hagetips
Små og store tips om det å hage.
Frøstender: Vakkert å se på, mat til fugl og kilde til problem…
I dag fikk jeg et veldig hyggelig besøk i hagen som minnet meg på at jeg skulle skrive litt om frøstendene. De fleste planter lager frøstender (dvs den dingsten frøet bor i), og disse kan være pene å se på, eller stygge. Noen rydder de vekk ukritisk, mens andre lar de stå ukritisk, begge deler kan være dumt.
Hvorfor la frøstendene stå:
- Du kan sanke frøene og så de. Frøene bør modne på planten, ikke knip av når den er grønn.
- Gratis planter, frøene slippes på bakken og opp kommer små spirer.
- Pene frøstender som står stivt opp i beddet er rett og slett vakre, spesielt på vinteren når de stikker opp fra snøen.
- Fuglene kommer på besøk og spiser på frøene. Gratis mat!
- Mindre arbe å la det stå, og for plantenes del er det best å bli ryddet på våren.
Hvorfor fjerne frøstender:
- Når en plante setter frø, så slutter den å blomstre. Dette gjelder primært sommerblomster, men også noen stauder kan få forlenget blomstring. Derfor er det smart å knipe visne blomster på disse.
- Frø = nye planter = lukejobb. Om du lar frøstendene stå på, så sprer den frøene rundt seg, og du får en lukejobb. Dette gjelder fortrinnsvis på planter som frør seg litt for flittig, som feks stjerneskjerm, revebjelle, akeleie, valmue. Hvor plagsomt dette er avhenger mye på klima og jordsmonn og hvor tett det er i rabatten.
- Ikke alle frøstender er pene…
Og besøket? Jo det var en liten sanger :)
Det er veldig sjeldent jeg ser sangere i hagen, og aldri på vestsiden der foringsplassen er. Han spiste ikke med de andre, men han turnet rundt i cosmos og prestekrager og forsynte seg av hagens egen buffe. Den delen av hagen som er rotete og «stygg» synes han var helt fantastisk.. (er ikke det verdens beste unnskyldning for å ikke rydde?)
Stilig grønnsakshage på 1-2-3 (hurra for pallekarmer)
Det slo meg akkurat at jeg ikke har vist frem pallekarmene som lovet!
Hagegal har lært meg mye lurt, og å bruke pallekarmer for å lage enkle og raske opphøyde bed er en av hagegal-slagerene, som nå etterhvert har blitt helt mainstream.
Så akkurat dette jeg viser nå er det mange av dere lesere som kjenner til, men jeg har fått noen spørsmål fra nysgjerrige lesere som ikke er kjent med fenomenet, så dermed deler jeg min helt ferske erfaring. Om du har pallekarmerfaringer så fortell gjerne i kommentarfeltet!
Så hva er så pallekarmer:
Pallekarmer brukes på europaller for å holde varene på plass. De er laget av fire plankebiter og metallbeslag, og de kan stables flere i høyden og monteres helt uten spiker ol. Du kan være heldig og få de gratis på et lager, eller du kan kjøpe de fra en distributør (det er pant på de så det er firma som jobber med å kjøpe og selge). Ikke kjøp de på hagesenteret, der blir du flådd. Til prissammenligning så betalte jeg 75 kr stk for brukt fra en distributør.
Hvordan lage beddet:
For å lage et pallekarmbed så bør du starte med et nogenlunde flatt underlag. Mange setter pallekarmen rett på gressplen og da anbefaler jeg at du legger en tykk duk under slik at ugresset ikke kryper opp. Du kan bruke en enkel pallekarm for feks salat, urter og reddik, eller du kan sette flere i høyden for tomat og gulrot. Du stabler de rett og slett i hverandre og de står fint og støtt. Noen forer innsiden med plast for å begrense uttørking av jorden (når solen skinner på trevirket), men jeg veit ikke hvor stor effekt akkurat det har.
Det er flere fordeler med opphøyde bed, og skal du først ha noen slike så får du ikke gjort det raskere og billigere enn brukte pallekarmer. Vi lagde grønnsakshagen vår slik nettopp fordi vi ønsket en rask og rimelig løsning hvor vi ikke måtte grave i bakken (som er full av gamle røtter). Videre synes vi det var hyggelig å få maten opp fra bakken, og så ser beddene veldig skikkelige ut og er enkle å holde ugressfrie.
Tomater greier stort sett ikke holde seg selv oppe, de må bindes opp. Vi har festet en lekt på pallekarmene og så festet tråder i den og opp i takutstikket. Så surrer vi trådene rundt plantene ettersom de vokser.
Jeg er på grunn av helsa skikkelig dårlig på å være oppreist over tid, så her er sitteplasser over alt. Praktisk å kunne sette seg rett ned ved behov, og koselig å sitte helt innpå plantene. Mannen har rett og slett skåret til en planke og lagt oppå pallekarmene der de danner et hjørne.
PS: Det er slettes ikke for sent å lage grønnsakshage! Vår er fremdeles ikke ferdig tilplantet, i går sådde mannen salat, og når han får kjøpt mer jord så skal det sås reddik. Og jeg blir glad om du har tips om annet som kan såås så sent i sesongen, for vi har litt ledig plass :)
Maur på peon = ufarlig
Ett av de hagespørsmål som til stadighet dukker opp på hageforum og i samtaler er maur på peonknoppene. Mange oppdager små maur, og så lurer på om dette er skadelig og hvordan bli kvitt.
