Hvit misteltein er en liten busk som vokser på trær hvor den danner slike baller som dere ser på bildene. Den er vintergrønn og får grønn-hvite bær, og i enkelte deler av Oslofjorden vokser den vilt. Hovedbestanden er i Horten, og da gjerne på epletrær i folks hager. Den trives dessuten på linn, lønn, rogn og asal, mf. Misteltein er strengt fredet, faktisk så er trærne mistelteinen bor i fredet de også og det er altså strengt forbudt å plukke mistelteingrener eller fjerne vertskapstreet.

Om du bor i et område hvor misteltein kan trives så må du selv så frøene, du kan ikke kjøpe planter. Dette gjør du ved å gni ferske bær inn i barken (på våren). Bærene har en masse kliss i seg og med litt flaks så holder det frøet på plass og du får en liten spire. Busken setter så røtter inn i treet og får vann og næring fra treet, men driver egen fotosyntese.

Les mer om misteltein hos UMB

Et av de trærne som virkelig har fascinert meg i høst er crataegus prunifolia. Det er et tre i hagtornslekten, og navnet, prunifolia, har det fordi bladene ser ut som kirsebærblader. Treet på bildene her står i botanisk hage, og er helt vidunderlig både i bladverk og i vokseform, jeg liker nemlig at det er så skakt og usymetrisk.  Det flotteste er dog den enorme mengden med røde bær den har produsert, som sammen med det flammende gul-røde bladverket gjør at hele treet lyser opp!

I følge «Trær i Norge og Europa» så kan treet bli fire til seks meter høyt, med en herdighet til H2. Akkurat det siste er jeg litt overrasket over, men det er kanskje H2 nede i Botanisk hage? (Eller så kan det jo være at herdigheten er satt for strengt). Samme bok hevder forøvrig at den får en rundt kompakt krone. …. (planter er sjeldent interessert i å gjøre som bøker sier de skal…)

Og dere. Tusen hjertelig takk til alle for entusiastiske og hyggelige tilbakemeldinger på oppussingen! Det meste av overskuddet mitt går med på det for tiden, men det er morro! I helgen måtte jeg tegne om på snirkelbeddet, fjellet lå litt anderledes enn vi hadde regna med. Men sånn hører med og er egentlig bare morro.

Og du, har du husket å stemme frem din favoritt for Herr Herlige Høst? Masse tips for høsthagen der :)

Bildene viser villvin, klatrehortensia, ask? og kornell.

Og det er gode grunner til at pipeholurt er mye brukt. Den er lite kravstor, har ikke sugekopper eller klatretråder som kan ødelegge bygningen, vokser relativt hurtig og har store dekorative blader.
Pipeholurt står registrert med herdighetssone H5, tåler skygge men vokser raskest med sol. Den kan bli 10 meter høy og bladene kan bli opp til 30cm. Det skal ta noen år før den er etablert, men så vokser den raskt.

Bildene er tatt i bakgården her jeg nå bor mens vi pusser opp. Her skinner jammen solen nå, håper den viser sitt blide åsyn til deg og, god helg!

Bøk er et morsomt tre for den lager selv en hel rekke ulike varianter. Oppigjennom har de beste av disse formene blitt tatt vare på og kultivert opp, og dermed så har vi bøk som har blader som er mørkerøde, gule, hvitvariegert, rødvariegert, flikete, runde osv. Vokseform varierer også, du finner søyleform, rund og hengende, samt ulike høyder . .

Herdighet på bøk er noe ulik på ulike navnsorter, men de fleste er merket H4. Vanlig bøk kan tåle H5 ved kyst.

Bøk med mørkerøde blader kalles blodbøk, og det finnes flere ulike navnsorter i handel. De nye skuddene på blodbøk er lyserøde. Dersom bladene får rikelig med sol så blir de mørke røde, nesten mot sort, om de står i skyggen så blir de grønnere. Vanlig blodbøk blir høyt vokser relativt raskt, og danner en tett krone som slipper lite lys gjennom så det er vel ikke egentlig et godt valg for små villahager. (Treet på bildet er 80 år om jeg husker rett).

