hagetips
Små og store tips om det å hage.
Se hageprogram på BBC-nettside, lovlig. (På søndag starter Chelsea Flowershow!)
Jeg liker å se på hageprogram, det er koselig, inspirerende og lærerikt, ja om programmene er gode da. (Ny leser? Jeg oppdaterer jevnlig hageprogram-oversikt for skandinaviske kanaler)
I mine øyne er den beste hageprogramprodusenten BBC: Flott filming, proffe programledere, godt klippet og planter i fokus. BBC legger de fleste av programmene sine på nett, men som så mange andre tv-kanaler blokkerer de sine nett-tv sendinger slik at vi som bor utenfor UK ikke kan se det.
- Men det finnes en enkel og grei og lovlig måte å løse dette på!
Det eneste du trenger å gjøre er å bruke Unblock-us, og det gjør du slik:
1. Følg lenken inn på Unblock-us, skriv inn din epostadresse og du er registrert. De har en 7 dagers testperiode, om du etter en uke vil fortsette å bruke tjenesten så koster det 30kr måneden.
2. Endre DNS i systemvalg. God skrittvis forklaring, enklere enn du tror! Følg denne lenken og velg ditt datasystem helt øverst. DNS forteller nettsider hvor du bor, og det er på grunnlag av dette at nettsider blokker deg ute. Ved å endre DNS som forklart så får nettsiden (feks BBC) beskjed om at du bor innenfor deres sendeområde.
Når du har gjort de to skrittene så er det bare å gå inn på de nett-tv tjenestene som Unblock-us støtter, og vips så ligger programmene og venter. Jeg bruker det foreløpig for å se hageprogram på BBC, både i player og direktestream, og jakter rundt etter andre kanaler med hageprogram (la oss dele tips!) Men dette trikset gjør det også mulig å bruke andre tjenester, feks se serier og filmer via Netflix og Hulu.
Og så er det sikkert noen som lurer på om dette er lovlig, og ja. Det er faktisk det! Det er lov å bruke, og det er lov for meg å fortelle deg hvordan du bruker det. Les mer om lovligheten og andre måter å unngå IP-blokking hos NRK-beta.
Nå gleder jeg meg vilt til søndagen, for da er Chelsea Flowershow i gang. BBC har en til en og en halv times dekning pr dag!
Håper du liker tipset! Og anbefal gjerne bloggposten videre, dette tror jeg kan interessere mange :)
Lenker. Forutsetter altså at du bruker unblock-us eller tilsvarende:
* BBC se programmer direkte, absolutt alt kan sees slik
* BBC: Gardeners World, tilgjengelig på nett i to måneder
* BBC: Beechgrove Garden episodene tilgjengelig kun en uke.
* BBC: Chelsea Flowershow, episodene tilgjengelig kun en uke.
* BBC, tv-oversikt over hageprogram, legg merke til at du styrer dato selv, der finner du også flere andre hageprogram enn de to over.
Listen oppdateres når jeg finner mer jeg synes er interessant.
Fortsett å mat fuglene! Er du heldig får du besøk av hele familier :)
Fluffy blåmeisbaby (juvenil).
Ett av mange vanlige spørsmål på våren er:
- Når bør man slutte å mate fuglene?
Jeg mater fuglene nesten hele året rundt. Det gir meg stor glede å se fuglene som kommer på besøk og de bidrar til å holde hagen sunn og velbalansert ved å spise skadedyr. Det er en fordel til ved å fore fuglene; du bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Hager kan være gode tilholdssted for fugler og litt foring gjør de enda bedre egnet.
Jeg får stadig spørsmål om når man kan/må/bør slutte å fore på våren. Mange slutter så snart snøen har gått i den tro at fuglene da ikke lenger trenger hjelp, noen tror sågar det er skadelig å fortsette.
Basert på det jeg har lest på nett, i bøker og på tv-program (se kilder nederst) så velger jeg å fortsette å mate til et stykke ut på sommeren. Jeg har meget stor pågang på foringsautomatene på våren, både av trekkfugler på mellomlanding og fugleforeldre på jakt etter mat for barna. Ved å fore bidrar jeg til at trekkfuglene får en kjærkommen pust i bakken og ankommer hekkeplass i bedre form, og jeg bidrar ikke minst til at foreldrefugler i nabolaget orker å fostre opp flere barn.
