Lyst til å så? Dagens bloggpost er til de som har lite eller ingen erfaring med å så. Jeg forklarer hva vi bruker og noen begrep, og grunnprinsippene ved å så. Det å så inne kalles å fordrive og det er det jeg forklarer i dag. Du kan også så direkte ut i bed på våren, forklarer det da, jeg skal nemlig så rimelig mye rett ut i den nye bedene for å fylle opp litt raskt.

Ble du litt stressa nå, over at jeg sår såpass tidlig? Ingen vits å bli stressa ;) Ulike planter skal sås til ulike tider og det er ikke lurt å så for tidlig. Det pleier å stå informasjon om såtid på frøpakkene og i nettbutikkene. Dersom du skal så allerede nå så må du gi tilleggslys osv, jeg har skrevet om dette i innlegget om planterom.

For en måned siden sådde jeg blodbeger. Det første og det siste bildet er fra året sådd, de to imellom har jeg hentet fra arkivet for å kunne vise stadiene. Ser du at bladene først er runde, og så får annen fasong? De første runde kalles frøblader og er nesten alltid anderledes.

Slik gjør du det

• Ha jord i potter, slå pottens underside mot bordet slik at jorden kompakteres noe
• Frøene sår du i henhold til frøpakken. Ikke så de for dypt. For noen frø så skal det kun et tynt lag med jord eller sand på toppen. Trykk litt forsiktig på jorden etter at du har sådd slik at den pakker seg rundt frøet.
• Tre en pose på de og sett de varmt (med mindre noe annet står på frøpakken, noen frø skal ut i kulden først for å stratifiseres)
• Følg med, når det har kommet spirer så flytter du potten til planterommet. Du kan vente en par dager om det er veldig ujevn spiring, men ikke vent for lenge, da vil spirene strekke seg og bli svake dårlige planter.
• Når frøspirene har vokst seg til så skal de prikles (dersom du har breddsådd), prikle har jeg forklart i video
• Når småplantene har fått litt størrelse så kan de toppes, toppe har jeg forklart her.

Kjekt å vite:

Jord:
Det er å få kjøpt en jordtype som heter såjord. Såjord er jord hvor det er blandet inn sand, den er ikke gjødslet og det er ikke så mye grovt materiale som det kan være i en vanlig jordsekk. At det er mye sand i såjorda er fordi det da gir meget god drenering, noe som er en fordel for frøspirene for de er skjøre for vannmengder og det kan fort bli for mye.
Får du ikke tak i såjord så kan lage din egen ved å blande sand og jord du har plukket vekk det grøvste bitene fra.

Perlite:
Dette er et luksusprodukt, ikke nødvendig!
Perlite er de hvite kulene dere ser i såpottene mine. Jeg synes de er supre for å gi jevnere fuktighet i såpottene og ettersom jeg kun bruker det når jeg sår så går det lite av det. Jeg blander litt i jorden, og strør det ofte på overflaten.

Vanning:
Såpotter trenger veldig lite vann. Du vanner forsiktig når de er nysådd, og så kan du løfte på potten etter noen dager og kjenne om den har blitt lett. Vanner du for mye så blir plantene svake og du kan få utøy og sykdom. Vann helst nedenfra, det vil si at du heller vann på et brett som pottene står på, og så løfter pottene av når de har trukket opp vann.

Potter:
Du kan så i akkurat det som passer for deg! Rømmebeger eller druebokser.
Jeg sår ofte i vanlige potter.

Plastpose/minidrivhus:
Når du har sådd så er det for de fleste frø en fordel å lage et miniklima med jevnere fuktighet. Dette gjør du enklest ved å tre en plastpose ned over potten så den står opp som et lite telt, og lage et lite hull i toppen. Du kan også bruke minidrivhus.

Krav til lys og temperatur:
Dette kan være individuelt, men de aller fleste frø foretrekker å stå varmt når de skal spire. Da spirer de fortere og flere av de spirer. Mange setter de på varmekabler på gulvet på badet, men det er ikke noe must, jeg hadde ikke varmekabler før i år og fikk fine spirer lell. Noen frø må ut i kulden først får de får til å spire, dette står isåfall på pakken.
Når de har spirt så bør de flyttes kaldere og lysere, se bloggpost om planterom.