Andre trær med mørkerøde blader:
Blodlønn, diverse japanske lønn, blodbjørk, blodhassel, blodpil, rød hengebøk, prydeple,
Tips i kommentarfelt: Blodplomme, rød vrihassel, rødt hjertetre,

Kilde: Trær i Norge og Europa

Akkurat nå er det litt ekstra stas å komme hjem, for i det du trår inn i hagen så går du under denne gullregnen. Den (de, det er flere stammer) er stammet opp og formet slik at grenene henger over trappen og danner et tak.

Vår vidunderlige gullregn er nok selvsådd en gang i tiden, for i nabolaget vårt er det mye gullregn, alt fra små planter i grøftekanter til digre trær. Morro for meg som knapt har sett noen før.

Artikkel hos UMB kan lære deg mer om gullregn, og vil du bli inspirert til bruk av gullregn så titt i det gamle blogginnlegget mitt.

Og jeg ser det er flere som påpeker at den er giftig. Flott at dere minner på dette, og det finnes hybrider med lite frøsetting.

Vitenskaplig navn er Davidia involucrata, etter Armand David som «oppdaget» planten i 1869. Les mer om treet på nettsidene til Botanisk hage. Dersom du vil se duetreet i blomst så må du forte deg, det er i ferd med å blomstre av.

I helgen var mannen og jeg i botanisk hage i Oslo, og der fikk vi se det vidunderlige rosemandeltre, prunus triloba.
Rosemandeltreet er egentlig en busk som i seg selv kan bli opp til to meter høy. Kan også fås kjøpt som tre, dette er da en busk som er podet på en stamme av et annet tre. (Den er visst uansett ofte podet, selv den lave ikkeoppstammede).

Som dere kan se av bildene så er dette en busk med eksepsjonelt vakker blomstring. Myke tynne grener får tett i tett med blomster, som blomstrer på bar gren. Selve blomstringen varer ikke så lenge, men når den blomstrer så er det til gjengjeld overdådig.

Busken har god herdighet: H5. Men vær oppmerksom på at den podede varianten på høy stamme trolig er mindre herdig enn busken, en lun plass er å foretrekke.
I boken Trær og busker av Inger Palmstierna så står det oppgitt at den vil ha solrikt og beskyttet voksested med godt drenert jord. I botanisk hage står den i halvskygge/skygge av store trær, så det går tydeligvis fint det også, men jeg vil tro den kan få enda kraftigere vekst og blomstring med full sol. Husk å fjerne villskudd, det vil si skudd som kommer fra den planten som rosemandelen er podet på.

Det finnes en navnsort Prunus triloba ‘Multiplex’ som har enda mer fylte blomster en denne, dens kronblader er smalere.

Litt om navnet:
Prunus triloba tilhører kirsebærslekten (Prunus), det gjør også mandeltreet, Prunus dulcis. Kirsebærslekten er en del av rosefamilien, men det er nå nokså mange planter så navnet rosemandeltre er skapt kun basert på utseendet. Selve blomstene kan minne om roser, og så var det vel en eller annen gluping som trodde det var en variant av mandeltreet når navnet ble satt. I det hele tatt en litt mislykket navnsetting dette. En busk som ikke er verken mandel eller rose blir hetende rosemandeltre…

Men fint, fint det er det! Fikk du lyst på treet? Har du erfaring med det i egen hage? Det forsøker virkelig å smigre seg inn på handlelisten vår, og jeg vil gjerne høre deres erfaringer på det :)

Bildene viser gullbusk, klatrehortensia, lønn, kirsebær og en ukjent.
Er bladene skuddklare hos deg da?

Og til sist en lenke til det som i mine øyne er perfekt musikk til disse bildene jeg viser. Lett og melodiøs elektronika fra norske Foreground Set

God helg alle sammen!