den spirer naturlig ute (selvsådd).

Hvor skaffe frø:
Du finner Verbena bonariensis i de fleste frøbutikker på nett, og den bør også være å finne i velassorterte hagesenter.

Sår du Kjempeverbena? Har du tips til meg og de andre leserene?

Skal du så såpass tidlig som dette så må du ha ekstralys mm. For de av dere som ikke allerede har erfaring med dette så kommer det en bloggpost om en uke (trolig), men du kan gjerne stille spørsmål i kommentarfeltet så jeg veit hva folk lurer på.

Blodbeger, Rhodochiton atrosanguineum, er en fantastisk vakker og en av de plantene jeg bare ikke kan være uten.

Dette er ikke en vanlig plante på hagesenteret, men blant kjennere er den høyt skattet. Jeg fikk dilla på den via forumet hagegal, hvor den er meget populær, og jeg ser den ofte i bakgrunnen på hageprogram og fotoreportasjer. De senere årene har blodbeger blitt vanligere, men den billigste, (for den er dyr i handel) måten å skaffe seg blodbeger på er ved å så selv.

Blodbeger er en klatre- slyngplante som trives like godt med å klatre opp som ved å henge. Den danner lange ranker (opp til fire meter) og disse klenger seg til annet ved å slynge bladene rundt.
Vokser sakte i starten så det er viktig å så den tidlig, helst nå i januar. Blir så gradvis større utover sesongen og er finest på sensommer-høst.

Blomstene er meget dekorative og består av en rosa klokke som etterhvert får en lilla trompet (selve blomsten). Trompeten faller etter en tid av, men den rosa klokken holder seg dekorativ i lang tid etterpå. Kan blomstre etter fire måneder, men skikkelig sving på det blir det ikke før planten har fått en viss størrelse. Blomstrer helt til frosten tar den.

bloggposten fortsetter,

Blodbeger er egentlig flerårig men tåler ikke frost og må derfor oppbevares inne på vinteren. Gjør du det så kan du ta stiklinger på våren, jeg velger heller å så nye hvert år.

Flott i ampel, flott på klatrestativ. Trives best i sol, ikke så glad i vind (visstnok, har ikke sammenlignet). Bør vannes og gjødsles jevnlig for ettersom den har stor bladmasse så vil den tørke ut fort.

Miamaria/Marian har skrevet en guide til å så og stelle blodbeger, den finner du her. Den er så god at jeg ikke ser noen grunn til å skrive mer om det her. Blodbeger er kjent for å være litt vrien, men jeg har ikke egentlig hatt problemer med den med unntak av et år jeg ikke fikk spiring, trolig dårlige frø. Følg guiden så lykkes du nok. (prikling av blodbeger er demonstrert i denne video)

Frø får du kjøpt i nettbutikker og velasorterte hagesenter. Men de er nokså dyre (få i posen) og hjemmeavlede frø er akkurat like gode så om du kjenner noen med blodbeger så spør de om du kan få bytte til deg noen.

Nå hadde jeg flaks og fant ledig og tint jord i en pallekarm. Men om du også er sent ute og har tele så kan du plante ved å helle kjøpejord på en flik av plenen eller under en busk. (Noen hagesenter selger fremdeles jord i 50 liters sekker). Husk å trykke jorden godt rundt løkene.

Det nye løkbedet er jo rent midlertidig ettersom det skal gjøres endel jobb der til våren, men det står godt frem til blomstringen er over (det er tidligblomstrende løk). Plasseringen er helt genial for plantene, både lunt og solrikt, og at den er i et opphøyd bed vil føre til at jorda tiner fortere og jeg får dermed tidligere blomstring :) Faktisk så planlegger jeg å sette en pallekarmtopp på bedet til våren for å jukse det enda tidligere.  Morro med blomster når snøen ellers ligger tett!

Og morro å grave i jorda i romjula :D

Fikk meg litt av en overraskelse når jeg sjekket om jorden mot formodning kunne ha tint nok til å få trøkt ned noen løker vi ikke hadde fått plantet før «vinteren» kom. For når i pallekarmen jeg testet jorda på så var det en mistenkelig grønn plante, og ikke nok med at den var grønn, den lukta jammen også! Helt frisk og fin sto oreganoen der og struttet og ba om å bli brukt.

Så kom ikke her og si at pizza ikke er julemat ;)

Lyst til å lese om andre grønnsaker som trosser kulda? Besøk Helt på jordet, hun dyrker julesalat

Hvit misteltein er en liten busk som vokser på trær hvor den danner slike baller som dere ser på bildene. Den er vintergrønn og får grønn-hvite bær, og i enkelte deler av Oslofjorden vokser den vilt. Hovedbestanden er i Horten, og da gjerne på epletrær i folks hager. Den trives dessuten på linn, lønn, rogn og asal, mf. Misteltein er strengt fredet, faktisk så er trærne mistelteinen bor i fredet de også og det er altså strengt forbudt å plukke mistelteingrener eller fjerne vertskapstreet.

