Trær og busker
Misteltein, i Horten er det visst jul hele året.. :)
I engelske julefilmer så er det alltid noen som skal kysses under misteltein. Merkelig liten vekst og en merkelig skikk, men visste du at det vokser misteltegn også i Norge? Og at busken opptrer i Norrøn mytologi?
Hvit misteltein er en liten busk som vokser på trær hvor den danner slike baller som dere ser på bildene. Den er vintergrønn og får grønn-hvite bær, og i enkelte deler av Oslofjorden vokser den vilt. Hovedbestanden er i Horten, og da gjerne på epletrær i folks hager. Den trives dessuten på linn, lønn, rogn og asal, mf. Misteltein er strengt fredet, faktisk så er trærne mistelteinen bor i fredet de også og det er altså strengt forbudt å plukke mistelteingrener eller fjerne vertskapstreet.
Om du bor i et område hvor misteltein kan trives så må du selv så frøene, du kan ikke kjøpe planter. Dette gjør du ved å gni ferske bær inn i barken (på våren). Bærene har en masse kliss i seg og med litt flaks så holder det frøet på plass og du får en liten spire. Busken setter så røtter inn i treet og får vann og næring fra treet, men driver egen fotosyntese.
Kirsebærbladet hagtorn (crataegus prunifolia)
Jeg digger trær, synes alle hager burde ha flere trær rett og slett. Små hager kan ha søyletrær eller lave trær med luftig krone, og er det vanlig størrelse på hagen så kan de fleste tåle et 4-5 meter høyt tre, (og litt skygge er da vel ikke noe problem!) Men jeg har ikke sånn veldig greie på trær egentlig, så i det siste har jeg forsøkt å følge bedre med på trær, både for å bli generelt lurere, og for å finne ut hva jeg vil ha i egen hage. (hvor jeg jo måtte kappe ned noen av de store).
Et av de trærne som virkelig har fascinert meg i høst er crataegus prunifolia. Det er et tre i hagtornslekten, og navnet, prunifolia, har det fordi bladene ser ut som kirsebærblader. Treet på bildene her står i botanisk hage, og er helt vidunderlig både i bladverk og i vokseform, jeg liker nemlig at det er så skakt og usymetrisk. Det flotteste er dog den enorme mengden med røde bær den har produsert, som sammen med det flammende gul-røde bladverket gjør at hele treet lyser opp!
I følge «Trær i Norge og Europa» så kan treet bli fire til seks meter høyt, med en herdighet til H2. Akkurat det siste er jeg litt overrasket over, men det er kanskje H2 nede i Botanisk hage? (Eller så kan det jo være at herdigheten er satt for strengt). Samme bok hevder forøvrig at den får en rundt kompakt krone. …. (planter er sjeldent interessert i å gjøre som bøker sier de skal…)
Og dere. Tusen hjertelig takk til alle for entusiastiske og hyggelige tilbakemeldinger på oppussingen! Det meste av overskuddet mitt går med på det for tiden, men det er morro! I helgen måtte jeg tegne om på snirkelbeddet, fjellet lå litt anderledes enn vi hadde regna med. Men sånn hører med og er egentlig bare morro.
Og du, har du husket å stemme frem din favoritt for Herr Herlige Høst? Masse tips for høsthagen der :)
Høstblader som roper livsglede av fulle lunger!
Det er mye å glede seg over på høsten :)
Blomster, blader, kongler, trær og bær – hva setter du pris på i hagen akkurat nå? Delta i konkurransen om å huse Herr Herlige høst!
Bildene viser villvin, klatrehortensia, ask? og kornell.
Pipeholurt, arkitektenes favoritt-klatreplante
Vel, basert på hva jeg ser brukt på bygninger i bymiljø så ser det da slik ut, i sterk konkurranse med villvin.
Og det er gode grunner til at pipeholurt er mye brukt. Den er lite kravstor, har ikke sugekopper eller klatretråder som kan ødelegge bygningen, vokser relativt hurtig og har store dekorative blader.
Pipeholurt står registrert med herdighetssone H5, tåler skygge men vokser raskest med sol. Den kan bli 10 meter høy og bladene kan bli opp til 30cm. Det skal ta noen år før den er etablert, men så vokser den raskt.
Bildene er tatt i bakgården her jeg nå bor mens vi pusser opp. Her skinner jammen solen nå, håper den viser sitt blide åsyn til deg og, god helg!
