I fjor fikk klematien klatre i et tre, det håper den å få lov til snart igjen..

Jeg har lenge drømt om å fylle hagen med klatreplanter, og denne sommeren får vi endelig realisert de nye bedene slik at det blir mulig :) En av de mange plantene jeg da skal fylle betongmurer og gjerder med er klematis, og noen av de skal være alpeklematis.

Alpeklematis, Clematis alpina, er en plante som omtrent passer til alt og alle. Den er herdig helt til H7 (det vil si det aller meste av landet), den tåler både å stå i skygge og i sol, den vokser villig og trenger kun beskjæring når den blir for voldsom/blomstene har kommet for høyt opp. Alpina har klokkeformede blomster som er relativt små og kan bli mange meter lang, godt egnet til å klatre i trær. I mine øyne så er det beste med den at den blomstrer så tidlig, jeg kommer ikke på andre klatreplanter som kan blomstre allerede nå, og i tillegg kan den gi bonusblomstring på sensommer/høst.

Jeg har allerede en alpeklematis. Har hatt den i tre-fire år, men stakkaren har aldri fått videre god plassering og stell og akkurat nå ligger han i en kveil oppe i ventebedet. Der leker han bunndekker, men blomstene er jo like fine lell da, og han gleder seg veldig til å omsider få innta sin rettmessige jobb som hagens vårstjerne ;)

Les mer:
* Klematis.org Yppelig klematisnettside
* Se rosebue med to slag alpeklematis hos Edgars hage
* Klematisblomstring hos Koselig Koselig
* Bokanmeldelse av boken Klematis. Nederst i omtalen finner du flere klematislenker, bla til gode butikker.

- Har du alpinaklematis i hagen? Anbefaler du den videre? Bilder å vise frem (lenke til)? Bruk kommentarfeltet!

Å hente ideer fra andres hager kan virkelig anbefales! Med takt da naturligvis, det er jo ikke hyggelig når folk henger over hekken. Men litt veloppdragen titting kan gi tips, spesielt nyttig for busker og trær som en ellers aldri får sett i voksen størrelse.

Bildene viser: Hvite blomster: ukjent, hagegal.no tror selvsådd plomme eller kirsebær. Rosa tre: prydkirsebær. Gule blomster: Gullbusk, Røde blomster: blodrips (busk).

Liker du blomstrende trær? Se også:
- Magnoliaposten
- Kirsebærtre på Majorstua

Og dere. Tusen hjertelig takk for all koselig tilbakemelding på gårsdagens bloggpost! Jeg har ikke riktig ord, veit ikke riktig hvordan jeg skal svare på så mye godhet, men jeg setter stor pris på det :)

Praktmagnolia Magnolia x soulangeana. Fotografert i Botanisk hage på Tøyen. Blomstrer trolig nå.

Praktmagnolia Magnolia x soulangeana

Nå er magnoliablomstringen i gang for fullt i Oslo! Her i byen er det en stor samling trær i Botaniske hage, men det er også flotte eksemplar i privathager og andre offentlige parker. Oslos trolig største magnolia står på Sollis plass, (dessverre har jeg ikke bilde av det).

Det finnes en hel rekke ulike arter av Magnolia, med veldig ulik herdighet. De fleste blomstrer på våren på bar gren og mange av de har noe duft.

Dagens bloggpost blir bilderas, og noen forslag til navnsorter for ulike herdighetssoner. Nederst har jeg satt inn en lenkeboks jeg håper dere vil dele deres Magnoliaerfaringer i! Magnolia fascinerer mange og tips på arter/navnsorter,  råd om stell eller bare vakre bilder er kjærkomment både for meg og leserene :)

Forslag til navnsorter, sortert etter herdighetssoner. (les mer om herdighetssoner her).
Generelt sett så bør magnolia plantes på lun og solrik plass, med godt drenert grunn. Den vil ha nøytral til svakt sur jord og må ikke plantes dypere enn de står i potten. Den har grunne røtter som ikke liker å bli uroet så la den stå i fred.
PS: Herdighetssoner tar ikke høyde for alle lokale klimaforhold. Jeg ser magnoliadyrkere rundt om i landet har ulike erfaringer på samme plante så prøv deg frem! Magnolia er ikke av det enkleste å få til, men de er verdt det :)

Til venstre trolig snømagnolia, Magnolia kobus ‘Borealis’, til høyre trolig Magnolia x loebneri ‘Leonard Messel’

Herdighetssone H5 (under gode forhold):
(Oppdatert: Det har blitt påpeket i kommentarfeltet at det er en uoverstemmelse mellom kilder på herdighet. Jeg har primært brukt NRK planteguiden som kilde for herdighet, siden den er nyest av kildene jeg har funnet så har jeg valgt å tro på den).
* Magnolia x wiesneri ‘Aashild Kalleberg’. Kan bli opp ti seks meter høy, hvite blomster i juni. Navnsorten er norsk. Les mer
* Magnolia ‘Daybreak’. Store blomster i mørk rosa-rød med litt orange-grønt spill, mye duft. Blomstrer på bar gren.
* Magnolia x loebneri ‘Leonard Messel’. (bilde i artikkel). Lav buskaktig vekst. Rosa blomster, på bar gren. Blomstene tåler litt nattefrost uten å bli stygge.