Om du bor i et område hvor misteltein kan trives så må du selv så frøene, du kan ikke kjøpe planter. Dette gjør du ved å gni ferske bær inn i barken (på våren). Bærene har en masse kliss i seg og med litt flaks så holder det frøet på plass og du får en liten spire. Busken setter så røtter inn i treet og får vann og næring fra treet, men driver egen fotosyntese.

Les mer om misteltein hos UMB

Jeg er veldig glad i bladstauder, altså planter med ekstra dekorativt bladverk, og av bladstaudene så er det igrunnen ingenting som slår heuchera og heucherella. De dekorative bladene er vakre i seg selv og pynter opp helt til snøen dekker de, og enkelte av sortene har i tillegg nydelige blomster. Heuchera og heucherella brukes både i bed og krukker, jeg synes de er finest i litt store tuer slik at bladene virkelig kommer frem og ikke bare blir en liten ettertanke.

Dessverre så går de fleste etter blomstringen når de velger planter, men nå ser det ut til at det har blitt en økt interesse i markedet for bladene de senere år, og dermed også et bedre utvalg i gartneriene. Og bedre utvalg i gartneriene fører også til at enda flere forstår at dette er en super plante, vil jeg tro. Jeg har nå forøvrig en sterk følelse av at «vanlige» (dvs ikke de som er grundig rammet av hagegalskap) holder seg til stauder de kjenner igjen fra andres hager. Jeg skulle derfor ønske at butikkene var flinkere til å vise frem hva planten har å by på over hele sesongen, et bilde av en blomst på et potteskilt holder ikke!

For større bilder: Klikk på første bildet og bla deg mellom bildene med piltast eller ved å klikke på høyre side av bildet. Bildevisningen fjernes så ved å klikke utenfor bilderammen.

Jeg kan ikke sette navn på alle akkurat nå, flere av de er veldig like og merkingen er ikke tilgjengelig. Men den grønne og brune er Heucherella ‘Stoplight’, den sorte like nedenfor Stoplight er Heucherella ‘Burnished Bronze’, og den lyse med rynkete bladkanter er Heuchera ‘Ginger Peach’.

PS: Julefri bloggpost i dag, men i morra skal jeg fortelle om det nyvaska juletreet… ;)

Her i feriehuset er den endel roser. Og siden mannen er veldig glad i roser, og mannen og jeg i dag har vært kjærester i ti år, så passet det helt ypperlig å dele disse rosebildene i dag. Han er verdens aller fineste mann, og jeg er minst like glad i han nå som jeg var for ti år siden :)

Har du fortsatt roser eller annet i blomst i hagen din? Fortell-fortell, eller enda bedre, legg lenker til blogginnlegg eller bilder!

For å se bildene i stort: Klikk på første bilde og bla fra bilde til bilde med piltast eller ved å klikke på høyre side av bildet. Fjerne visningen ved å trykke utenfor bildet.

PS: Tusen hjertelig takk for alle de hyggelige hilsenene jeg fikk på forrige bloggpost! Overveldende! Jeg er bedre blitt siden jeg gikk på den smellen for snart to uker siden heldigvis, og så er jeg flink til å ta det rolig så dette går vegen.
- Og det blir konkurranse med dekorasjon som tema, lyser ut midt i måneden :)

Sånn på faktasiden så er ikke Ormedrue det enkleste å skrive om, for ekspertene greier jo ikke å bli enig om hva den heter! Slektsnavnet er actea, «nylig» flyttet over fra cimicifuga (og dermed brukes begge navnene om hverandre), og artsnavnet er rubifolia men jammen har de ikke slått sammen og delt opp arter i det siste sånn for å gjøre forvirringen komplett, (akkurat dette med arter forverres jo naturligvis av at noen navnsorter er hybrider, altså verken eller..)

For herdighet og høyde mm så tør jeg ikke si noe sikkert for navnsorter, men rubifolia er satt til H6-H7, den kan bli 150-200 cm høy og blomstrer i august-september. Den kan stå i både sol og halvskygge og trives best i dyp og fuktig moldjord. (Kilde dette avsnitt: Stauder av Knut Langeland.)

Når ormedrue sto på sitt vakreste så var den virkelig et syn. To meter høye slanke spir med flott fargekontrast gjør den til ett funn. Men. Jeg la merke til at blomstringen ikke var veldig lang, og mot slutten av blomstringen så synes jeg blomsten sluttet å være dekorativ ettersom det da var en masse brunt og vissent øverst og noen friske blomster nederst. Jeg får se når jeg har den i egen hage, men jeg vil tro jeg kommer til å klippe av blomsterstanden mot slutten. For inn i hagen kommer den nok lell, ingen planter er perfekte ;) Om du er en av de med Ormdrue i hagen så vil jeg gjerne høre fra deg om hva din erfaring er med den, og da spesielt dette med lengden på blomstring og hvor pene spirene holder seg. Og hvilken navnsorter du har erfaring med. Takk!