Blodbøk, og annen bøk
Rart hvordan noen planter blir vanlige i visse regioner. Det har naturligvis sammenheng med klima, men viktigst er nok utvalg på gartneri og smitteefekt (man ser andre har et fint tre, og blir inspirert). Ørsta, Volda og distriktene rundt har feks en sterk tilstedeværelse av digre blodbøk. I villahager og på gårdstun står disse majestetene, med sin vakre dype rødfarge.
Bøk er et morsomt tre for den lager selv en hel rekke ulike varianter. Oppigjennom har de beste av disse formene blitt tatt vare på og kultivert opp, og dermed så har vi bøk som har blader som er mørkerøde, gule, hvitvariegert, rødvariegert, flikete, runde osv. Vokseform varierer også, du finner søyleform, rund og hengende, samt ulike høyder . .
Herdighet på bøk er noe ulik på ulike navnsorter, men de fleste er merket H4. Vanlig bøk kan tåle H5 ved kyst.
Bøk med mørkerøde blader kalles blodbøk, og det finnes flere ulike navnsorter i handel. De nye skuddene på blodbøk er lyserøde. Dersom bladene får rikelig med sol så blir de mørke røde, nesten mot sort, om de står i skyggen så blir de grønnere. Vanlig blodbøk blir høyt vokser relativt raskt, og danner en tett krone som slipper lite lys gjennom så det er vel ikke egentlig et godt valg for små villahager. (Treet på bildet er 80 år om jeg husker rett).
Andre trær med mørkerøde blader:
Blodlønn, diverse japanske lønn, blodbjørk, blodhassel, blodpil, rød hengebøk, prydeple,
Tips i kommentarfelt: Blodplomme, rød vrihassel, rødt hjertetre,
Kilde: Trær i Norge og Europa
Gullregn!
Akkurat nå er det litt ekstra stas å komme hjem, for i det du trår inn i hagen så går du under denne gullregnen. Den (de, det er flere stammer) er stammet opp og formet slik at grenene henger over trappen og danner et tak.
Vår vidunderlige gullregn er nok selvsådd en gang i tiden, for i nabolaget vårt er det mye gullregn, alt fra små planter i grøftekanter til digre trær. Morro for meg som knapt har sett noen før.
Artikkel hos UMB kan lære deg mer om gullregn, og vil du bli inspirert til bruk av gullregn så titt i det gamle blogginnlegget mitt.
Og jeg ser det er flere som påpeker at den er giftig. Flott at dere minner på dette, og det finnes hybrider med lite frøsetting.
Duetre/ lommetørkletre. Snåleste tre-blomst?
Duetre, også kaldt lommetørkletre, blomstrer nå i Botanisk hage på Tøyen, Oslo. Dette er et relativt stort tre, og akkurat nå er det overstrødd av de rareste blomstene jeg veit om. Blomstene er store (opp til 20cm lange). Og en slik størrelse er i og for seg uvanlig, men det rare er selve formen på blomsten, eller altså, for å være presis, på høybladene. (Akkurat som på julestjerna så er selve blomsten en unnselig ting midt i der). Om du ser på bildet så er det to høyblader, det ene lite, det andre stort! Blomsten ser så absolutt ut som et lommetørkle som er hengt over en gren, og de vaier lett i vinden.
Vitenskaplig navn er Davidia involucrata, etter Armand David som «oppdaget» planten i 1869. Les mer om treet på nettsidene til Botanisk hage. Dersom du vil se duetreet i blomst så må du forte deg, det er i ferd med å blomstre av.
Rosemandeltre
I helgen var mannen og jeg i botanisk hage i Oslo, og der fikk vi se det vidunderlige rosemandeltre, prunus triloba.
Rosemandeltreet er egentlig en busk som i seg selv kan bli opp til to meter høy. Kan også fås kjøpt som tre, dette er da en busk som er podet på en stamme av et annet tre. (Den er visst uansett ofte podet, selv den lave ikkeoppstammede).
Som dere kan se av bildene så er dette en busk med eksepsjonelt vakker blomstring. Myke tynne grener får tett i tett med blomster, som blomstrer på bar gren. Selve blomstringen varer ikke så lenge, men når den blomstrer så er det til gjengjeld overdådig.
Busken har god herdighet: H5. Men vær oppmerksom på at den podede varianten på høy stamme trolig er mindre herdig enn busken, en lun plass er å foretrekke.
