Grønnsaker, frukt, bær og annet man dyrker primært fordi det er spiselig.
Frøken SuperSvart er min deltager til konkurransen Frøken Spiselig, og er bærene på prydbusken svartsurbær, aronia. De sorte bærene som dannes i mengder er ikke gode å spise som de er, til det er de altfor sure, men egner seg godt til saft og sylte da de med følge av sukker har en god og spennende smak. Svartsurbær er proppfulle av antioksidanter, og antioksidanter er som kjent supersunt :D
Svartsurbær er en tøff buskplante som kan bli fra en til tre meter høy (sortsavhengig). Den har nydelige hvite blomster på våren, pent mørkegrønt bladverk utover sommeren og vakre sorte bær og virkelig fargesprakende bladverk på høsten. Dette er et funn av en busk og det er ikke uten grunn at den brukes mye i offentlig beplantning. De senere årene har det blitt fokusert mer på bærene, men det er fremdeles ikke vanlig å nyttegjøre seg de, og det er synd for bærene er enkle å plukke og som sagt meget sunne. (mer…)
Jeg tok meg en liten hagevandring i dag på jakt etter kandidater til konkurransen Frøken Spiselig, dette er de som ikke nådde helt opp, men som gjerne ville vært med, min egen kandidat presenteres senere i uken :)
Jeg har ikke noen skikkelig grønnsakshage, men det står noen matplanter her og der, og prydplanter som har spiselige blomster. Dersom du ble nysgjerrig på spiselige blomster så har jeg laget en liten oversikt over noen av blomstene du kan spise og hva du kan bruke de til.
Jeg fikk i våres noen mystiske bladplanter av Maria, som har vist seg å bli et riktig positivt bekjentskap (ja, Maria er også et positivt bekjenskap altså, men nå var det planten jeg tenkte på..)
Variegert vinterkarse har vakre gule og grønne saftspente blader. Mine planter ble sådd i år, men til vanlig så blomstrer de på våren med høye gule blomster som det anbefales å fjerne for å få mest ut av bladverket. Bladene er spiselige, men har en ekstremt sterk smak som er både pepperaktig og bitter. De danner lave puter ut fra en rosett, her i hagen er de 20 cm høye og som dere ser helt dekkende. Tåler å stå i både sol og skygge. Bladverket på vinterkarsen skal holde seg fint utover høsten og tidlig vinter og ble tidligere brukt som vintergrønnsak.
Herdighet er satt til USDA 6. Det vil si at den tåler 18-23 grader minus, noe som bør holde her jeg bor, spesielt siden vi også får snødekke. Det er en staude, men kortlivet sådan. Den skal kunne så seg selv, så la gjerne noen blomsterstander stå om du ønsker å ha den i hagen over tid.
Det finnes en rekke ulike varianter av physalis, og noen av disse er egnet for dyrking i Norge. Om du har en varm krok så kan den faktisk dyrkes på friland (altså utenfor drivhus), den vil uanstt ha det varmt, lyst og næringsrikt, omtrent samme stell som tomat.
Physalis er i Solstemon familien, og følgelig i slekt med potet og tomat.
Det finnes flere ulike slag, dette er de tre mest aktuelle:
Physalis pruinosa: Kan dyrkes på friland, mer kompakt vekst (50-80 cm?), bær ca 0,5 – 1 cm, søtest bær.
Physalis peruviana: Bør dyrkes i drivhus, 1,5-2 meter høy, bær ca 1,5 cm. Det virker som om dette er den som selges i matbutikkene.
Physalis philadelphica: Tomatillo: Bør dyrkes i drivhus, er mye surere enn de andre, og ikke egnet som snacks. Brukes til matlagning, finnes i ulike farger.
