I mine øyne er den beste hageprogramprodusenten BBC: Flott filming, proffe programledere, godt klippet og planter i fokus. BBC legger de fleste av programmene sine på nett, men som så mange andre tv-kanaler blokkerer de sine nett-tv sendinger slik at vi som bor utenfor UK ikke kan se det.
- Men det finnes en enkel og grei og lovlig måte å løse dette på!

Det eneste du trenger å gjøre er å bruke Unblock-us, og det gjør du slik:
1. Følg lenken inn på Unblock-us, skriv inn din epostadresse og du er registrert. De har en 7 dagers testperiode, om du etter en uke vil fortsette å bruke tjenesten så koster det 30kr måneden.
2. Endre DNS i systemvalg. God skrittvis forklaring, enklere enn du tror! Følg denne lenken og velg ditt datasystem helt øverst. DNS forteller nettsider hvor du bor, og det er på grunnlag av dette at nettsider blokker deg ute. Ved å endre DNS som forklart så får nettsiden (feks BBC) beskjed om at du bor innenfor deres sendeområde.

Når du har gjort de to skrittene så er det bare å gå inn på de nett-tv tjenestene som Unblock-us støtter, og vips så ligger programmene og venter. Jeg bruker det foreløpig for å se hageprogram på BBC, både i player og direktestream, og jakter rundt etter andre kanaler med hageprogram (la oss dele tips!) Men dette trikset gjør det også mulig å bruke andre tjenester, feks se serier og filmer via Netflix og Hulu.

Og så er det sikkert noen som lurer på om dette er lovlig, og ja. Det er faktisk det! Det er lov å bruke, og det er lov for meg å fortelle deg hvordan du bruker det. Les mer om lovligheten og andre måter å unngå IP-blokking hos NRK-beta.

Nå gleder jeg meg vilt til søndagen, for da er Chelsea Flowershow i gang. BBC har en til en og en halv times dekning pr dag!

Håper du liker tipset! Og anbefal gjerne bloggposten videre, dette tror jeg kan interessere mange :)

Lenker. Forutsetter altså at du bruker unblock-us eller tilsvarende:
* BBC se programmer direkte, absolutt alt kan sees slik
* BBC: Gardeners World, tilgjengelig på nett i to måneder
* BBC: Beechgrove Garden episodene tilgjengelig kun en uke.
* BBC: Chelsea Flowershow, episodene tilgjengelig kun en uke.
* BBC, tv-oversikt over hageprogram, legg merke til at du styrer dato selv, der finner du også flere andre hageprogram enn de to over.
Listen oppdateres når jeg finner mer jeg synes er interessant.

Fluffy blåmeisbaby (juvenil).

Ett av mange vanlige spørsmål på våren er:
- Når bør man slutte å mate fuglene?

Jeg mater fuglene nesten hele året rundt. Det gir meg stor glede å se fuglene som kommer på besøk og de bidrar til å holde hagen sunn og velbalansert ved å spise skadedyr. Det er en fordel til ved å fore fuglene; du bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Hager kan være gode tilholdssted for fugler og litt foring gjør de enda bedre egnet.

Jeg får stadig spørsmål om når man kan/må/bør slutte å fore på våren. Mange slutter så snart snøen har gått i den tro at fuglene da ikke lenger trenger hjelp, noen tror sågar det er skadelig å fortsette.

Basert på det jeg har lest på nett, i bøker og på tv-program (se kilder nederst) så velger jeg å fortsette å mate til et stykke ut på sommeren. Jeg har meget stor pågang på foringsautomatene på våren, både av trekkfugler på mellomlanding og fugleforeldre på jakt etter mat for barna. Ved å fore bidrar jeg til at trekkfuglene får en kjærkommen pust i bakken og ankommer hekkeplass i bedre form, og jeg bidrar ikke minst til at foreldrefugler i nabolaget orker å fostre opp flere barn.

Det er også vesentlig å huske på at man ved å fore har skapt en kunstig biotop. Fuglene går ut i fra at det er mat i den fuglemateren og ordner seg et rede og en ektemake og legger egg. Så bestemmer du deg for å slutte å fore, og så er det plutselig dobbelt så mange hekkende småfugl i nabolaget enn det det egentlig er ressurser for. (En annen sak er at det tar noe tid før insektsproduksjonen kommer i gang så mange slutter før det finnes alternativ).