Frø:
hehe, jupp, du trenger frø for å så ;)
Du kan kjøpe frø på hagesenter, på nettbutikk, bytte med venner eller hente i eget lager. Husk, gamle frø spirer gjerne i mange år, ikke kast en frøpakke selv om den er fem år gammel. Trolig spirer endel av frøene uansett, og det er verdt å prøve.

Tidspunkt:
Frøpakkene har en tidsanvisning for når frø bør såås, følg den med mindre du får andre helt konkrete råd. Tidlig såtidspunkt er satt fordi noen planter trenger lang tid på seg for å utvikle seg tilstrekkelig for sommersesongen. Om du sår frø på vinteren så pass på at du har et tilrettelagt plass for småplantene, dersom de får for lite lys så blir det planter, men det blir svake og ganske ubrukelige planter…

Merkelapper er undervurdert, hukommelse er overvurdert… Og frøene jeg sådde denne salaten med var fem år gamle, og de spirte like bra.

Begrep:

• Breddeså vil si at vi strør mange frø i en potte, og når frøene har spirt og blitt en viss størrelse flyttes de over i egne potter.
• Singelså (det er mulig det ikke heter akkurat det på gartnerspråk), er når du sår ett og ett frø pr potte. Det er ofte greiest å breddeså de små frøene, mens litt større frø og frø som ikke liker å prikles sår vi en og en.
• Direkteså er når man sår direkte ut i hagen der hvor plantene skal vokse.
• Prikle: Når en flytter små spirer/planter som er breddesådd over i egne potter
• Toppe: Å knipe av toppen på planter slik at den busker seg
• Stratifisere: Å manipulere frøene slik at de spirer, det vanligste er kuldestratifisering hvor såpottene settes ut på vinteren.

Det aller meste innen hage består av å prøve seg frem, og det er mange veier til Rom og sjeldent to streker under svaret. Det er alltid nyttig å høre hvordan andre hagere sår så jeg blir veldig glad for innspill!
Og om du lurer på noe så kan du gjerne spørre så skal jeg svare etter beste evne, men aller best svar får du nok om du spør på hageforumet hagegal for der er det mange som kan svare og som er langt mer erfaren såer enn meg.

Midt oppe i all den herlige solgule blomstergleden som flommer over oss i dag med konkurransen så vil jeg gjerne gi dere et lite hverdagslig hagetips. Dagens tips er faktisk resirkulert fra bloggens aller første leveår. Men nå tviler jeg på at det er så mange av dere som har fulgt meg i fire år, så inspirert av diverse søk bloggen har fått på nettopp primula og overlevelse så tar jeg tipset opp igjen.

Primula er ikke egentlig en inneplante, det er en vårplante som ikke trives så godt når det blir varm og tørr luft. Stua er ikke akkurat drømmeplassen, men med litt omsorg så kan den stå en stund:

• Primula liker høy luftfuktighet og liker ikke å tørke ut. Sett den på oasis (blomsterskum, fås hos blomsterhandler) i en bolle/fat. Oasisen gjør at den kan drikke så mye den vil, og vannbadet danner godt mikroklima.
• Ikke sett planten i sydvent vindu i solsteika eller over radiator, det tørker den ut.
• Primula liker å ha det kald, så den vil trives best i gangen eller på soverommet (eller ute). Den kan jo godt stå på stua, men den blir altså finest i gangen.
• Den bør få litt dagslys. Jeg har mine på kaffebordet nå og der er det for mørkt, men de får en ferie i nærmere vinduet av og til.
• Plukk av avblomstrede blomser og ekstra bladverk underveis, alltid smart det da.
• Når planten er avblomstret så kan du sette den kjølig og prøve å holde liv i den frem til våren. Når det er jevne plussgrader kan den få flytte ut i hagen og med litt flaks så kommer den igjen til våren :)

Mine småfrø bor faktisk på et gammelt barnerom, dekorert som dere ser med fire ulike mer eller mindre sjarmerende tapet. Planen er å male litt der inne, men den planen er tre år gammel, så vi får nå se hva malekost-holderen når over… hehe. Plantene bryr seg vel ikke egentlig om sånt, men hvite vegger reflekterer mer lys da ;)

Brett, duk og armatur. Og Beatles...

Lys:
Den store utfordringen er å få nok lys. Hvor mye lys du trenger er påvirket av hvor varmt det er i rommet hvor plantene står, jo varmere rom jo mer lys trengs. Dagene er så korte og lyset er så svakt på vinteren at kun dagslys ikke er nok. På våren kan det holde å ha plantene i et solrikt vindu i et kjølig rom, men unngå direkte sol midt på dagen (det brenner/koker plantene).