Det er også vesentlig å huske på at man ved å fore har skapt en kunstig biotop. Fuglene går ut i fra at det er mat i den fuglemateren og ordner seg et rede og en ektemake og legger egg. Så bestemmer du deg for å slutte å fore, og så er det plutselig dobbelt så mange hekkende småfugl i nabolaget enn det det egentlig er ressurser for. (En annen sak er at det tar noe tid før insektsproduksjonen kommer i gang så mange slutter før det finnes alternativ).
Det er koselig med fugl i hagen, og det er få ting som er koseligere enn små fugleunger :) Ved å fore så gjør du fuglene en tjeneste, og er du heldig så får du besøk av masse små fuglebarn som mates eller prøver å lære seg å spise og drikke, vell verdt noen solsikkefrø :D
- Lys til å se flere småbarn? Alle poster samlet på stikkord Fugleunge.
Bilder: Flaggspett sanker mat, stærunge maser om mer brød, og to spurvebarn lærer seg å drikke.
Kilder som mener det er greit å fortsette å mate på sommeren:
- Roar Solheim, ornitolog og svarer på spørsmål hos Fuglevennens «Spør en ornitolog». Har mange svar på dette, bla denne
- Kim Hesvang, dyrlege med spesialisering på ernæring av villfugl. Dansk. Jobber mye med fuglemating i hage mm og har deltatt bla på Søren Ryges tv-program. Les artikkel om helårsforing av fugl.
Sitat: «Så det er vigtigt for mig at understrege, at du kan fodre, når du vil og stoppe, når du vil. I Danmark vil fuglene næste altid kunne finde alternative fødekilder, hvis du pludselig stopper med at fodre i din have. Der er kun en eneste situation, hvor du efter min mening kan gøre skade ved at stoppe fodringen. Og det er, hvis du vinterfodrer og pludselig stopper i marts/april, hvor fuglene er begynd at bygge rede og lægge æg, fordi de har indrettet sig efter det budskab, du har sendt dem om at her er foder nok til yngletiden».
Bestemt linerleunge gir klar beskjed om at den er suuulten!
Tips om når og hvordan du bør sette ut plantene.
Frostskader på tusenfryd.
Jeg har fått flere spørsmål nå i det siste om en kan sette planter ut nå. Som så mye annet innen haging så er det ikke ett rett svar på det, rett og slett fordi det kommer an på hvilken plante man har, lokalt klima, og hvordan du tilrettelegger for planten. Om temperaturen er rett så trives alltid plantene best ute, men er du for rask med å sette ut så blir plantene skadet.
Når:
Når avhenger av hvor og hva. De fleste plantene bør ha minst fem plussgrader på det kaldeste før du flytter de ut, ti er egentlig å foretrekke, og noen planter som feks gresskar skal helst ikke ut før det er jevnt over femten grader. (Alle løkblomster, ranunkel, stemor, tusenfryd, julerose, superpetunia, primula, karpatklokke tåler en par kuldegrad om de er herdet). Dersom du setter plantene ut for tidlig så synes de det er så ukomfortabelt at de slutter å vokse, og er du uheldig så kan de få seg et så stort sjokk at de sturer i flere uker etterpå. Det er bedre å vente en par uker ekstra enn at plantene bare blir stående uten å vokse i en måned.
Hvordan:
Det er to ting en bør ta hensyn til når plantene skal ut:
1: Sol. Planter som har vokst opp inne tåler ikke sol, de blir solbrent! De lager sin egen solkrem, men de trenger en uke på seg og frem til da så bør de stå i skyggen.
2. Temperatur: Se for deg en brasilianer som sendes rett på fjelltur på Dovre. Selv om vi nordmenn synes det er helt ok temperatur, så fryser den sydlandske stakkaren seg skakk i hel, han er ikke akklimatisert. En uke i hytteveggen og kun turer på de dagene det er best vær vil gi sydenskapningen mulighet til å venne seg til forholdene. Planter har ofte vokst opp inne i varme deilige drivhus og får sjokk av å bli sendt rett ut. Det er derfor lurt å sette plantene ut på de gode dagene og inn på natten, og på en lun plass så vinden ikke får tak, (vårvinden kan være veldig kald og uttørrende og gjør mer skade enn noe annet). Om det blir kalde perioder så kan du også vurdere å kle på plantene med jordbærduk (tynn syntetisk duk du får på gartneriet).
