Stauder
Flerårige planter.
Stjerneskjerm. Lengeblomstrende og god til snitt.
Astrantia Major ‘Star of Beauty’ ble kjøpt inn via Darwinimporten på hagegal (Takk Trine!). Nå står den i blomst, og for en vakker blomst! Stjerneskjerm er en staude med europeisk opphav og har blitt dyrket i hager siden renesansen, første norske registrering 1823. Den rene (opprinnelige) formen er hvit med litt rosa-grønt skjær, men etterhvert har man kultivert frem helt hvite, rosa, røde og lilla former.
Jeg vokste opp med den rene formen, og min mor kalte den ved sitt andre norsk navn: oldemorsblomst, noe som var meget passende siden det er godt mulig planten har stått i hagen siden min oldemor hadde den. Jeg har alltid likt stjerneskjerm; den er vakker, blomstrer lenge og er helt fantastisk til snitt ettersom den holder omtrent evig. Mor derimot er ikke så begeistret for den sår seg meget lett, og i veldig våte sommere så blir bladene stygge. Stjerneskjerm har et tett rotnett og danner kompakte tuer som ugress ikke så lett kan invadere. Er enkel å formere ved å dele rotklump. Herdighet skal være H7, mulig navnsortene er noe mindre herdige. (Les om herdighetssoner)
Historisk faktainfo hentet hos Plantearven. Hos Darwin kan du se andre navnsorter.
Husk, bildene blir større om du klikker på de, du kan bla mellom bilder.
Trepeonen blomstrer endelig!
Jeg har vært borte noen dager for medisinsk oppfølging, og når jeg kom hjem så sto jammen denne skjønnheten der! Jeg har hatt denne trepeonen i noen år, men det er første gang hun blomstrer og har du sett noe så vakkert?
Men så når jeg kom ut i hagen så så jeg jo at hun sto der helt gråtkvalt. Stakkars liten, hun synes det var så trist at hun ikke fikk være med og konkurrere om en frøkentittel, så da måtte jeg love å vise henne frem på bloggen lell.
Men kanskje du har blomst i hagen/balkongen som passer til tittelen Frøken Lilla? Isåfall håper jeg du melder henne på konkurransen Frøken Lilla 2011. Det har allerede kommet inn 74 skjønnheter, og det er plass til mange fler :)
Fylt Canada-blodurt, til å dø av!
Noen planter er så fine at jeg går helt i staver. Fylt Canada-blodurt (også kalt blodrot), Sanguinaria canadensis ‘Multiplex’, er en av disse. Den er så fiiiiiin!
Dette er også en av de plantene det er vrient å få tak i, og når du først finner den så er den temmelig kostbar. Ikke vokser den spesielt fort heller, så det tar sin tid å danne slike tepper som på bildet, men en plass må man jo starte.
Blodurt er en staude (flerårig plante) som blomstrer på våren. Den finnes i enkel, og i fylt som på bildet, og starter sin blomstring før bladene har foldet seg ut. Blodurt kommer fra Nord-Amerika, hvor den vokser på skogbunn. Planten har rhizomer (liggende røtter) og kan formeres ved deling av disse (den enkle kan i tillegg visstnok frøsås).
Bildet er forøvrig fra Botanisk hage i Oslo, vi var der i dag, mest for å se på blomstrende trær og busker. Det kommer video ;)
PS: Jeg har trekt vinnere av blodbeger. Men. Vivian, den epostadressen du har lagt igjen fungerer ikke. Ta kontakt! Dersom jeg ikke har hørt fra deg innen førstkommende lørdag så trekker jeg en ny vinner.
En bitte liten skjønnhet: Soldanella alpina
Og når jeg sier bitte liten skjønnhet så er det størrelsen jeg tenker på. Planten på bildet er 8 cm på det høyeste (de kan bli noe høyere), bladene holder seg stort sett en liten cm over bakken.
Det vil si at blomsten er så liten at du må helt ned på knærne for å se den! Men den er vel verd grønske på knærne, for når du kommer tett på ser du den herlige blå-lilla flikete klokken, den vakre lilla stilken og det nydelige mørke bladverket.
Skjønnheten er faktisk hjemmelaget, jeg sådde den i 2008 og fikk veldig god spiring. Men ettersom den fikk dårlig stell så gikk jeg lei hele planten før den blomstret, så nå har jeg bare en par planter av den. Angret når jeg så hvor søt den er!