Når dagslyset ikke er nok så må du montere opp ekstralys. Amatørdyrkere som aler opp småplanter trenger ikke fancy dagslyspærer. Helt vanlige lystoffrør-lys holder. Bransjen vil gjerne innbille deg at du må kjøpe dyre pærer, det er bare tøys.
Rimeligste måte å lage seg plantelys på er å bruke vanlig lystoffrørsarmatur, denne bør monteres på kjetting slik at den kan henges like over plantene og heves ettersom plantene vokser til.

Temperatur:
Hvilken temperatur som er ideell vil avhenge litt av hvilken planter du har. Noen har særkrav, men generelt kan vi si at 10-15 grader er et godt område for oppaling av planter.
Det er viktig at spirene og småplantene ikke utsettes for trekk, da blir de deprimert og går i streik så vær forsiktig når du lufter.

Vann:
Det blir endel vanning i løpet av vinteren og våren, dersom du planlegger litt så gjør du det enklere for deg selv og bedre for plantene.
Det vanligste er å vanne for mye, noe som kan føre til at du får sykdommer, spesielt om du vanner ovenfra. Det er ikke bra å vanne for lite heller, men de fleste plantene foretrekker å tørke lett opp av og til. Den enkleste og bestemåten å vannet på er med er undervanning. Det vil si at man har vann på et brett som plantene så trekker til seg det de trenger fra, fortrinnsvis et system med duk og vannmagasin (pottene må for all del ikke stå i vann over tid, derfor duk). Dette fører til at potten blir passe fuktig, og vannet holder seg nede ved røttene og ikke oppe i jordoverflaten hvor det ellers kan bli mugg råte og insektsplager.
Jeg har noen store fancy undervanningsbrett som har vannmagasin og duk sånn at jeg bare trenger å helle en bøtte vann oppi nå og da. Dette fungerer helt utmerket for meg, men det er også mulig å lage til noe lignende hjemme. Husk bare på å sette potter med omtrent samme vannbehov på samme brett, en frøpotte trenger mye mindre vann enn en fullvoksen plante.

Plassering i huset:
Mange har sitt planterom i kjelleren, der er det ofte stabil temperatur og ledig plass. Jeg har ikke kjeller og har derfor annektert et lite soverom i 2. etg.  Noen har ikke kjeller eller god nok plass til at de kan ta et eget rom, da kan en rigge seg til rundt vinduene i en gang, eller en del av gjesterommet eller et kott (mitt første planterom var i en 1,5m2 stor bod.)
Verdt å tenke på at det kan bli veldig fuktig luft i et planterom på grunn av vanningen og fuktig jord, pass derfor på at du har god utlufting. Om mulig bør du velge et rom som ikke blir for varmt, ekstrabelysningen varer ofte mye.

Arbeidsplass:
Det blir fort behov for å søle endel med jord når du skal potte opp spirene. Har du plass til det så er det derfor å anbefale å lage til et arbeidsbord. Du trenger en beholder du kan ha jorda i (du kan få kjøpt noen i plast, eller bruke en gammel skuff), eventuelt legg hele jordsekken opp på benken og skjær ut et hull. Du trenger også litt plass på siden for å sette potter du har fylt.

Har jeg glemt noe? Lurer du på noe? Er du uenig i noe?
Bruk kommentarfeltet! Jeg vil gjerne høre din erfaring med planterom, og legg gjerne lenke om du har skrevet om det.

I neste uke kommer det en bloggpost om å så. Og så krysser jeg fingrene for at det blir tid til å male planterommet i år…

Men det finnes da råd for slikt!
I romjula fikk jeg hjelp av mannen, og her har dere Moseplassens nyeste fuglerestaurant. Mannen  har bunnet fast noen trær og grener til gjerdet vårt, og så henger jeg fuglematen i disse. Jeg skal pusle litt videre på restaurantdesignet fremover så det blir tettere, men ville gjerne vise dere konseptet nå. Restauranten har allerede blitt besøkt av en rekke nysgjerrige gjester og det er riktig stas å få de på plass i sofautsikten igjen :)

Har du en åpen hage, eller lyst til å flytte foringsplassen dit du ser den? Fuglene liker som sagt nærhet til trygge gjemmesteder så om du binder opp noen trær/grener slik at de danner et kratt så vil du øke sannsynligheten for besøk på fuglematen. Krattet fungerer som beskyttelse mot både rovfugl og katter. Det er en fordel om det er litt størrelse på krattet ditt slik at fuglene slipper å sitte for nær hverandre, da blir det fort krangel, og det bør være fritt for gjemmesteder for katt i ca 2 meters radius rundt materen.