Det er koselig med fugl i hagen, og det er få ting som er koseligere enn små fugleunger :) Ved å fore så gjør du fuglene en tjeneste, og er du heldig så får du besøk av masse små fuglebarn som mates eller prøver å lære seg å spise og drikke, vell verdt noen solsikkefrø :D
- Lys til å se flere småbarn? Alle poster samlet på stikkord Fugleunge.

Bilder: Flaggspett sanker mat, stærunge maser om mer brød, og to spurvebarn lærer seg å drikke.

Kilder som mener det er greit å fortsette å mate på sommeren:
- Roar Solheim, ornitolog og svarer på spørsmål hos Fuglevennens «Spør en ornitolog». Har mange svar på dette, bla denne
- Kim Hesvang, dyrlege med spesialisering på ernæring av villfugl. Dansk. Jobber mye med fuglemating i hage mm og har deltatt bla på Søren Ryges tv-program. Les artikkel om helårsforing av fugl.
Sitat: «Så det er vigtigt for mig at understrege, at du kan fodre, når du vil og stoppe, når du vil. I Danmark vil fuglene næste altid kunne finde alternative fødekilder, hvis du pludselig stopper med at fodre i din have. Der er kun en eneste situation, hvor du efter min mening kan gøre skade ved at stoppe fodringen. Og det er, hvis du vinterfodrer og pludselig stopper i marts/april, hvor fuglene er begynd at bygge rede og lægge æg, fordi de har indrettet sig efter det budskab, du har sendt dem om at her er foder nok til yngletiden».

Bestemt linerleunge gir klar beskjed om at den er suuulten!

Frostskader på tusenfryd.

Jeg har fått flere spørsmål nå i det siste om en kan sette planter ut nå. Som så mye annet innen haging så er det ikke ett rett svar på det, rett og slett fordi det kommer an på hvilken plante man har, lokalt klima, og hvordan du tilrettelegger for planten. Om temperaturen er rett så trives alltid plantene best ute, men er du for rask med å sette ut så blir plantene skadet.

Når:
Når avhenger av hvor og hva. De fleste plantene bør ha minst fem plussgrader på det kaldeste før du flytter de ut, ti er egentlig å foretrekke, og noen planter som feks gresskar skal helst ikke ut før det er jevnt over femten grader. (Alle løkblomster, ranunkel, stemor, tusenfryd, julerose, superpetunia, primula, karpatklokke tåler en par kuldegrad om de er herdet). Dersom du setter plantene ut for tidlig så synes de det er så ukomfortabelt at de slutter å vokse, og er du uheldig så kan de få seg et så stort sjokk at de sturer i flere uker etterpå. Det er bedre å vente en par uker ekstra enn at plantene bare blir stående uten å vokse i en måned.

Hvordan:
Det er to ting en bør ta hensyn til når plantene skal ut:
1: Sol. Planter som har vokst opp inne tåler ikke sol, de blir solbrent! De lager sin egen solkrem, men de trenger en uke på seg og frem til da så bør de stå i skyggen.

2. Temperatur: Se for deg en brasilianer som sendes rett på fjelltur på Dovre. Selv om vi nordmenn synes det er helt ok temperatur, så fryser den sydlandske stakkaren seg skakk i hel, han er ikke akklimatisert. En uke i hytteveggen og kun turer på de dagene det er best vær vil gi sydenskapningen mulighet til å venne seg til forholdene. Planter har ofte vokst opp inne i varme deilige drivhus og får sjokk av å bli sendt rett ut. Det er derfor lurt å sette plantene ut på de gode dagene og inn på natten, og på en lun plass så vinden ikke får tak, (vårvinden kan være veldig kald og uttørrende og gjør mer skade enn noe annet). Om det blir kalde perioder så kan du også vurdere å kle på plantene med jordbærduk (tynn syntetisk duk du får på gartneriet).

OBS: – Selv om plantene står ute når du kjøper de så kan du ikke gå ut i fra at de er herdet, de kan ha kommet til hagesenteret samme dagen.