OBS: – Selv om plantene står ute når du kjøper de så kan du ikke gå ut i fra at de er herdet, de kan ha kommet til hagesenteret samme dagen.
Drivbenk og minidrivhus. (Gave fra Nelson)
Du kan jukse:
Dersom du gjerne vil ha plantene ut før temperaturen er ideell så kan du jukse ved å bruke et minidrivhus eller drivbenk, da får du litt høyere temperatur, og plantene står maksimalt lunt. Men en kan ikke forvente at et lite drivhus skal holde temperaturen mye høyere på natten. Og, plantene kan godt bli solbrente i drivhuset (avhenger av materialet i veggene) så kle gjerne med litt jordbærduk i starten. Så, ingen vidunderkur, men med omtenksomt bruk ganske smart. Drivbenken funker nok bedre enn minidrivhuset for i drivbenken så varmes jorden opp, og jorda avgir så varme til luften i drivbenken over natten. Drivbenken er flott om du vil tyvstarte grønnsakshagen, feks.
Håper dette kan hjelpe hagenovisene litt på vei. Jeg veit det er vrient å være tålmodig når en klør i fingrene etter å komme igang i hagen, men det lønner seg å vente til det er varmt nok for plantene!
Slik maler du om utekrukkene dine! Lekkert, raskt og rimelig.
Har du noen gamle krukker du ikke synes er fine lengre? Eller mange ulike krukker som ikke riktig passer sammen?
Mal de!
Jeg fikk et spørsmål fra en leser for en måned siden, hun lurte på hvordan man malte krukker. Det visste jeg ikke da men jeg synes det var et veldig godt spørsmål så jeg tok kontakt med Nordsjø for råd og maling. Jeg fikk gamle krukker og malehjelp av mine foreldre, brukte krukkene på Hagebloggerenes stand på Hagemessen, og i dag viser jeg hvordan du kan male dine:
Du trenger:
- Gamle krukker i en eller annen form for stengods (terrakotta, betong, keramikk, osv). Spiller ingen rolle om de er malt eller umalt, blanke eller matte, flassete eller glatte.
- Maling: Jeg har brukt malingen Murtex V akryl fra Nordsjø. Dette er en utendørsmaling for mur som er vannbasert og har god heft og pustende egenskaper.
- Salmiakk eller tilsvarende for å vaske overflaten.
- En pensel.
Slik gjør du det:
1. Vask krukkene rene for jord og løse malingsflak osv. Våre hadde mye som satt godt fast så de ble forsiktig spylt med høytrykksspyler. Tørk over flaten med salmiakk. Dersom krukken har en veldig blank overflate så kan man med fordel matte ned med et pussepapir, har den et mønster du ikke liker så kan du bruke husfix for å glatte ut, eller lage nytt mønster.
2. La krukkene tørke helt ut.
3. Mal alle overflater på krukken, også inni! Ved å male inni så forsegler du innsiden av krukken slik at fukt ikke trekker inn i den, fukt bak maling kan på sikt gjøre at malingen løsner.
4. La det tørke i 12 timer (eller lengre ved lav temperatur) og mal så ett strøk til.
5. Plant til og dander de nye krukkene :)
Det går ikke med mye maling så du får fint malt noen krukker på en liter, og så langt jeg husker så koster literen med Murtex omlag 90kr.
Farger:
Halve morroa med å male er jo at du kan leke med fargene! Mal alle krukkene i en tone, eller ha fem krukker sammen i ulike varianter av lilla. Du kan naturligvis male mønster på krukken; feks male kanten øverst i en tone og resten i en annen, eller patinere med en annen fargetone slik at den får fargespill, eller feks bruke en sjablong.
Krukkene jeg viser er malt med «Rich turquoise» (som er minst like knall som på bildene, litt vel knall egentlig..) og «Rich Lilac» (helt fantastisk farge!) samt en sort-grå jeg har glemt navnet på.
Krukken til høyre er malt med Murtex V, de to andre er fra min eksisterende krukkesamling. Når alle krukkene holder samme fargetoner er det bare spennende at de har ulik fasong.