Jeg sådde pruinosa 3 mars, og i går spiret de :) De bør nok sås ganske snart om man ikke har drivhus skal man rekke å få avling. (mer…)
Fjorårest mest vellykkede såprosjekt var uten tvil de små hvite jordbæra mine: Fragaria vesca L. ‘Yellow Wonder’. Jeg sådde ikke så mange, men de få plantene jeg hadde bar godt og lenge. I dag har jeg sådd resten av pakka fra i fjor, og bestilt en pakke til :D De er faktisk flerårige, men jeg aner ikke åssen de greier overvintring, dessuten vil jeg ha fler både til eget bruk og for å gi vekk :D
Yellow Wonder gir små hvit-gule jordbær. De er svært smaksrike. I motsetning til vanlige store jordbær så bærer disse lenge, og jeg kunne plukke en og annen bær hele sommeren (mer…)
Jeg liker som kjent å spire mine egne spirer. På oppfordring har jeg nå satt sammen en post for å vise frem de ulike spireboksene jeg har. De ulike alternativene har sine fordeler og ulemper, verdt å merke seg at de som vendes gir spirer som er krøllete, mens en boks som den første gir rette prydelige spirer. (mer…)
Grønne reddikspirer. Reddik, Raphanus sativus, (Radish), er en av de mest smakfulle spirene jeg har vært borti. Smaken har reddik i seg, men er superskarp. De er såpass kraftige på smak at de nok mest egnet som krydder, veldig godt krydder. Krisp fin konsistens og pene og se på. Har ikke så godt av varmebehandling, men kan med fordel blandes inn i salater og wok på slutten. Jeg har forsøkt ulike måter for dyrking for å finne den ideelle, ikke for det, de spirer godt uansett, det er bare kjekt å finne den beste måten. Det fungerte dårlig å dyrke de på bomull, spireboksen funker kjempefint, men den lagdelte spireboksen derimot blir for lav (plantene blir lange). Jeg har ikke hatt noe problem med mugg på disse grønne, og de er vel spiseklare etter omtrent fem dager.
Røde reddikspirer (Sango) Ikke en slager. Jeg har nå prøvd en par ulike spiremåter, og de spirer dårlig og mugner lett. Smaken er vel omtrent som den grønne. Fargen er fin, (mer…)
Mungbønner (Mung bean) Vigna radiata. Grønne bønner som spirer lett og gir delikate og gode spirer. Dette er min bønnespirefavoritt :) Litt søtlig smak. Blir best på smak om den står mørkt mens den spirer. Jeg spiser hele planta, med bønne og rot og stilk og eventuelle blader, men vet at det for komersiellt bruk dyrkes bønnespirer av mungbønner hvor det kun er selve stilken som brukes. Jeg spiser de stort sett rå som tilbehør til diverse, wikipedia har flere brukstips.
Svartøyde bønne (Black-eyed peas), Vign unguiculata. Jeg synes de smaker litt emment/treent, og ikke så saftig som mungbønnene. Mannen er ikke enig, han liker de. Kommer dog ikke til å bli kjøpt inn igjenn, det finnes altfor mye annet godt å spise ;)
Gjelder for begge:
Legges i vann i ca 12 timer, etter det vannes de 2-3 ganger om dagen. Disse spirene/bønnene er så store at man kan bruke ett vanlig glass om man ikke har en spireboks. Spiseklare etter 2-5 dager avhengig av tempratur og frøkvalitet. Bønnespirene blir crispy og tyggbare, ingen duft. (mer…)
Både karse og brokkolispirer kan såes rett på bomull eller tørkepapir eller jord eller spesialbrett. Det tok omtrent 8 dager fra jeg sådde til de var høsteklare, men dette er gamle frø mulig det går raskere med ferskere frø. Mine ble sådd på torky og sto i vinduskarmen og fikk vann en gang om dagen.