Drivbenk og minidrivhus. (Gave fra Nelson)

Du kan jukse:
Dersom du gjerne vil ha plantene ut før temperaturen er ideell så kan du jukse ved å bruke et minidrivhus eller drivbenk, da får du litt høyere temperatur, og plantene står maksimalt lunt. Men en kan ikke forvente at et lite drivhus skal holde temperaturen mye høyere på natten. Og, plantene kan godt bli solbrente i drivhuset (avhenger av materialet i veggene) så kle gjerne med litt jordbærduk i starten. Så, ingen vidunderkur, men med omtenksomt bruk ganske smart. Drivbenken funker nok bedre enn minidrivhuset for i drivbenken så varmes jorden opp, og jorda avgir så varme til luften i drivbenken over natten. Drivbenken er flott om du vil tyvstarte grønnsakshagen, feks.

Håper dette kan hjelpe hagenovisene litt på vei. Jeg veit det er vrient å være tålmodig når en klør i fingrene etter å komme igang i hagen, men det lønner seg å vente til det er varmt nok for plantene!

Har du noen gamle krukker du ikke synes er fine lengre? Eller mange ulike krukker som ikke riktig passer sammen?

Mal de!

Jeg fikk et spørsmål fra en leser for en måned siden, hun lurte på hvordan man malte krukker. Det visste jeg ikke da men jeg synes det var et veldig godt spørsmål så jeg tok kontakt med Nordsjø for råd og maling. Jeg fikk gamle krukker og malehjelp av mine foreldre, brukte krukkene på Hagebloggerenes stand på Hagemessen, og i dag viser jeg hvordan du kan male dine:

Du trenger:
- Gamle krukker i en eller annen form for stengods (terrakotta, betong, keramikk, osv). Spiller ingen rolle om de er malt eller umalt, blanke eller matte, flassete eller glatte.
- Maling: Jeg har brukt malingen Murtex V akryl fra Nordsjø. Dette er en utendørsmaling for mur som er vannbasert og har god heft og pustende egenskaper.
- Salmiakk eller tilsvarende for å vaske overflaten.
- En pensel.

Slik gjør du det:
1. Vask krukkene rene for jord og løse malingsflak osv. Våre hadde mye som satt godt fast så de ble forsiktig spylt med høytrykksspyler. Tørk over flaten med salmiakk. Dersom krukken har en veldig blank overflate så kan man med fordel matte ned med et pussepapir, har den et mønster du ikke liker så kan du bruke husfix for å glatte ut, eller lage nytt mønster.
2. La krukkene tørke helt ut.
3. Mal alle overflater på krukken, også inni! Ved å male inni så forsegler du innsiden av krukken slik at fukt ikke trekker inn i den, fukt bak maling kan på sikt gjøre at malingen løsner.
4. La det tørke i 12 timer (eller lengre ved lav temperatur) og mal så ett strøk til.
5. Plant til og dander de nye krukkene :)

Det går ikke med mye maling så du får fint malt noen krukker på en liter, og så langt jeg husker så koster literen med Murtex omlag 90kr.

Farger:
Halve morroa med å male er jo at du kan leke med fargene! Mal alle krukkene i en tone, eller ha fem krukker sammen i ulike varianter av lilla. Du kan naturligvis male mønster på krukken; feks male kanten øverst i en tone og resten i en annen, eller patinere med en annen fargetone slik at den får fargespill, eller feks bruke en sjablong.
Krukkene jeg viser er malt med «Rich turquoise» (som er minst like knall som på bildene, litt vel knall egentlig..) og «Rich Lilac» (helt fantastisk farge!) samt en sort-grå jeg har glemt navnet på.

Krukken til høyre er malt med Murtex V, de to andre er fra min eksisterende krukkesamling. Når alle krukkene holder samme fargetoner er det bare spennende at de har ulik fasong.

Nordsjø har sponset malingen til krukkene, jeg fikk kjempeservice på Ensjø Nordsjö Idè & Design.
Krukkene er malt av mine snille foreldre og ble brukt på Hagemessen som en del av Hagebloggerenes stand. Plantene i krukkene på første bildet er bladplanten Ipomoea batatas (ornamantal søtpotet) fra Schraders Gartneri, kommer i handel i mai hos bla Plantasjen og Hageland.

Jeg har fått mange spørsmål om hva en nybegynner bør starte med, og det idiotsikkre svaret er salat!
Det er enkelt å så, enkelt å dyrke, enkelt å høste og de kommer i stor variasjon; en variasjon du ikke finner i butikkhyllene. Billig er det også, du får utrolig mye salat ut av en enkelt pakke!