Sieboldmagnolia, Magnolia sieboldii. Blomstrer i juni.

Herdighetssone H4:
* Snømagnoliaen Magnolia kobus ‘Borealis’. Tre, rundt 10 meter høy. Hvite blomster på bar gren. Bilde i artikkel
* Magnolia x loebneri ‘Merril’. 3-5 meter høy. Hvite blomster, på bar gren.
* Magnolia x loebneri ‘Ballerina’. Hvite blomster på bar gren.
* Magnolia ‘Wildcat’. Fylte hvite blomster på bar gren.
* Sieboldmagnolia Magnolia sieboldii. 3-4 meter (i Norge), hvite blomster i juni.  Bilde i artikkel, (les mer)
* Magnolia ‘Daphne’. Gule blomster på bar gren.
* Magnolia ‘Sunsation’. Gul blomstring på bar gren. Søyleformet tre.
* Magnolia ‘Galaxy’. 4-6 meter høyt. Store lilla blomster på bar gren. Kan komme med svak repriseblomstring på sensommer.

Stjernemagnolia, Magnolia stellata

Herdighetssone H3:
* Stjernemagnolia Magnolia stellata. 2-3 meter høy. Hvite blomster på bar gren, bilde i artikkel. Navnsorten ‘Rosea’ har rosa blomster men er visst litt mindre hardfør.
* Magnolia ‘Susan’. 1,5-3 meter høy. Rosa blomster på bar gren.
* Praktmagnolia Magnolia x soulangeana: 3-5 meter høy. Rosa, digre blomster på bar gren. Bilde i artikkel.

PS: Vær oppmerksom på at de magnolia som blomstrer tidligst er veldig utsatt for ustabile vårtemperaturer. Busken/treet overlever et temperaturfall, men blomstringen kan bli frostskadet. Det er viktig at du forsøker å skape lun sone for treet, men ikke for lun slik at sola lager kunstig varmt klima på de beste vårdagene og så ikke makter å gjøre noe med den slemme nattefrosten.

Kilde: NRK sin planteguide og boken Trær i Norge og Europa.
Les også: Ole Jonny Larsen har skrevet en artikkel om magnoliadyrkning i Nordvest-Norge.

Har du magnolia i hagen? Lyst til å dele med oss?
Legg inn lenke til blogginnlegg eller bildealbum hvor du viser frem noen av dine magnoliaer og veldig gjerne forteller om dine erfaringer. Om du ikke har blogg/nettside eller album med ubegrenset tilgang så kan du legge inn på Moseplassens facebookside først og så lage lenke her etterpå. Eller du kan rett og slett fortelle om magnoliaene dine i kommentarfeltet :)

Bruk blå knapp for å legge inn ditt bidrag. Om du ikke forstår hvordan/ikke får til så bare legg lenken i kommentarfeltet så fikser jeg alt :)

Snømagnolia, Magnolia kobus 'Borealis'. Fotografert i Botanisk hage på Tøyen i 2011. Blomstrer nå.

Lysende gulgrønne små skjønnheter som blomstrer på bar gren. Ikke like spektakulært som kirsebær og gullbusk, men vel verdt litt oppmerksomhet. Eller hva?

Og ikke bare er de vakre,  fugler og ekorn setter stor pris på blomstene. Om det er en form for lønnesirrup som avgis slik som det gjør fra blader og bark, eller om det er blomsternektar veit jeg ikke, men jeg ser ofte at de sitter og nibler av blomstene :)

Men jeg lurer litt jeg, er jeg den eneste som brukte lang tid på å oppdage deres skjønnhet?

Nydelig blomstring mot mørke og nakne grener, velformet tre som har gode proporsjoner mot gaten og omliggende hus, og ikke noe annet som tar oppmerksomhet slik at treet riktig kan synge solo.
Tenk for en gave til nabolaget et slikt tre er :D

Husk, alle bilder her på Moseplassen blir større om du klikker på de. Når de er store kan du bla mellom bildene.