Nordsjø har sponset malingen til krukkene, jeg fikk kjempeservice på Ensjø Nordsjö Idè & Design.
Krukkene er malt av mine snille foreldre og ble brukt på Hagemessen som en del av Hagebloggerenes stand. Plantene i krukkene på første bildet er bladplanten Ipomoea batatas (ornamantal søtpotet) fra Schraders Gartneri, kommer i handel i mai hos bla Plantasjen og Hageland.
Frøtips: Salat & andre bladgrønnsaker, enkelt å dyrke og masse spennende sorter!
En av de største hagetrendene er uten tvil den lille grønnsakshagen. Flere og flere oppdager gleden i å ha spiselige vekster i hagen eller balkongen, både erfarne hageeiere og helt ferske som aldri har brydd seg med hagen sin før.
Jeg har fått mange spørsmål om hva en nybegynner bør starte med, og det idiotsikkre svaret er salat!
Det er enkelt å så, enkelt å dyrke, enkelt å høste og de kommer i stor variasjon; en variasjon du ikke finner i butikkhyllene. Billig er det også, du får utrolig mye salat ut av en enkelt pakke!
Slik sår og dyrker du salat:
1. Skaff deg frø.
2a. Du kan enten så i potte: Fyll jord i en potte og trykk den lett sammen, dryss frøene på (ikke tettere enn en cm mellom), dryss så på jord over (se på frøposen for hvor dypt frøene skal). Trykk lett ned og vann forsiktig. Sett potten i en solrik vinduskarm men ikke rett syd, det blir for varmt i solsteika. Ha en plastpose over potten til det har kommet noen små blader i potten, ta så denne av. Det er sikkert masse frø igjen i posen, denne oppbevarer du mørkt og tørt.
2b. Eller du kan så rett ut: Du kan så rett ut i bed eller kasser så snart det er frostfritt. Gjør som over, men så gjerne i rader, da er det enklere å luke. Plastpose kan du jo ikke bruke, men dekk gjerne med litt fiberduk i starten, det forhindrer at fuglene spiser frøene og det gir en bedre fuktighetsbalanse for spiringen, (det er ofte derfor frø ikke spirer, de har det ikke fuktig nok), og i tillegg så beskytter det mot eventuell uventet nattefrost.
3. Når frøene har spiret og det står små bladpar tett i tett så er det på tide å tynne ut. Knip over unødvendige planter slik at det blir passende avstand mellom plantene (se frøposen, men om du har de i potter så lar du de stå tettere), og spis opp bladene, veldig god salat! Ikke la deg falle for fristelsen til å la de stå for tett, du får større og finere planter ved å tynne.
4. Og så er det bare å begynne å høste når plantene vokser seg til. Plukksalat er høsteklar fra fire-fem uker, hodesalaten skal du stort sett vente til er et helt hode og det kan ta opp til to måneder.
5. Husk, salat har kort levetid, så ny minst en gang i måneden så har du alltid fersk salat!
Det finnes også diverse bladgrønnsaker som kan brukes som salat og har lignende dyrkningsmåte.
* Spinat kan sås like tidlig som salat. Babybladene (de første bladene) er gode som salat, og en av sortene som er spesielt godt egnet til å spise slik er ‘Red Cardinal’
* Mangold og rødbeter kan du også bruke babybladene til som salat, disse kan ikke sås før jorden holder omtrent 15 grader.
* Asiatiske bladgrønnsaker. Dyrkes som salat, er ofte ekstra kuldetålende og kan dyrkes til sent høst.
Hvordan høste salat:
- Plukksalat, mangold, spinat, rucola mf kan du ta noen blader nå og da når det passer, den vil gro nye en periode, eller man kan frisere ned hele planten til fem cm over bakken. Det siste kan man gjøre en par ganger.
- Hodesalat høster man vanligvis hele hodet på en gang, men noen av de er det mulig å ta de ytterste bladene på underveis.
- Når? Det er aldri for tidlig å høste av salaten, den er ofte ekstra god som babyblader, men om du vil ha stor salat må du nødvendigvis vente. Men sørg for å få spist den opp før den blomstrer. Og husk, salat må sås gjentatte ganger gjennom sesongen.
Jeg har fått noe faktainformasjon og plantetips til denne posten fra fra Michael hos Impecta.