Slik sår og dyrker du salat:
1. Skaff deg frø.
2a. Du kan enten så i potte: Fyll jord i en potte og trykk den lett sammen, dryss frøene på (ikke tettere enn en cm mellom), dryss så på jord over (se på frøposen for hvor dypt frøene skal). Trykk lett ned og vann forsiktig. Sett potten i en solrik vinduskarm men ikke rett syd, det blir for varmt i solsteika. Ha en plastpose over potten til det har kommet noen små blader i potten, ta så denne av. Det er sikkert masse frø igjen i posen, denne oppbevarer du mørkt og tørt.
2b. Eller du kan så rett ut: Du kan så rett ut i bed eller kasser så snart det er frostfritt. Gjør som over, men så gjerne i rader, da er det enklere å luke. Plastpose kan du jo ikke bruke, men dekk gjerne med litt fiberduk i starten, det forhindrer at fuglene spiser frøene og det gir en bedre fuktighetsbalanse for spiringen, (det er ofte derfor frø ikke spirer, de har det ikke fuktig nok), og i tillegg så beskytter det mot eventuell uventet nattefrost.
3. Når frøene har spiret og det står små bladpar tett i tett så er det på tide å tynne ut. Knip over unødvendige planter slik at det blir passende avstand mellom plantene (se frøposen, men om du har de i potter så lar du de stå tettere), og spis opp bladene, veldig god salat! Ikke la deg falle for fristelsen til å la de stå for tett, du får større og finere planter ved å tynne.
4. Og så er det bare å begynne å høste når plantene vokser seg til. Plukksalat er høsteklar fra fire-fem uker, hodesalaten skal du stort sett vente til er et helt hode og det kan ta opp til to måneder.
5. Husk, salat har kort levetid, så ny minst en gang i måneden så har du alltid fersk salat!

Det finnes også diverse bladgrønnsaker som kan brukes som salat og har lignende dyrkningsmåte.
* Spinat kan sås like tidlig som salat. Babybladene (de første bladene) er gode som salat, og en av sortene som er spesielt godt egnet til å spise slik er ‘Red Cardinal’
* Mangold og rødbeter kan du også bruke babybladene til som salat, disse kan ikke sås før jorden holder omtrent 15 grader.
* Asiatiske bladgrønnsaker. Dyrkes som salat, er ofte ekstra kuldetålende og kan dyrkes til sent høst.

Hvordan høste salat:
- Plukksalat, mangold, spinat, rucola mf  kan du ta noen blader nå og da når det passer, den vil gro nye en periode, eller man kan frisere ned hele planten til fem cm over bakken. Det siste kan man gjøre en par ganger.
- Hodesalat høster man vanligvis hele hodet på en gang, men noen av de er det mulig å ta de ytterste bladene på underveis.
- Når? Det er aldri for tidlig å høste av salaten, den er ofte ekstra god som babyblader, men om du vil ha stor salat må du nødvendigvis vente.  Men sørg for å få spist den opp før den blomstrer. Og husk, salat må sås gjentatte ganger gjennom sesongen.

Jeg har fått noe faktainformasjon og plantetips til denne posten fra fra Michael hos Impecta.
Impecta har fantastisk utvalg av blomster og grønnsaksfrø, og de sponset Hagebloggerenes stand hvor vi blant annet delte ut impecta-brosjyrer med gratis frakt-kupong, så nå veit dere hva dere kan bruke den til ;)

- Har du TV4 så begynner det en helt ny serie på onsdagen: Trädgårdsdrömmar.
- Har du SVT så kan du få ny sesong av Trädgårdsfredag som nå heter Trädgårdsonsdag, den engelske superserien Gardeners world (Året i trädgården), og siste episode av Den njutbara Trädgården.
- Har du Fem så kan du se The City Gardener (Grønne fingere), den har blitt sendt tidligere år også, men er god.
- Har du DR så er de i gang med ny sesong av Historiske haver, nå som Historiske haver i Norden, og så er det gamle episoder av Søren Ryge og av Grønn glede.
- Har du NRK så kan du se de andre kanalenes nett-tv og sende inn en klage til NRK på dårlig tilbud…

Men altså, de «nye»:
- Grønne fingere/ City Gardener er jo ikke direkte nytt, det er et program som har gått i reprise mange ganger tidligere, men om du ikke har sett det før, og er en sann morgenfugl (eller har opptaksboks) så er det vel verdt å se.  Ca kl 07.40 alle hverdager på Fem.