Brokkolispirer smaker ittno de første dagene. Virkelig, absolutt ingenting… Når de så hadde stått i glasset noen dager med blader kom en svak smak som minner litt om rå brokkoli. Jeg liker brokkoli og bruker gjerne brokkolispirer i salater og som tilbehør til stekt mat. Men hovedgrunnen for å spise brokkolispirer er at det er sunt, supersunt faktisk. Forskning viser at brokkolispirer inneholder mye av ett stoff som bekjemper en bakterie som lever i tarmene våre, en bakterie som misstenkes for å være en av årsakene til at man får magesår og magekreft. I tillegg forskes det nå på å ha brokkolispirer på huden for å bekjempe hudkreft! (Artikkel hos forskning.no om brokkolispirer, kål og hvitløk.) (mer…)
Vinteren behøver ikke stoppe en ivrig hager, og om du liker å lage egen mat så er en liten innendørsgrønnsakshage verdt å vurdere. Spirer er utrolig lettprodusert mat, sunn mat, og ettersom jeg digger å se på at frø spirer så er det dessuten god underholdning ;)
Det å spire spirer for å spise er enkelt, og krever lite utstyr. Du må passe på å kjøpe frø som er ment for å spise, men ellers så er det så enkelt at selv små barn fint greier det. Faktisk er jo dette noe små barn gjør hele tiden når de lager karsesenger..
Jeg har skrevet egen post om hvordan spire og ulike spirebokser
Hva jeg bruker spirene til? Det meste egentlig. Spirer passer godt i salater eller wok. Du kan bruke spirer som garnityr på brødskiva. Du kan ha det i supper, i yougurten og du kan spise de som snacks. De ulike spirene har ulik smak og konsistens og det er egentlig bare å prøve seg frem :)
Hvor kjøpe spirefrø:
De fleste frøleverandører som selger grønnsaksfrø selger også spirefrø. Jeg har listet noen ulike som har godt utvalg, det kan være verdt å se litt på prisene, noe er skrekkelig dyrt ett sted, og noe annet er skrekkelig dyrt ett annet sted. Er også å finne til salgs i større gartneri sammen med andre frø når de er i sesong:
Leutens norsk firma, endel av spirefrøene er også organiske.
Thomson and Morgan: Britisk, flott utvalg.
Organic gardening catalouge: Britisk, betydelig rimligere enn Thompson&Morgan
Andre poster om spirer, oppdateres ettersom jeg skriver om spirene (jeg har ett stooort utvalg å ta av)
Karse og brokkolispirer
Bukkehornspirer
Mungbønner og svartøyde bønner
Reddikspirer
Alfalfa
Har du lagt merke til at det fint går ann å høste av kruspersillen selv om frosten har kommet og snøen dekker alt? Jeg går fortsatt ut i hagen og henter for bruk i maten, og det kommer jeg nok til å fortsette med frem til jul, minst.
Det finnes tre slag persille. Kruspersille er den vanlige krusete, så har du storbladet persille, og rotpersille. Jeg sådde alle tre nå i våres, og synes de spira greit, derfor er jeg litt overraska nå som jeg sitter og leser meg opp, for persille skal være vrien å få til å spire.. Jaja, ingen fortalte frøa mine det ;)
Bladpersille er en urt med mye godt innhold. Den inneholder blandt annet mye c vitamin, jern, antioksidanter, kalsium og folsyre. For mer informasjon om dette og mer til gå til denne artikkelen. Jeg spiser nå mest persille fordi det er godt, men det er kjekt å vite at det følger så mye fornuftig med på kjøpet ;)
Parsley; very healthy, and may be harvested eaven under snow.
Nå begynner nypene å rødme ute, nydelige svulmende nyper som henger der som små smykker :D
Jeg må innrømme at frem til nå har nyper vært noe pent noe som pynter opp utover høst og vinter, og som fuglene kan spise. Men det stopper jo egentlig ikke der, og nyper er nå sundt, og det er gøy med spiselig fra hage og natur. Så nå har jeg dykket ned i nypenes verden, og her er noen av alle forslagene jeg har funnet:
PS: Både stennyperose (rosa canina) og rynkerose (rosa rugosa) og mandarinrose (rosa moyessi) og sikkert flere kan brukes, de har litt ulik smak/konsistens og c-vitamin innhold.
Spise de rett fra busken. De må være modne, og du må passe på å ikke få i deg noen frø eller hår for det kan fort bli ubehagelig ;)
Te og suppe: Del nypene i to, ta ut innmat, tørk, knus, kok, drikk
Syltetøy og chutney og marmelade og gele: Rens nøye ut innmaten, eller bruk en presse som beholder innmaten og gir deg en pure. (mer…)