Et engelsk navn på den er «alpine snowbell», et navn den nok har fått fordi den kan blomstre meget tidlig, like etter at snøen har gått. Den liker fuktig jord og beskyttelse mot middags-solen.
Mer blomstring fra hagen akkurat nå finner du i facebookalbum (åpent for alle). Og har du oppdaget månedens konkurranse? Del hagetips!
Prikkete julerose i blomst!
Hurra!
Våren er full av små hurra opplevelser :)
Dagens gledessprett kom når jeg oppdaget at julerosen sto i blomst! Jeg har aldri sett akkurat denne blomstre før, og for en yndig liten sak.
De fleste kjenner jo julerosen mest som en hvit blomst som selges til jul, men det er en ypperlig vårblomstrende staude. Det finnes to ulike juleroser: Helleborus Niger er kun hvit, Helleborus Orientalis kan være både hvit og i vidunderlige farger, med og uten prikker og enkel og fylte blomster. (Danskene kaller Orientalis for påskerose, den blomstrer senere enn Niger, men i Norge bruker vi julerose om begge).
Julerosen har vintergrønne blader og trives i halvskygge. Dette er ikke den enkleste stauden å få til, men når den først trives så kan den så seg selv og lage spennende hybrider.
Lyst til å lære mer? Bildegalleri 1. Bildegalleri 2. Bildegalleri 3. Du kan også kjøpe Claus Dalby bok om julerosen.
Fiol-overraskelse i plenen
Det er ekstra artig med planter som bare dukker opp helt av seg selv. Mystisk og magisk. Hvordan kom du deg dit? Hvem er du? Hvor lenge har du vært der uten at jeg har sett deg?
Slike overraskelser er meget kjærkomne, og gir hagen nok en dimensjon :)
Jeg tror dette er en marsfiol. Stemmer det, eller er det andre fioler som ligner?
Hurra! Blåveis :)
Og om du synes dette var et godt syn, så anbefaler jeg deg å sjekke ut de 70! kandidatene til Frøken Vårtegn
Og om du ble nysgjerrig på blåveis så kan du lese mer om blåveis i en bloggpost jeg skrev i fjor.
Japansk lykt, stauden med de oransje papirlyktene
Japansk lykt, Physalis alkengi, er en utrolig kul staude. Gjennom våren og sommeren står den der i beddet med de kjedeligste grønne piskene og noen unnselige hvite blomster, men på høsten slår den til med disse oransje lyktene!
Planten blir omtrent 40-60 cm høy, lyktene blir 3-5 cm store. Lyktene tørker pent og kan brukes i dekorasjoner utover høsten.
Planten kalles også jødekirsebær. Den har blitt dyrket som hageplante i nesten 500 år i England så dette er ingen hagenyhet. Herdig til H5. Formeres lett ved å ta rotskudd/dele.
Men. Dersom du skaffer deg denne så MÅ den plantes med omtanke! Den sprer seg nemlig vanvittig med rotutløpere når den trives, så det beste er om du planter den ned i bakken i en stor skurebøtte med hull i bunn.
Du er herved fristet, og advart! ;)
Hosta, hagens fineste bladplante!
Bladene er supre til bukett
Hosta kalles også bladlilje, og er en plante de aller fleste dyrker utelukkende for bladene. Og hvilken blader! Den har blomster også, som er pene, men denne gangen er det bladene som er sjefen.
Det finnes mellom 23-45 ulike arter hosta, og ufattelig mange navnsorter. Hosta kommer i ulike størrelser. De minste sortene har blader som er kun noen få cm lange, de største kan være godt over halvmeteren.
Blomstene er som oftest en lys lilla, men kommer også i hvit og lys rosa. Noen ganske få er duftende. Hostabladene har ulike grønntoner, fra gulgrønn til blågrønn, eller flerfarget mot hvit eller gul. Noen sorter har ruglete blader, noen har rynkete kanter, noen har vridde blader. De aller fleste hostasorter foretrekker halvskygge, der blir de finest.
Hosta er populær mat for snegler og rådyr, så har du snegler i hagen så er nok ikke dette den rette planten. Men for alle andre så anbefaler jeg hosta. Som en utmerket bunndekker og en genial kontrast i bladverket, og som en ypperlig bidragsyter til bukkettgrønt. Det er en lite krevende plante, med mye å by på. Meget hardfør, de fleste hostasorter greier H7.
Jeg var i juli på besøk i hagen til Angelika, en herlig hage som er propp full av Hosta. Mannen tok en bråte bilder, og siden jeg ikke greier å velge ut en par så legger jeg her inn et helt galleri. Bildene blir større! Klikk på første bildet, vips er det stort og du kan klikke på høyresiden av bildet og bla deg gjennom hele albumet.