- Året i trädgården / Gardeners World. En institusjon innen engelsk hagetv, BBC sitt hovedprogram og har eget magasin. Det er 2011 sesongen som vises, og den ledes av Monty Don. Sendes to ganger i uken, sendetidene ser ut til å være temmelig utstabile (ikke fast dag og tid), men i morgen (søndag) kommer reprisen på program 2 kl 08.30, og så sendes program nr 3 på tirsdag kl 15.50 og reprise på program 3 på lørdag kl 13.10 Programmet kan sees på netttv, men kun i england og sverige. Lenker finner du via tv-program-oversikten.

Har du SVT så anbefaler jeg forøvrig «Den njutbara trädgården», trivelig om grønnsakshaging :)

Pelargonia er egentlig en ganske genial plante: Den tåler å tørke ut noe som gjør den meget godt egnet for krukker. Den er dessuten veldig grei å holde ren for vissne blomster, og den blomstrer flittig hele sommeren. Jeg er ikke så begeistra for den vanlige formen til egen hagen, men når de får varigerte blader, eller er i slyngutgaven så er den straks mer aktuelt.
Pst: Mange bruker feilaktig geranium som navn på planten. Det er ikke korrekt, geranium er en helt annen plante, en vakker staude som kan overleve i hagene våre.

Programmlederen Alys Fowles i hennes hage

I kveld klokken 20.00 starter en ny serie på SVT2: Den njutbara trädgården.
Episoden sendes også lørdag 07.20 og mandag 16.20.

Programmet tar oss med ut i hagen til Alys Fowler, som dyrker frukt og grønnsaker som en del av en liten byhage. Vi loves en miks av tips til hva man kan dyrke, hvordan dyrke (inkludert ett innslag om permakultur) og også hva man kan lage av det man dyrker.
I omtaler jeg har sett på nett så fokuserer de på at det er en relativt ung (34) kvinne med en liten bakhage, og at programmet er vinklet mot et yngre publikum enn BBC vanligvis gjør, blir spennende å se hva det innebærer.
Serien er produsert av BBC i 2011, seks episoder, orginaltittel «The edible garden».

SVT legger serien ut på nett-tv, men jeg er ganske sikker på at den kun vil bli tilgjengelig for de som bor i Sverige.

Les også:
- Alys Fowlers spalte i The Guardian, klikk deg inn for ulike artikler om grønnsakshage, det er også noen video (eksempel fra 2010)
- Se også denne gamle artikkelen hennes fra 2008 om å lage hage ved å bruke lite penger (hun har bok på samme temaet)
- Hun har skrevet fire bøker, se oversikt hos Amazon.

Se hage-tv-oversikten for informasjon om andre hageprogram som sendes nå.

Og hvordan jukse? Jo, plant til noen krukker med frostherdige blomster. Den aller tøffeste planten er faktisk småblomstret stemor som tåler det utroligste, og andre gode tolerante planter er perleblomst, krokus, pinseliljer og påskeliljer. Alt dette kan du mest sannsynlig få kjøpt på din lokale blomsterbutikk, og alle de nevnte plantene tåler perioder med 5-8 minus.

Før du fyller hagen med de nyanskaffede vårgledene, husk på at plantene må tilvennes utelivet: de må herdes. De har vokst opp i et beskyttet miljø og trenger en liten uke ute, skjermet for vind, sol og strengeste frost, før de kan plantes i krukkene. Jeg setter pottene ut i en papirpose eller eske. Der er det lunt og skyggefullt, og det blir enkelt å løfte papirposen inn de første nettene til planten har vent seg til kulden.

Plant blomstene sammen i krukker og pynt mellom plantene med mose, kongler o.l. Gi krukkene en lun plassering inntil husveggen, ved inngangspartiet eller hagebenken. Da kan du sette deg ned med en kaffekopp og et pledd og nyte den deilige våren!

God hagedag :)

Deler av dette innlegget ble opprinnelig publisert i magasinet BoligDrøm våren 2011.

Pst: Har du sett finalistene og stemt frem din favoritt i x-faktor blomsterutgaven 2012? Snakk om blomsterglede!