Små og store tips om det å hage.
Den siste uken har jeg hatt en meget oppløftende utsikt her fra sofaen. Våren har ved hjelp av litt juks fått fotfeste og jeg har fine farger å se på :)
Det går helt fint å ha blomstrende løker stående ute slik, selv med endel minusgrader. Her har jeg pottet ut påskeliljer og perleblomster, og de har greid seg fint på tross av flere netter med 8-10 grader minus. Det hjelper mye på å ha potten stående lunt, for eksempel inntil husveggen som her, og herd plantene om det er skikkelig kaldt (ta de inn i kjølig rom de første nettene). Dog ingen garantier, setter du ut planter i så mye minus så vurder å dekke om natten, og ikke sett ut mer enn du har råd til å miste, planter er ganske individuelle på hva de tåler ;)
Påskeliljer, pinseliljer, perleblomster, krokus, tulipaner, snøklokker og våriris er eksempler på løker du kan finne til salgs. Påskeliljene tåler nok mest frost, men alle tåler litt. Spør på ditt lokale gartneri hva de har eller kommer til å få inn. Om du lar de stå ute som dette så holder de seg dessuten fine mye lengre enn inne i varmen. Og du, husk at løkene kan du senere plante ut i beddet og mest sannsynlig få igjen blomster neste vår også.
Jeg har tidligere skrevet om hvilken planter du kan bruke ute på våren som tåler noen minusgrader.
Pynt gjerne rundt blomstene med mose og lav, eller stikk noen grener med gåseunger nedimellom. Her har jeg lagt ut tre mosekuler som jeg laget til jul, og jeg synes det ble riktig dekorativt :)
Og du, har du husket å stemme på Frøken Frø 2010? Masse lekker inspirasjon for vår og sommer!
Fuglekasser i hagen eller nærmiljøet er et fint tiltak for å tiltrekke deg fugler. Du kan snekre kasser selv, eller kjøpe inn, og selv en ganske liten hage har plass til noen kasser ettersom en kjøttmeis ikke nødvendigvis har noe i mot å hekke nær en stær.
Det å ha en hage som er attraktiv for fugler har i mine øyne tre fordeler. Du får underholdning, du bidrar til å støtte biologisk mangfold, og du får hjelp til å holde insektbestanden i hagen nede. Små fjærnøster i hagen er og blir utrolig trivelig, se gjerne disse postene fra i våres med noen av alle de skjønne fugleungene som ble fostret opp i hagen
Norsk Miljølære har fine faktaark som jeg anbefaler helhjertet:
- Anbefalte mål på kasser og hull ut i fra hvilken fugler du ønsker
- Hvilken arter du kan få bygge fuglekasser til: småfugl og storfugl
Under finner du alt du trenger å vite om fuglekasser, og del gjerne egne erfaringer i kommentarfelt!
Hvor henge fuglekasser: (mer…)
Vinteren er jo en fin tid for hageplanlegging. Jeg skrev nylig en post om hvordan og hvorfor gjøre hagen attraktiv for dyr, og følger i dag opp med hvilken trær i hagen som fuglene (og ekorn) kan nyttegjøre seg. Mange av oss hageeiere mater fuglene på foringsplasser, men det er jo like artig om ikke artigere å fore indirekte ved hjelp av beplantning. Senere kommer mer om busker og andre planter med god fugle-ete.
Jeg må påpeke at det som funker en plass ikke nødvendigvis funker en annen plass. Ulike fugleslag har ulike preferanser, og for meg ser det også ut til at det er litt lokalt hva fuglene har funnet ut at er snadder. Det kan også være at noen av disse trærne har havnet på listen mest fordi de er gode insektsverter, mange fugler lever jo av insekt.
For oss hagefolk så er jo de dekorative trærne av ekstra interesse, feks rogn og hagtorn. Men jeg ser her i hagen at de digre lønnetrærne og bjørka virkelig er populære, både som matfat og som utsiktsplass. (mer…)
Det er mange ting vi som hageeiere kan gjøre for å tiltrekke oss fugler, ekorn, pinnsvin, sommerfugler mm til hagen. I denne posten beskriver jeg noen generelle hensyn man kan ta, også skal jeg skrive spesifikt om ulike tema utover vinteren og våren.
Hage kan være utmerkede biotoper for fugler og andre dyr, og dette kan du oppnå med beplantning, vann, foring og å ikke ha det altfor ryddig. Nøyaktig hvilken dyr du kan få på besøk har naturligvis også noe med hvor i landet du bor og hvordan nabolaget ditt ser ut. En hage i et veletablert villastrøk med uryddige lommer vil ha et bedre utgangspunkt enn en balkong midt i asfaltjungelen.
Tre gode grunner til å legge tilrette for dyreliv i hagen.