I boken Trær og busker av Inger Palmstierna så står det oppgitt at den vil ha solrikt og beskyttet voksested med godt drenert jord. I botanisk hage står den i halvskygge/skygge av store trær, så det går tydeligvis fint det også, men jeg vil tro den kan få enda kraftigere vekst og blomstring med full sol. Husk å fjerne villskudd, det vil si skudd som kommer fra den planten som rosemandelen er podet på.
Det finnes en navnsort Prunus triloba ‘Multiplex’ som har enda mer fylte blomster en denne, dens kronblader er smalere.
Litt om navnet:
Prunus triloba tilhører kirsebærslekten (Prunus), det gjør også mandeltreet, Prunus dulcis. Kirsebærslekten er en del av rosefamilien, men det er nå nokså mange planter så navnet rosemandeltre er skapt kun basert på utseendet. Selve blomstene kan minne om roser, og så var det vel en eller annen gluping som trodde det var en variant av mandeltreet når navnet ble satt. I det hele tatt en litt mislykket navnsetting dette. En busk som ikke er verken mandel eller rose blir hetende rosemandeltre…
Men fint, fint det er det! Fikk du lyst på treet? Har du erfaring med det i egen hage? Det forsøker virkelig å smigre seg inn på handlelisten vår, og jeg vil gjerne høre deres erfaringer på det :)
ooo, snart ekspoderer trærne!
Her er sol, og varmt og vidunderlig, og snart er det jammen grønt på trærne også!
Jeg pusler daglig med utekrukkene mine, ting tar jo litt tid med meg, men om noen dager så kan jeg forhåpentligvis by på pent tilplantede krukker. Både jeg og blomstene synes det er supert med litt jukseblomstring ;)
Bildene viser gullbusk, klatrehortensia, lønn, kirsebær og en ukjent.
Er bladene skuddklare hos deg da?
Vinter på sitt vakreste!
Rimkledd bjørk i full sol med blå himmel. Jeg blir glad langt inn i sjela :D
En annen ting jeg blir glad av er alle de vakre deltageren til Frøken Frost 2011! Herlig å se alt det vakre dere finner.
Og til sist en lenke til det som i mine øyne er perfekt musikk til disse bildene jeg viser. Lett og melodiøs elektronika fra norske Foreground Set
God helg alle sammen!
Rhododendron
Rhododendron. Ikke min favorittplante, jeg synes den er for voldsom, men min kjære mann er svært glad i den. Og ettersom han nå sitter og tørker i Frankfurt pga flyforsinkelser, så tenkte jeg at det passet med en liten bloggpost om akkurat Rhododendron, som (som vanlig) har sprunget ut mens han var vekke.
Tre flotte ting ved Rhododendron:
* Lettstelt
* Helårsgrønn
* Blomstrer overveldende
Tre kjappe fakta:
* Den kan klippes ned/inn/opp
* Den vil ha sur jord = ikke bruk vanlig gjødsel og bland inn barnåler i jorda
* Finnes i masse ulike størrelser og farger. Finnes også med farget bladverk
Lyst til å lese mer om Rododendron? Les hos Wikipedia. Besøk rhododendronsidene til Aboreet på Milde (eller parken, norges største samling). Bloggerene har også skrevet mye om rhododendron de siste ukene, her er noen:
* Hageliv og Hagedesign har vært i besøkshage, viser både rhododendron og annet
* Tullik har vært på Aboreet på Milde
* Blomstring hos Heimdal del1 og del2 (mer…)
Ta inn grener fra hagen og driv frem egne blomster!
Har du en busk eller ett tre i hagen som blomstrer på mer eller mindre bar gren så ta med deg en hagesaks og gå og plukk deg en bukett. Nå er jo ikke vinteren nødvendigvis den beste tiden av året å beskjære på, men om du ikke klipper av for tykke grener så gjør du lite skade. Her i hagen er det gullbusken (forsytia) som får gjennomgå, også håper jeg å få kommet meg hjem til foreldrene ganske snart og da skal jeg raide hagen deres for plomme og eplegrener :)
Klipp av og sett i vann og vips etter noen dager har du gratis blomsterfryd :)
Noen blomster trenger at du dusjer grenene med vann, og noen springer ikke like pent ut om det er for varmt, men før du begynner å styre så kan du jo heller prøve den enkle varianten, eller hva?
Siste kommentarer
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Ekorn! (klikk på bildene):