Impecta har fantastisk utvalg av blomster og grønnsaksfrø, og de sponset Hagebloggerenes stand hvor vi blant annet delte ut impecta-brosjyrer med gratis frakt-kupong, så nå veit dere hva dere kan bruke den til ;)
På tide å vekke opp pelargoniaene dine! (video-reprise)
I fjor laget jeg en video hvor jeg viser hvordan du gjør vårstellet på pelargonia. Den forklarer i detalj hvordan du skifter jord og toppe planten, samt hvordan lage flere planter ved å ta stiklinger. Jeg har fått mye god respons på denne og et høyt seerantall så da tillater jeg meg å kjøre den i reprise for nye lesere:
Pelargonia er egentlig en ganske genial plante: Den tåler å tørke ut noe som gjør den meget godt egnet for krukker. Den er dessuten veldig grei å holde ren for vissne blomster, og den blomstrer flittig hele sommeren. Jeg er ikke så begeistra for den vanlige formen til egen hagen, men når de får varigerte blader, eller er i slyngutgaven så er den straks mer aktuelt.
Pst: Mange bruker feilaktig geranium som navn på planten. Det er ikke korrekt, geranium er en helt annen plante, en vakker staude som kan overleve i hagene våre.
Jukse-vår i utekrukker, NÅ! Disse kan du tyvstarte med:
Her på Østlandet har vi hatt et helt fantastisk vårvær noen dager, og selv om det fremdeles er for tidlig for de fleste å finne løk i hagen, så går det da an for mange å jukse!
Og hvordan jukse? Jo, plant til noen krukker med frostherdige blomster. Den aller tøffeste planten er faktisk småblomstret stemor som tåler det utroligste, og andre gode tolerante planter er perleblomst, krokus, pinseliljer og påskeliljer. Alt dette kan du mest sannsynlig få kjøpt på din lokale blomsterbutikk, og alle de nevnte plantene tåler perioder med 5-8 minus.
Før du fyller hagen med de nyanskaffede vårgledene, husk på at plantene må tilvennes utelivet: de må herdes. De har vokst opp i et beskyttet miljø og trenger en liten uke ute, skjermet for vind, sol og strengeste frost, før de kan plantes i krukkene. Jeg setter pottene ut i en papirpose eller eske. Der er det lunt og skyggefullt, og det blir enkelt å løfte papirposen inn de første nettene til planten har vent seg til kulden.
Plant blomstene sammen i krukker og pynt mellom plantene med mose, kongler o.l. Gi krukkene en lun plassering inntil husveggen, ved inngangspartiet eller hagebenken. Da kan du sette deg ned med en kaffekopp og et pledd og nyte den deilige våren!
God hagedag :)
Deler av dette innlegget ble opprinnelig publisert i magasinet BoligDrøm våren 2011.
Pst: Har du sett finalistene og stemt frem din favoritt i x-faktor blomsterutgaven 2012? Snakk om blomsterglede!
Ta inn grener og driv frem våren!
Lyst på litt vårstemning? Ta en tur i hagen eller skogbrynet med en sekatør (hagesaks) og ta inn noen grener for driving. Busker og trær som blomstrer på bar gren blir jo ekstra stas, men bare blader er koselig det også :)
Jeg tok inn noen plommegrener for to uker siden og nå har de magiske små selvlysende grønne blader som fanger solen og bringer vårglede.
Det tar litt tid før du får blomster og blader, og ikke alle planter er like enkle å drive frem, men her er noen triks:
- Gi grenene godt snitt. For å orke å sette blomster så må grenen ha tilgang på vann. Du kan hjelpe til med å lage et langt skarpt skråsnitt.
- Næring. Har du en pose næring tilovers fra blomsterbutikken? Ha det i vannet.
- Det går fortere om buketten står varmt og i sola.
- Du kan gjerne dusje knoppene litt med vann av og til, spesielt om knoppene blir stående i sterk sol og tørt inneklima ettersom det kan virke uttørrende. Aller best blir det om du gir grenene en plastbolig så de bor i fuktig mikroklima, men det ser det jo ikke så koselig ut.