1. Fugler, dyr og insekter beriker hagen, de er hyggelige å se og høre, de gir en ekstra dimensjon.
2. Mange av dyrene fungerer som nyttedyr ved at de spiser hverandre, pollinerer og jordforbedrer
3. Hager kan bidra til å opprettholde biologisk mangfold. Vi bruker hele tiden opp av naturen, fjerne naturlige biotoper, flere av disse dyrene kan flytte inn i hagene og slik greie seg videre.
Noen ting å tenke på når du skal planlegge hagen: (mer…)
Av og til så overrasker internett meg og gir meg en gave. Dette skjedde forrige uke når jeg var på jakt etter kranser til den store kranse-inspirasjonsposten og jeg datt inn i bloggen til Atelier Kari. Jeg ble sittende og se på side etter side, og ble bare gladere og gladere. Kari har spesialisert seg på å lage dekorasjoner basert på det hun finner rundt seg der hun bor på Finnskogen, og det er ikke måte på hva man kan få ut av sånt andre ikke ser at finnes en gang.
Så oppdaget jeg at hun i tillegg til å selge (og sende) ferdige dekorasjoner samt holde foredrag og kurs, også har materiale for salg, og vips så hadde jeg en stooor eske med skogsgleder i huset :D
Men hvor skulle jeg starte? Hva skulle jeg lage? Jeg har ikke ork til så store prosjekt, men på salgsbloggen hennes kom jeg over en genial vri på et kjent tema, nemlig mosekulene, man kan jo henge de opp!
Disse kulene her har jeg laget de siste dagene. Dette er mine aller første egenproduserte mosekuler så de er litt vonky, og opphenget er helt midlertidig, men jeg er ekstremt fornøyd og gleder meg til å ta fatt på all mosen og laven jeg nå har i hus :D.
Å lage mosekuler er enkelt og alle kan få det til med ståltråd, mose eller lav og litt tålmodighet :) (mer…)

Pen og stor, men den er nå lagt til side for utbedring ettersom fuglene ikke fikk fatt i nøttene og de myglet nederst.
Det å fore fuglene er koselig og enkelt, jeg setter selv uendelig pris på besøket jeg får, og har flere fuglematere hengende rundt på eiendommen.
Denne artikkelen viser de ulike typene fuglematere som finnes, hensyn man bør ta når de skal henges opp, og hvor man kan få kjøpt fuglematere.
Det å mate fuglene er enkelt, og gir utrolig mye tilbake i form av liv i hagen, dessuten er det faktisk slik at hager er fine biotoper for fugler, men de har ofte ikke så mye vintermat. Mating fører til at flere fugler berger seg gjennom vinteren, og gir oss noe vakkert og underholdende å se på. Fugleliv i hagen har også fordeler i forhold til at de om sommeren forsyner seg av insekter og således bidrar til å holde hagen frisk.
(mer…)
En av de lure tingene jeg har lært på det geniale nettstedet Hagegal er å formere opp liljer ved å bruke liljeskjell. En liljeløk er bygget opp av mange små skjell, nesten som kronblader. Du tar rett og slett og plukker av noen av de ytterste skjellene på løken, legger de i et egnet medium, og så dannes det nye løker på disse. Metoden er forklart her.
Jeg har prøvd ut dette, fikk en martagonløk som hadde gått i oppløsning når mor skulle flytte den, og delte den opp i enkeltskjell og la i en boks med fuktig vermiculite . Så gikk det litt tid, boksen ble borte, og jeg glemte hele greia.
Jeg driver og rydder litt for tiden, og på en helt uventet plass dukket det opp en mystisk boks, som viste seg å være det glemte formeringsforsøket mitt. Jeg mistenker at den er omtrent ett år gammel, kan ikke huske at jeg gjorde dette i våres selv om det virker mer logisk tidsmessig. Vel, litt skeptisk var jeg når jeg skulle åpne den, men hu og hei, oppi boken hadde det blitt en gjeng små nye liljeløker! helt på egenhånd! Nå er de pent plantet i en potte, også venter jeg spent på å følge utviklingen videre :D
Liljeløker er ofte dyre i innkjøp, så det å kunne formere de opp er jo utrolig praktisk, det tar jo litt tid før de blir store nok til å blomstre, men i mellomtiden krever de jo ikke stort stell. Kanskje du vil ha mange i egen hage, eller kanskje du vil bytte med noen andre?
Blomstene i hagen produserer (forhåpentligvis) mengdevis med blomster i disse dager, og en leser lurte om han måtte fjerne alle de visne blomstene, eller om de kunne være på. Svaret er som ved det meste innen haging ikke så rett frem. Egentlig så er det helt opp til en selv hva en har lyst til, men her er noen moment å tenke på:
Hvorfor fjerne:
* Dersom du fjerner den visne blomsterstanden og med det muligheten for å sette frø, så vil planten lage nye blomster for å få formert seg. Gjelder spesielt på sommerblomster (ettårige) som blomstrer kontinuerlig (feks erteblomster), men enkelte tidligblomstrende stauder kan også ha glede av dette og belønne deg med ny blomstring senere på året. (mer…)
Før jeg ble hagegal var jeg bukketoman, noe jeg fremdeles er… Jeg liker godt å ta inn både markblomster og hageblomster og har etterhvert utviklet en par triks for å få blomstene til å holde lenge. Det er jo ikke så farlig når man skal ha en bukett til stuebordet, men når man pynter til store selskap være seg bryllup eller konfirmasjon så er det jo litt greit å slippe å våkne til blomsterkatastrofe ;)
Så her er mine triks, håper noen kan ha glede av de:
(mer…)
Lei av å vanne amplene dine hver eneste sommerdag? Har du lyst på frodige krukker i sommer?