Maten jeg tilbyr er i prioritert populæritet: Hjemmelagede meiseboller (forklart her), solsikkefrø, epler, rosiner (de har ikke forstått at det er godt enda) og brødbiter. Jeg planlegger i tillegg å henge ut en nøttebeholder bare jeg finner den igjen.

De fussy bildene (kremt, noen må visst vaske rutene sine) er av svarttrost, kjøttmeis og flaggspett.

Dersom du heller vil lære å lage dekorasjoner for stuen eller ytterdøren så finner du en rekke ideer med veiledning på stikkordet «slik lager du dekorasjon»

For dere som ikke fulgte meg forrige jul: Videoen under viser fjorårets fugle-juletre, og legg merke til den skjønne svarttrosten som dukket opp mens mannen hang pynten på. Men altså, disse ornamentene må jo slettes ikke henge på et juletre, de blir naturligvis minst like fine på vanlige grener :)

Slik lager du pynten:

Rosinhjerter

Rosiner er godt likt av de fleste fuglene, men ingen digger den mer enn svarttrosten, spesielt godt egnet som gave.
Du trenger en tykk stiv streng, feks elefanttråd som blomsterdekoratørene bruker.
Lag en knekk ca midt på strengen, og tre så på rosiner tett-i-tett fra hver side, form til hjertefasong og bruk en tang til å feste strengene i hverandre. Skyv rosinene slik at de dekker jevnt. Henges opp med feks et sløyfebånd.

Du kan også bruke andre typer tørket frukt, feks dadler.

Fettmiks (meiseboller)

Hjemmelagede meiseboller er udiskutabelt den mest populære maten. Praktisk talt alle fugler digger fettblanding og den kan styles på en rekke ulike måter.
Det er enkelt å lage, og det er ikke egentlig så nøye hva du har i den så lenge du bruker fett uten salt,  nøtter og frø eller kornprodukt.

Oppskrift, tilpass etter hva du har i skuffen:
* 500 g fett uten salt, (Flott, Defia, smult)
* 300 g nøtter uten salt (feks jordnøtter på gartneri)
* 200 g frø (feks solsikkekjerner, hirse, hamp) (kan byttes ut med nøtter og havreflak)
* 150 g havreflak
* 50 g hvetemel (Kan byttes ut med havreflak)
* Bonus: Dersom du har rosiner, korinter kokosmasse eller annet liggende å støve ned så kan du godt bytte ut noe av tørrstoffet med dette.

Smelt fett (legg blokka i en kjele med lokk og la det stå på lav til middels varme). Hakk nøtter og solsikkjerner (i matmaskin om du har), rør mel og havreflak inn  i fettet og så nøtter og frø og la det stå og avkjøle seg til fettet begynner å stivne. Rør så rundt så du får blandet fettet godt inn (det skiller seg vanligvis fra resten av massen) og fyll i former. Sett formene i kjøleskap til fettet er helt nedkjølt. Vær obs på at Flott matfett smelter om den står i romteperatur og meisekuler av den må oppbevares i kjøleskap.

I pepperkakeformer:
Disse figurene blir veldig dekorative

Spesialrøre for pepperkakeformer:
Dersom du ønsker å ta meisebollene ut av pepperkakeformen så har jeg noen triks for røren så den holder seg best mulig sammen: Bruk Flott, (Delfia-fett er sprøere). La nøtter, solsikkefrø og havregryn være ganske finhakket, (nesten som grovt mel). Ikke føl deg fristet til å putte ekstra med tørrstoff i, feit røre holder seg bedre sammen.

Slik gjør jeg det:
Legg en form på bakepapir, legg litt masse i formen, legg et sløyfebånd eller hyssing på massen, fyll på med masse og dytt det godt sammen slik at det ikke er luftlommer. Pynt med hakkede nøtter, bær, rosiner, eller frø. La det ligge i kjøleskap en par timer, ta den ut og brekk av alt søl. Bruk fingrene for å varme litt på formens utside og dytt massen ut.