Snart er våren her! Ønsker deg en super helg, og håper solen skinner på deg :)
Slik sår du frø:
Nå midt på vinteren er det så usigelig deilig å gå opp på planterommet og nusse litt med småspirene. Det er helt utrolig hvor mye glede en liten grønn knert som presser seg opp fra bakken kan gi. Jeg sår ikke sånn kjempemye nå på vinteren for det skal stelles underveis og så skal det jo ut på våren, men litt blir det jo.
Lyst til å så? Dagens bloggpost er til de som har lite eller ingen erfaring med å så. Jeg forklarer hva vi bruker og noen begrep, og grunnprinsippene ved å så. Det å så inne kalles å fordrive og det er det jeg forklarer i dag. Du kan også så direkte ut i bed på våren, forklarer det da, jeg skal nemlig så rimelig mye rett ut i den nye bedene for å fylle opp litt raskt.
Ble du litt stressa nå, over at jeg sår såpass tidlig? Ingen vits å bli stressa ;) Ulike planter skal sås til ulike tider og det er ikke lurt å så for tidlig. Det pleier å stå informasjon om såtid på frøpakkene og i nettbutikkene. Dersom du skal så allerede nå så må du gi tilleggslys osv, jeg har skrevet om dette i innlegget om planterom.
For en måned siden sådde jeg blodbeger. Det første og det siste bildet er fra året sådd, de to imellom har jeg hentet fra arkivet for å kunne vise stadiene. Ser du at bladene først er runde, og så får annen fasong? De første runde kalles frøblader og er nesten alltid anderledes.
Slik gjør du det
- Ha jord i potter, slå pottens underside mot bordet slik at jorden kompakteres noe
- Frøene sår du i henhold til frøpakken. Ikke så de for dypt. For noen frø så skal det kun et tynt lag med jord eller sand på toppen. Trykk litt forsiktig på jorden etter at du har sådd slik at den pakker seg rundt frøet.
- Tre en pose på de og sett de varmt (med mindre noe annet står på frøpakken, noen frø skal ut i kulden først for å stratifiseres)
- Følg med, når det har kommet spirer så flytter du potten til planterommet. Du kan vente en par dager om det er veldig ujevn spiring, men ikke vent for lenge, da vil spirene strekke seg og bli svake dårlige planter.
- Når frøspirene har vokst seg til så skal de prikles (dersom du har breddsådd), prikle har jeg forklart i video
- Når småplantene har fått litt størrelse så kan de toppes, toppe har jeg forklart her.
Kjekt å vite:
Jord:
Det er å få kjøpt en jordtype som heter såjord. Såjord er jord hvor det er blandet inn sand, den er ikke gjødslet og det er ikke så mye grovt materiale som det kan være i en vanlig jordsekk. At det er mye sand i såjorda er fordi det da gir meget god drenering, noe som er en fordel for frøspirene for de er skjøre for vannmengder og det kan fort bli for mye.
Får du ikke tak i såjord så kan lage din egen ved å blande sand og jord du har plukket vekk det grøvste bitene fra.
Perlite:
Dette er et luksusprodukt, ikke nødvendig!
Perlite er de hvite kulene dere ser i såpottene mine. Jeg synes de er supre for å gi jevnere fuktighet i såpottene og ettersom jeg kun bruker det når jeg sår så går det lite av det. Jeg blander litt i jorden, og strør det ofte på overflaten.
Vanning:
Såpotter trenger veldig lite vann. Du vanner forsiktig når de er nysådd, og så kan du løfte på potten etter noen dager og kjenne om den har blitt lett. Vanner du for mye så blir plantene svake og du kan få utøy og sykdom. Vann helst nedenfra, det vil si at du heller vann på et brett som pottene står på, og så løfter pottene av når de har trukket opp vann.
Potter:
Du kan så i akkurat det som passer for deg! Rømmebeger eller druebokser.
Jeg sår ofte i vanlige potter.
Plastpose/minidrivhus:
Når du har sådd så er det for de fleste frø en fordel å lage et miniklima med jevnere fuktighet. Dette gjør du enklest ved å tre en plastpose ned over potten så den står opp som et lite telt, og lage et lite hull i toppen. Du kan også bruke minidrivhus.
Krav til lys og temperatur:
Dette kan være individuelt, men de aller fleste frø foretrekker å stå varmt når de skal spire. Da spirer de fortere og flere av de spirer. Mange setter de på varmekabler på gulvet på badet, men det er ikke noe must, jeg hadde ikke varmekabler før i år og fikk fine spirer lell. Noen frø må ut i kulden først får de får til å spire, dette står isåfall på pakken.