Klipp opp en bleie og bland i jorda!
Man kan få kjøpt vannabsorberende “krystaller”, produktnavn swellgell og basketmate mm. Det er en guffe som trekker til seg vann og holder på det, slik at man slipper å vanne så ofte. Jord greier bare å holde på en viss mengde vann, blander man dette produktet i så øker man betydelig hvor mye vann som holdes igjenn. Dette er en stor fordel i krukker, ampler og andre steder som lett tørker ut.
Et rimlig og like godt alternativ til å kjøpe swellgel mm er å bruke innmaten i en bleie. Jepp, helt vanlige bleier. Det fungerer på akkurat samme måten, og er både billigere og enklere å få fatt i. (mer…)
Plantene har mange ulike måter å formere seg på, det mest vanlige er frø, men endel av de flerårige evner også å danne nye planter ved å rote grenene sine.
Bildet viser en klatrehortensia, den legger seg gjerne utover bakken, og når grenene kommer i kontakt med fuktig jord, dannes det røtter på en-to-tre. Denne rotede grenbiten kan nå klippes løs, og bli en ny selvstendig plante. Dersom du så gjør så er det viktig å klippe av slik at det balanse mellom rot og grønt (gren), klipp gjerne ned så du får to-fire vekstpungt (bladfester) etter rotdannelsen, og klipp grenen av en cm før rotdannelse. (mer…)
Store deler av Norge har nå såpass til temperatur at man gjerne kan kjøpe blomster å sette i krukker, og det finnes faktisk en rekke planter som tåler noen minusgrader uten å ta varig skade.
Men, for at plantene skal tåle frost så må de vennes til utelivet (herdes), dekke de eller løfte de inn på natta de første nettene til de har blitt litt robuste. Det er også best om krukken kan settes inntil husveggen slik at plantene beskyttes mot vinden, dette fordi vinden gjør kulda værre, samt tørrer ut plantene noe som er kritisk om det er minusgrader. Det er dessuten viktig å vanne nok, plantene tørker lett ut i vårsola.
Gjennestad gartnerskole gjorde i 2007 et lite forsøk, jeg har basert listen under på dette samt noen personlige erfaringer, plantenes navn lenker til deres respektive side i forsøket hos Gjennestad, der er det et intressangt sammendrag nederst og en rekke bilder som viser hvordan plantene greide seg.
Dette er de mest tålende plantene fra testen:
Vårløk: Det er nå blitt enkelt å få fatt i påskeliljer og pinseliljer og perleblomst mm i potter. Disse kan du ha inne om du vil, men de blir finere og holder lengere om de får bo ute. Når de har blomstret over så planter du de i ett bedd, vanner og gjødsler også kommer de som oftest tilbake. Det meste av vårløk tåler omtrent hva som helst når de bare er herdet.
Stemor: Det er stor forskjell på storblomstret og småblomstret, småblomstret tåler langt mer. Jeg hadde i fjor en selvsådd stemor som blomstret fra januar og gjennom hele vinteren, den ble snødd ned og utsatt for streng kulde og den kom like fint tilbake.
Julerose: Meget frosttålende, staude. Vil komme svært tidlig av seg selv om den settes lunt.
Primula: Helt vanlig primula som selges for innebruk tåler faktisk godt å stå ute nå på våren. Jeg har hatt en par i en krukke her i noen uker, og den blomstrer så fint så fint. Staude, pott de ut i bed og de vil mest sansynlig komme igjenn til neste år.
Ranunkler: Denne overrasket i test, og viste seg å være blandt de mest tålende. Jeg er veldig nyskjerrig på denne plantens våregenskaper, den er jo omtrent umulig som stueplante, så om den kan brukes ute på våren så er jo det vidunderlig!
Vårlyng: Erfaringen fra testen var at kjøpepottene greide seg fint. Men det ble påpeket at de som haddes tått i bed siden i fjor blomstret mer og lengere, men dette gjelder vel de fleste av de flerårige.
Surfina/superpetunia: Overraskende nok tåler denne både frost og snø. Litt satt tilbake ble den nok, for den sluttet å blomstre, men knoppene lå klar. Jeg har superpetunia på planterommet, den vokser som bare fy og begynner å bli brysom, så jeg skal jammen flytte i allefall en plante ut!