God fornøyelse! og pst, hosta er en plante det er lett å få dilla på, eller hva?
Burgunderfarget bladverk
Bladverk har lenge fascinert meg, og da spesielt blader med farge og mønster. Det fargede bladverket gir god kontrast og skaper spenning i beddet, og løfter en sammenplantning til nye høyder. Her er en liten bildekavalkade over planter fra hagen min med burgunderfargede blader. Om du har noen favoritter innen farget bladverk så fortell gjerne om de i kommentarfeltet! (og legg gjerne lenke om du har blogget planten).
Oksalis. Den første er Oxalis corniculata ‘atropurpurea’ og en herdig staude. Resten er navnløse.
Flørting i staudebeddet…
Har du lagt merke til at det av og til kan virke som om blomstene snakker sammen? Tisker og visker, slåss litt, breier seg, eller støtter opp om hverandre, og flørter…
Som disse to. På det første bildet kan du se Fenrikshjertet smyge seg inntil herr Lammeøre og viske han forsiktig i øret. Lammeøret slår armene ut og åpner sitt hjerte. Litt senere i uken har forholdet utviklet seg. Nå har Fenrikshjertet rett og slett blitt litt klengete, og kaster seg over kavaleren, som diskret forsøker å trekke seg vekk, med verdigheten i behold…
Lammeøre og fenrikshjerte er to ypperlige stauder. Begge er robuste og greie å ha med å gjøre, og nydelige i sammenplantning.
Lammeøret har slike sølvfargede blader som er både dekorative å se på og vidunderlige å ta på. Den får blålilla blomster, men jeg synes faktisk ikke disse er såå fine, lar de stå på, men om jeg kommer over den småblada blomsterløse sorten en gang så skal den kjøpes.
Fenrikshjertets bladverk er flikete og tynt, og den blomstrer både pent og lenge på forsommeren.
Trebladgillenia – ny favoritt fra Oldemorhagen på Botanisk
Tredbladgillenia er et helt nytt bekjentskap for meg, og jeg falt pladask ved første blikk ;) Plutselig sto hun der midt mellom trauste hverdagsstauder. Med kompakt vekst, men allikevel med et lett og luftig utrykk.
Tredbladgillenia, Gillenia trifoliata, kan bli opp til 60-100 cm høy, (sier flere kilder, men Hilde sier i kommentarfelt at hennes blir 170!) Den blomstrer med en mengde praktfulle hvite og røde blomster i juni-juli og trives i halvskygge. Grønne blader med røde stilker. Tredbladillenia vil gjerne ha svakt sur jord. Planten kommer fra Amerika og er herdig til H5-H6. Den bruker lang tid på å etablere seg og liker ikke å bli flyttet på.
Skjønnheten ble funnet i Oldemorshagen på Botanisk hage i Oslo, en bit av parken jeg aldri har vært inne i før, og virkelig verdt et besøk. Oldemorshagen skiller seg ut ved at man her har sanket inn stauder fra gamle hager på Østlandet og laget et helhetlig anlegg, en liten prakthage. Plantene står tett langs smale stier, noen stier var brolagt, andre var dekket med grenkapp. Hele hagen er tilgjengelig med rullestol, og ettersom beplantningen er kompakt og høy så er dette en av de mer interessante slik sett, man kommer helt inntil plantene og kan nyte de.
Jeg ser nå at deler av Oldemorshagen er ment som en sansehage, med spesielle hensyn til eldre demente. Artig, for det var vel dette som fikk meg så begeistret for anlegget. Mye å se og ta på og føle, også for de som har alle sansene i orden.
Du ser Tredbladgillenia i dette nederste bildet også, midt på til venstre. (Husk bildene blir større om du klikker på de)
Siste kommentarer
Anne på Hosta ‘White feather’. Gulhvite blader! Ikke noe grønt i sikte.
Maritfri på Hosta ‘White feather’. Gulhvite blader! Ikke noe grønt i sikte.
Bente Antonsen på Hosta ‘White feather’. Gulhvite blader! Ikke noe grønt i sikte.
Liza på Ornamental søtpotet, Ipomoea batatas, i handel på Plantasjen og Hageland!
Aud Irene på Hosta ‘White feather’. Gulhvite blader! Ikke noe grønt i sikte.
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Spennende vårblomstring (klikk på bildene):