Prydkirsebær kommer både med hvite og rosa blomster, enkle og fylte. De fleste har kun herdighet til H3, men det finnes også noen som tåler H4.

Det er hennes første vinter i hagen min og jeg aner ikke hvor robust hun egentlig er. Nå har vi jo plutselig fått ganske mye nattefrost igjen, fra fem pluss på natten til fem minus,  og jeg kan ikke tenke meg at blomstene takler sånne kuldegrader så nå har hun fått eget hus å stå i (skapdrivhuset), og i natt var det meldt såpass kaldt at jeg bar henne inn på vaskerommet. Hun står pga sen ankomst i en stor potte som var gravd ned i vinter så det er ganske lettvint å flytte på henne.

Men, hvem er hun?
Hun var merket grundig med hele to lapper, men de var helt riv ruskende gale for de påstår hun er hvit, noe hun så bestemt ikke er. Det hadde vært morsomt å vite hva hun heter, i det minste hvilken magnoliaart det kan være, slik at jeg veit litt mer om henne og kan tilpasse stell og forventninger.

Akkurat nå er hun bare en liten busk, 70cm høy. Blomstene er relativt små, og de kommer fra store hårete knopper som har sittet på hele vinteren. Hun har en meget svak men god duft. Jeg lurer på om hun kan være en Stellata, eller en stellata-hybrid? Noen som kan hjelpe meg å finne ut av det?

Flere bilder i Moseplassens Facebook-album (åpent for alle, du trenger ikke FB konto, men har du FB konto så er det naturligvis hyggelig om du følger Moseplassen).

pst: Har du sett at vi er i gang med konkurranse igjen? Temaet denne runden er «Fineste vårblomst». Alle uteblomster er velkommen, enten de er hverdagslige grøftekantgleder eller fancy rariteter. Del din glede!

- og der ser det da jammen ut til at den trives, for nå blomstrer den (snart)!  Jeg oppdaget den helt tilfeldig gjennom vinduet og kom med et skikkelig hyl, hihi. Tenk, magnoliablomstring i mars, dette er den merkeligeste våren noen sinne!

Håper du har en god vår du også, og en god uke!

Hvit misteltein er en liten busk som vokser på trær hvor den danner slike baller som dere ser på bildene. Den er vintergrønn og får grønn-hvite bær, og i enkelte deler av Oslofjorden vokser den vilt. Hovedbestanden er i Horten, og da gjerne på epletrær i folks hager. Den trives dessuten på linn, lønn, rogn og asal, mf. Misteltein er strengt fredet, faktisk så er trærne mistelteinen bor i fredet de også og det er altså strengt forbudt å plukke mistelteingrener eller fjerne vertskapstreet.

Om du bor i et område hvor misteltein kan trives så må du selv så frøene, du kan ikke kjøpe planter. Dette gjør du ved å gni ferske bær inn i barken (på våren). Bærene har en masse kliss i seg og med litt flaks så holder det frøet på plass og du får en liten spire. Busken setter så røtter inn i treet og får vann og næring fra treet, men driver egen fotosyntese.

Les mer om misteltein hos UMB

Et av de trærne som virkelig har fascinert meg i høst er crataegus prunifolia. Det er et tre i hagtornslekten, og navnet, prunifolia, har det fordi bladene ser ut som kirsebærblader. Treet på bildene her står i botanisk hage, og er helt vidunderlig både i bladverk og i vokseform, jeg liker nemlig at det er så skakt og usymetrisk.  Det flotteste er dog den enorme mengden med røde bær den har produsert, som sammen med det flammende gul-røde bladverket gjør at hele treet lyser opp!

I følge «Trær i Norge og Europa» så kan treet bli fire til seks meter høyt, med en herdighet til H2. Akkurat det siste er jeg litt overrasket over, men det er kanskje H2 nede i Botanisk hage? (Eller så kan det jo være at herdigheten er satt for strengt). Samme bok hevder forøvrig at den får en rundt kompakt krone. …. (planter er sjeldent interessert i å gjøre som bøker sier de skal…)

Og dere. Tusen hjertelig takk til alle for entusiastiske og hyggelige tilbakemeldinger på oppussingen! Det meste av overskuddet mitt går med på det for tiden, men det er morro! I helgen måtte jeg tegne om på snirkelbeddet, fjellet lå litt anderledes enn vi hadde regna med. Men sånn hører med og er egentlig bare morro.

Og du, har du husket å stemme frem din favoritt for Herr Herlige Høst? Masse tips for høsthagen der :)

Bildene viser villvin, klatrehortensia, ask? og kornell.