«Vanlige»
Det er jo litt fiklete å lage disse pepperkakeformene, en raskere måte er å støpe noen «kuler» i feks kjøkkenglass. Mindre dill, men fuglene setter like stor pris på de uansett ;)
Når du støper i en klump så er det ikke så nøye med ingrediensene, så sloms i vei og ha nøttene akkurat så grovhakket som passer for deg. Husk bare på å støpe inn opphenget på forhånd, og legg gjerne hyssingen i noen krøller nedi massen slik at kulen ikke faller av ettersom fuglene eter massen. Når massen har stivnet så dypper du det i varmtvann slik at massen langs glasset smelter og klumpen sklir ut.

Brød:

Brød og kakerester er veldig populært, noen av fuglene som gråspurv har det som favorittmat, de andre sier ja takk til variasjonen. Min favoritt er å lage girlander med loffbiter ved å skjære loffen opp i terninger og så bruke en nål og hyssing til å tre på (må gjøres mens loffen er relativt fersk, når den tørker vil den så sitte godt fast på hyssingen). Men du kan også stense ut fasonger av tykke brødskiver, eller tre de på stenger og lage feks en stjerne, til toppen av juletreet, om du er like gal som meg… ;)

PS: Dersom det er mildvær ute så ikke heng ut mer enn fuglene kan spise på maks en uke, ellers mygler brødet og mugg er ikke sunt for fugl.

Frukt og bær:

Noen få fugler vil utelukkende spise frukt og bær, gråtrost er en av disse. Men flere av de andre fuglene setter pris på en munnfull nå og da, så jeg anbefaler deg å henge ut litt frukt og se om du får treff.

Epler er enkelt og greit, kan henges opp hele, men fuglene foretrekker faktisk at de er hull på skallet, så del de gjerne opp.

Røde bær er ekstra dekorativt, men de er det litt sent å skaffe nå. Jeg plukket en masse bær i botanisk hage (på bakken) i høstes nettopp for å bruke til julematen, det er disse du ser tredd på her. Jeg plukket også inn rognebær og laget små buketter og frøs ned, men de er dessverre gått fløyten (elektrikere altså… say no more).

___________________________________________________________________________
Håper du fikk noen nye tips og inspirasjon for å gjøre det lille ekstra for fuglene dine. Jeg tror dette er noe som mange kunne like å pusle med, og om du har barn så er alle tipsene her barnevennlige så lenge en forelder tar seg av å smelte matfettet.
Om du har lyst på mer inspirasjon for dekorativ julemat til fuglene så synes jeg du skal stikke innom Hannes Hage, og om lesere har andre tips og forslag så håper jeg dere kommer med de i kommentarfeltet :)

Det har blitt skrevet mye om fugl og fuglemating her på moseplassen disse årene, du finner det viktigeste via nøkkelsiden for hagefugl

God helg!

Mose:
Mosen har best av å bli oppbevart uten å tørke ut så jeg oppbevarer all min mose ute i gjennomhullede plastkasser som står i skyggen. Disse får litt vann eller snø ved behov, og kassene må være godt drenert ellers drukner mosen og blir stygg. Jeg legger mosen i enkle lag, da er det enkelt å se hva jeg har og jeg slipper at de fryser i hverandre. Plastkassene du ser på bilde er sånne som grønnsaker kommer i, disse er det pant på men noen butikker synes det er greit å selge de til kundene. Ett gratis alternativ er de blå soppkassene, disse gir butikkene vekk gratis.
Ett annet oppbevaringsmåte som jeg har fått tips om fra flere lesere er å legge mosen i fryseren.

Mosen kan med fordel bli lagt i vann i en par minutter før du bruker den i dekorasjoner, da blir den mer samarbeidsvillig.

Fire eksempler på mose i tørr og fersk utgave:
Lengst til venstre torvmose, en av mine favoritter men den endrer helt karakter. Neste bilde viser sigdmose som er en av de som endrer seg minst i tørr tilstand, men det finnes 23 arter av sigdmosen og ikke alle tørker like fint. Det neste bildet tror jeg er bjørnemose, og når den tørker så klapper alle bladene helt inntil stilken. Den siste veit jeg ikke hva heter, men den vokser ofte på tak. Av alle moser jeg har prøvd så er denne den minst dekorative i tørr utgave. Klikk på et bilde for å få de større, og så kan du pile deg fra bilde til bilde.

