Grøftekantgull og skogsgleder! Markblomster som flyttes inn i hagen faller under de andre kategoriene.
Jeg falt helt i staver når vi nylig kjørte forbi noen trær stapp fullt av hengelav. Det ble roping og peking og snille mannen snudde bilen og kjørte den gale kona tilbake til trærne.
Hengelav er en form for busklav som lever på gamle grener og har lange tynne «grener» som primært henger ned. Jeg er superfacinert av hengelav, og ettersom dette var første gang jeg virkelig har sett mengder av hengelav klumpet sammen slik så ble jeg rimelig entusiastisk kan man si ;)
Det finnes en hel rekke ulike arter, og de er jammen ikke i direkte slekt alle sammen heller så det blir for komplisert for meg å prøve å skrive mer om det med den høyst begrensede kunnskapen jeg har. Men det er verdt å merke seg at flere av hengelavartene er truet så vis omsyn om du skulle komme over en forekomst.
Markblomster har stått meg nær helt siden jeg var bitte liten. Selv med en hage full av blomster så var det markblomstene jeg helst ville plukke. Jeg liker rett og slett at de må jaktes på, som små skatter, og så synes jeg de fleste markblomster har et lettere utrykk enn de fleste hageblomster. Nå går jeg ikke så mye tur i skog og fjell for tiden, men vi har en flora liggende i bilen og mannen har blitt riktig flink på å stoppe bilen på kommando når kona ser noe spennende… (Jeg har tidligere skrevet kort om to floraer: Markblomster og Gyldendals store nordiske flora)
Månedens konkurransetema er markblomster, og det triller inn den ene flotte kandidaten etter den andre. Jeg får intenst lyst til å sette meg ned i en blomstereng og binde en krans, og setter stor pris på alle de herlige blomstene som dere bringer inn i stua til alle leserene av moseplassen, meg selv inkludert.
Om du ikke allerede har delt en markblomstglede så håper jeg du gjør det. Konkurransen er åpen for alle!
Det dukker stadig nye vårgleder opp i hagen, både ting jeg har plantet, og de som kommer helt av seg selv :)
Jeg er usedvanlig glad i markblomster!
Fra jeg var liten av så har jeg likt å plukke blomster, og da spesielt markblomster. De kommer jo i mengder både i antall og variasjon, og de gir en egen feelgood stemning til bukettene som de mer ordentlige hageblomstene ikke greier. Markblomster er upretensiøse, uperfekte og fulle av sjarm. De har duft, lyd og form, og de farger opp på de mest uventede steder.
I går så jeg hestehov! Desverre kjørte vi fortfort på ring3, så det var ikke aktuelt å stoppe og plukke.
I dag har det kommet 10 cm snø… Og hva var vel da mer passende enn å minne om at våren jo egentlig er her, og etter den kommer sommeren :)

Collagen viser gule markblomster:
1. Sveve, Hireasium
2. Stormarimjelle, Melampyrum pratense
3. Reinfann, Tanacetum vulgare
4. Tiriltunge, Lotus corniculatus
5. Engsoleie, Ranunculus acris
6. Perkium, Hypericum
7. Mørkkongslys, Verbascum nigrum
8. Sølvmure, Potentilla argentea
9. Lintorskemunn, Linaria vulgaris
Følte for litt sommerminner, så her er en liten collage av markblomster i min favorittfarge rosa-lilla :)
Øverst fra venstre: Tistel, Rødknapp, Rød jonsokblom, Skogsstorknebb, Rødkløver, Fagerknoppurt.
Tyrihjelm er en markblomst, men nær slektning av de hjelmene man finner i hagen. Planten blir 1-2 meter høy, vokser gjerne i klynger, og foretrekker fuktig næringsrik jord i løvskog på fjellet.
Den blomstrer i juli-august, og om du følger med fra bilen så kan du ofte se den når du kjører over fjellet. Da danner tyrihjelmen lette lyselilla tepper og står der så stolt så stolt. Dersom du tar deg tid til å se nøye på blomstene så oppdager du den fasinerende fasongen som gjør den enkel å identifisere.
Tyrihjelmen er som andre hjelmer meget giftig, det botaniske navnet (og det engelske) kommer av de greske ordene for ulvegift. Dette er ikke en plante man lar barn plukke!
Wolfsbane, a wildflower.

Skogen er full av skatter :D Dette er noe av all mosen jeg fikk av svigefar til jul :)
Svartburkne, Asplenium trichomanes, er en nydelig liten klatrende plante som vokser i kalkholdige bergsprekker eller ur i mørket på lavlandet helt opp til Troms.
Svartburkne tilhører småburknefamilien og har flere slektninger som ligner på seg. Bladstilken kan bli opp til 25 cm, hele planten blir skjelden høyere enn 20 cm. Når jeg satt og leste meg opp på denne fikk jeg forresten greie på noe jeg alltid har stussa på, det grønne på bregner er bladstilker som er fliket, ikke grener med mange små blader på! Bladstengelen er smal, og de små bladflikene er runde med ett nervemønster og litt rifling (klikk på bildet for å se større).
I mildere klima er svartburkne vintergrønn, men i Norge mister den som oftest det grønne i løpet av vinteren.Eksemplaret på bildet er av skogsgledene jeg fikk fra svigefar på Sunmøre, og for ett funn!
(mer…)
Møt rød torvmose (spagnum). Stor var min overraskelse når denne lekkerbisken dukket opp, ikke kjente jeg til ekte rød mose! Det viser seg at det finnes en hel rekke ulike røde torvmoser, og de er ikke så greie å skille fra hverandre, men vakre er de så absolutt!
Og den er faktisk rød! Den blir lysere og lysere nedover på stilken, og om den tørker ut så blir den enda lysere, men så er det bare å væte den også er den like rød igjenn :D
Denne mosen kom sammen med flere andre moseslag, en masse flott lyng og diverse annet snacks som en førjulspakke fra mine svigeforeldre på vestlandet. Jeg har ikke orket å blogge det enda, men nå skal jeg se om jeg kan få vist frem litt fremover :) Gled dere, for min svigefar er fantastisk til å finne skatter i skogen :D
Red peatmoss, (its this color naturally!) Perfect chrismas-moss :)


Denne ukjente kompisen fulgte jeg i en par dager mens han jobbet seg opp fra grasmatta på Kjaglia. Festlig fyr ;)