Når de har spirt så bør de flyttes kaldere og lysere, se bloggpost om planterom.
Frø:
hehe, jupp, du trenger frø for å så ;)
Du kan kjøpe frø på hagesenter, på nettbutikk, bytte med venner eller hente i eget lager. Husk, gamle frø spirer gjerne i mange år, ikke kast en frøpakke selv om den er fem år gammel. Trolig spirer endel av frøene uansett, og det er verdt å prøve.
Tidspunkt:
Frøpakkene har en tidsanvisning for når frø bør såås, følg den med mindre du får andre helt konkrete råd. Tidlig såtidspunkt er satt fordi noen planter trenger lang tid på seg for å utvikle seg tilstrekkelig for sommersesongen. Om du sår frø på vinteren så pass på at du har et tilrettelagt plass for småplantene, dersom de får for lite lys så blir det planter, men det blir svake og ganske ubrukelige planter…
Merkelapper er undervurdert, hukommelse er overvurdert… Og frøene jeg sådde denne salaten med var fem år gamle, og de spirte like bra.
Begrep:
- Breddeså vil si at vi strør mange frø i en potte, og når frøene har spirt og blitt en viss størrelse flyttes de over i egne potter.
- Singelså (det er mulig det ikke heter akkurat det på gartnerspråk), er når du sår ett og ett frø pr potte. Det er ofte greiest å breddeså de små frøene, mens litt større frø og frø som ikke liker å prikles sår vi en og en.
- Direkteså er når man sår direkte ut i hagen der hvor plantene skal vokse.
- Prikle: Når en flytter små spirer/planter som er breddesådd over i egne potter
- Toppe: Å knipe av toppen på planter slik at den busker seg
- Stratifisere: Å manipulere frøene slik at de spirer, det vanligste er kuldestratifisering hvor såpottene settes ut på vinteren.
Det aller meste innen hage består av å prøve seg frem, og det er mange veier til Rom og sjeldent to streker under svaret. Det er alltid nyttig å høre hvordan andre hagere sår så jeg blir veldig glad for innspill!
Og om du lurer på noe så kan du gjerne spørre så skal jeg svare etter beste evne, men aller best svar får du nok om du spør på hageforumet hagegal for der er det mange som kan svare og som er langt mer erfaren såer enn meg.
Primula: Herlig vårgjeng på kaffebordet, og tips til hvordan få de til å overleve!
Midt oppe i all den herlige solgule blomstergleden som flommer over oss i dag med konkurransen så vil jeg gjerne gi dere et lite hverdagslig hagetips. Dagens tips er faktisk resirkulert fra bloggens aller første leveår. Men nå tviler jeg på at det er så mange av dere som har fulgt meg i fire år, så inspirert av diverse søk bloggen har fått på nettopp primula og overlevelse så tar jeg tipset opp igjen.
Primula er ikke egentlig en inneplante, det er en vårplante som ikke trives så godt når det blir varm og tørr luft. Stua er ikke akkurat drømmeplassen, men med litt omsorg så kan den stå en stund:
- Primula liker høy luftfuktighet og liker ikke å tørke ut. Sett den på oasis (blomsterskum, fås hos blomsterhandler) i en bolle/fat. Oasisen gjør at den kan drikke så mye den vil, og vannbadet danner godt mikroklima.
- Ikke sett planten i sydvent vindu i solsteika eller over radiator, det tørker den ut.
- Primula liker å ha det kald, så den vil trives best i gangen eller på soverommet (eller ute). Den kan jo godt stå på stua, men den blir altså finest i gangen.
- Den bør få litt dagslys. Jeg har mine på kaffebordet nå og der er det for mørkt, men de får en ferie i nærmere vinduet av og til.
- Plukk av avblomstrede blomser og ekstra bladverk underveis, alltid smart det da.
- Når planten er avblomstret så kan du sette den kjølig og prøve å holde liv i den frem til våren. Når det er jevne plussgrader kan den få flytte ut i hagen og med litt flaks så kommer den igjen til våren :)
Planterom: Tips til hva du trenger for å så og drive frem planter om vinteren
Noen planter trenger lang tid på å vokse seg fra frø til fullverdig plante. Disse må vi her i Norge så inne på vinter/vår, og skal du få fine planter så må du lage et godt oppvekstmiljø. Dagens bloggpost gir råd om hva du bør tenke på når du planlegger et barnerom for plantene, et planterom.