Lav:
Lav tåler mye bedre å tørke, så den pleier jeg å oppbevare inne. Pass på at den tørker ut før du pakker den vekk, ellers blir det mugg. Lav må ligge litt i vann før den tas i bruk, men da blir den som før igjen. Du finner lav på bakken og på stener og på trær, husk at lavkledde grener er utrolig dekorative i seg selv.

Så: Ut og plukk mose! Bruk den for enkle dekorasjoner hvor du rett og slett legger den på fat, eller for all verdens annen morro (jeg kommer med minst en moseinspirasjonspost som en del av fredagsserien om juledekorasjoner). Husk også å plukke grener og bær og kongler og andre godsaker når du først er ute, la deg inspirere av hva jeg har laget av naturmaterialer.

Denne bloggposten er inspirert av de mange forespørsler jeg har fått om hvordan man bør oppbevare mose. Om du synes jeg burde blogge om noe bestemt så blir jeg glad for tips!

Nå håper jeg dere «gamle» lesere bærer over med meg, for dette har jeg jo snakket om før. Men jeg gjentar for nye lesere og de som eventuelt gikk glipp av akkurat den dagens innlegg.
Bildene er nye da ;)

Georginer/dahlia-knoller tåler ikke frost (gjør ingen ting om bladverket fryser). De må derfor opp av bakken og overvintres inne. Denne overvintringen er egentlig ganske grei, den største utfordringen er å finne et godt rom. En kald tørr kjeller er best, idealtemperaturen er mellom 4 og 10 grader, men kaldere og varmere er mulig.

Her kan du lese en grundig artikkel om å grave opp og oppbevare knollene.

Legg merke til at jeg der legger vekt på at knollene må tørkes noe før de legges til oppbevaring. Så ikke grav opp og legg rett i kjeller. Og. Spør gjerne om du lurer på noe :)
Georginer er en av mine absolutte diller, helt geniale for å skape en blomsterrik høsthage!

Bildene viser: ‘Purple haze’,‘White Honka’, ‘clair obscure’ og ‘Smokey’

Eksemplene her er hentet fra bygårdene der jeg nå bor på «hybel» mens vi pusser opp huset. De er trolig plantet omtrent samtidig, men ikke av samme person… Det ene beddet har rosene blitt plantet korrekt, i det andre ikke. Du greier vel å se hvilken bed som er hvilket? (klikk så blir de større)

Er rosene dine sånne flyvere? Grav de opp, lag dypt godt hull og sett de ned, eller i det minste spa jord opp jord rundt stammen.

En annen ting. Nei, det er ikke pent med de navnbånda! Greit nok i en privat hage hvor man vil huske hva som er hvor og hvor det er lave planter rundt, men i et offentlig bed? Latskap!

Men en ting er hva jeg kommer på å skrive om, det må da være masse jeg ikke har skrevet om, eller som jeg har skrevet om men som du ikke har lest?

Jeg sier det jo stadig, men noe av det kjekkeste med å ha blogg er at jeg har så god kontakt med dere lesere. Så nå vil jeg gjerne høre fra dere hva dere lurer på når det gjelder fugl i hage. Skriv inn spørsmål i kommentarfeltet, så lager jeg en eller flere bloggposter hvor jeg bruker deres spørsmål som utgangspunkt for å skrive om fuglemating. Jeg synes alltid det er interessant med oppfordringer om å skrive om generelle eller bestemte tema så nå håper jeg dere spør i vei!

Bildene viser Eva Solo fuglemater med grønnfink, og jeg og fuglejuletreet med den uredde svarttrosten :)

Mose, kongler, bær, frøstender, kvister, lav. Ta det med deg hjem så har du noe å lage unike dekorasjoner av nå (feks pynt utekrukker med det) eller for jul og januardekorasjoner. Jeg plukker stadig sammen en liten pose med godsaker, skal skriver mer om det senere :)

I fjor fikk jeg besøk av den dyktige dekoratøren Kari Rudi, som nesten utelukkende bruker materialer fra skogen, og som blogger om det på Atelier Kari. Hun demonstrerte hvordan lage en kvistkrans og her har dere reprise på videoen som er min mest populære video med 2700 visninger! Håper det kan inspirere :D

Mer inspirasjon:
- 42 dekorasjoner fra leserene
- Kuler av naturmateriale
- Mosefigurer, forklaring og bildegalleri
- Det er også mer stort og smått om du trykker på stikkordet naturmaterialer under her.