OBS: Det er kun utvalgte frø som bør såås nå så tidlig at de trenger ekstralys. Ikke så frø før de skal, se såpakken!
Mine småfrø bor faktisk på et gammelt barnerom, dekorert som dere ser med fire ulike mer eller mindre sjarmerende tapet. Planen er å male litt der inne, men den planen er tre år gammel, så vi får nå se hva malekost-holderen når over… hehe. Plantene bryr seg vel ikke egentlig om sånt, men hvite vegger reflekterer mer lys da ;)
Brett, duk og armatur. Og Beatles...
Lys:
Den store utfordringen er å få nok lys. Hvor mye lys du trenger er påvirket av hvor varmt det er i rommet hvor plantene står, jo varmere rom jo mer lys trengs. Dagene er så korte og lyset er så svakt på vinteren at kun dagslys ikke er nok. På våren kan det holde å ha plantene i et solrikt vindu i et kjølig rom, men unngå direkte sol midt på dagen (det brenner/koker plantene).
Når dagslyset ikke er nok så må du montere opp ekstralys. Amatørdyrkere som aler opp småplanter trenger ikke fancy dagslyspærer. Helt vanlige lystoffrør-lys holder. Bransjen vil gjerne innbille deg at du må kjøpe dyre pærer, det er bare tøys.
Rimeligste måte å lage seg plantelys på er å bruke vanlig lystoffrørsarmatur, denne bør monteres på kjetting slik at den kan henges like over plantene og heves ettersom plantene vokser til.
Temperatur:
Hvilken temperatur som er ideell vil avhenge litt av hvilken planter du har. Noen har særkrav, men generelt kan vi si at 10-15 grader er et godt område for oppaling av planter.
Det er viktig at spirene og småplantene ikke utsettes for trekk, da blir de deprimert og går i streik så vær forsiktig når du lufter.
Vann: (mer…)
Den nye fuglerestauranten på Moseplassen: (hvordan jukse hagen atraktiv)
Den perfekte fuglerestaurant har gjerne trygge busker i nærhet til maten samt noen store trær i nabolaget for utsikten. Heldigvis er det fremdeles endel flotte store trær i rundt her, men som en del av hagetransformasjonen så måtte vi fjerne alt av busker og småtrær på den siden av huset som jeg ser fra sofaen, dvs der jeg helst mater fuglene.
Men det finnes da råd for slikt!
I romjula fikk jeg hjelp av mannen, og her har dere Moseplassens nyeste fuglerestaurant. Mannen har bunnet fast noen trær og grener til gjerdet vårt, og så henger jeg fuglematen i disse. Jeg skal pusle litt videre på restaurantdesignet fremover så det blir tettere, men ville gjerne vise dere konseptet nå. Restauranten har allerede blitt besøkt av en rekke nysgjerrige gjester og det er riktig stas å få de på plass i sofautsikten igjen :)
Har du en åpen hage, eller lyst til å flytte foringsplassen dit du ser den? Fuglene liker som sagt nærhet til trygge gjemmesteder så om du binder opp noen trær/grener slik at de danner et kratt så vil du øke sannsynligheten for besøk på fuglematen. Krattet fungerer som beskyttelse mot både rovfugl og katter. Det er en fordel om det er litt størrelse på krattet ditt slik at fuglene slipper å sitte for nær hverandre, da blir det fort krangel, og det bør være fritt for gjemmesteder for katt i ca 2 meters radius rundt materen.
Maten jeg tilbyr er i prioritert populæritet: Hjemmelagede meiseboller (forklart her), solsikkefrø, epler, rosiner (de har ikke forstått at det er godt enda) og brødbiter. Jeg planlegger i tillegg å henge ut en nøttebeholder bare jeg finner den igjen.
De fussy bildene (kremt, noen må visst vaske rutene sine) er av svarttrost, kjøttmeis og flaggspett.
Siste kommentarer
Anne på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
hilde på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Hege på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Harald på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Anni Hågøy på Norske hageblogger
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Spennende vårblomstring (klikk på bildene):