Og den gode nyheten er: Maur på peonknoppen gjør absolutt ingen skade, og det er derfor ingen grunn til å prøve å bli kvitt de!
Peonknopper har ofte et lag med en sukkerholdig veske på utsiden, og det er denne som tiltrekker seg mauren. Sukkeret er et overskuddsprodukt etter fotosyntese og ikke noe peonen har bruk for, så at mauren vil komme for dessert synes den bare er stas ;) Har du ekstra mye av belegget (masse maur) så kan det tyde på at planten er tørr, så sånn sett kan mauren fungere som en indikator for vanning.
Jeg skrev om Peon på NIB tidligere i uken. Og om du har lyst til å se flere peonbilder så titt i peon-albumet på Moseplassens Facebookside (du trenger ikke være FB-medlem for å se).
På Facebook anbefalte forresten Tone at man kunne prøve å smake litt på dette sukkerbelegget på peonknoppen. Jeg prøvde, men på min smakte det ikke noe, men så var de jo blitt godt vasket i det siste. Men jeg fikk et fint bilde på netthinnen av en peonknopp som slikkepinne ;)
Herdighetssoner – et viktig verktøy for å velge planter for din hage
Så lenge det har funnes prydhager så har hageeierene traktet etter nye planter, planter fra fremmede steder med et annet klima. Og annet klima betyr at plantene har utviklet egenskaper og krav for akkurat den vokseplass. En tropeplante trives rett og slett ikke på en fjelltopp, det er ikke det livet den har blitt skapt for. Og for å få vite hva som kan funke og ikke i hagen så kan du sjekke herdighetsoner.
Det finnes klematis for alle klimasoner, helt fra H1 til H8!
Så hva er herdighetssoner?
Norge er jo et land med nokså store forskjeller i klima, og man har derfor delt landet inn i ulike herdighetssoner basert på hvor lett det er for en plante å overleve i hagen. H1 er de mildeste delene av landet, mens H8 er de delene av landet med tøffest klima. Dersom du har en hage i H4 så skal i teorien alle planter fra H4 til H8 greie seg hos deg, mens plantene i H1 til H3 mest sannsynlig vil stryke med om vinteren.
BoGrønt har lagt ut et godt Herdighetssonekart.
Soneinndelingen er gjort basert på blant annet vintertemperatur, om det er snødekke og hvor lang vekstsesongen er.
Vær oppmerksom på at sonekartet er et grovt anslag, din hage kan ha bedre eller dårligere herdighet enn kartet anviser. Og du kan faktisk ha flere ulike klimasoner i samme hage! Inntil husveggen hvor det er lunt og hvor grunnmuren magasinerer noe varme er det bedre forhold enn ute på den åpne plenen. Du kan selv endre din klimasone ved å plante hekker eller trær som bremser vinden så vil det bedre ditt lokalklima, det samme om du plasserer ut store stener nær plantene.
Jaha, jeg bor i H-ettelleranna, hva så? (mer…)
Konkurranse: 39 hagetips!
Hageentusiaster deler av sin hagekunnskap. Lær hvordan fikse et problem eller lage noe nytt og lekkert i hagen din!
Månedens konkurranse handler om hagetips. Store og små, grønne og grå, avanserte og enkle. Jeg veit at mange leser hageblogger fordi de setter pris på hageeierenes erfaringer og kunnskap, og håper denne samlingen tips kan bidra til at flere lesere finner frem til tips og blogger.
.
Premien kommer fra BoGrønt Rom, og er et gavekort på 3000kr.
Gavekortet kan brukes i nettbutikken deres, som sender over hele landet og har et virkelig raust utvalg av stauder, klematis, roser, ferdighekk og knoller mm. Eller du kan besøke hagesenteret i Tønsberg. Vinner stemmes frem av dere lesere.
Påmeldingen til konkurransen er stengt. Ti finalister gikk videre til finalen. Og så ble det stemt frem en vinner. finalister er stemt frem: Se de ti finalistene. Se vinner og les intervju.
.
Jeg er jo ikke akkurat den første som har samlet hagetips. Jeg kom på at dette kunne være et konkurransetema i vinter, og siden det har blant annet Hagemessen og Fies Notiser laget samlinger. Titt gjerne innom de også :)
Flyttet ned fra toppen etter at vi gikk over i stemmemodus. (mer…)
Tips for blomstrende løktepper i egen hage
I aprilkonkurransen var det to deltagere som viste frem blomstrenrende tepper av krokus og scilla, og basert på stemmene dere lesere gav så var dette noe som virkelig fenget. Jeg lovet å komme med noen tips på hvordan man kan danne slike tepper, og her er de. Jeg må få skyte inn at jeg på ingen måte er ekspert på dette. Bistå gjerne med dine innspill om du har noe å legge til, eller mener at det jeg skriver ikke stemmer.
Hvor plante
Du kan lage blomstrende tepper i plenen, i eksisterende bed, eller under busker.
Løkene vil ha sol i vekstsesongen, og de vil ha god drenering. Ettersom løvtrær og busker ikke har blader i vekstsesongen så kan de godt stå i skyggen av disse. Ulike løker har litt ulike krav til fuktighet, snøklokker vil ha mye vann, mens de fleste andre foretrekker at det er ganske tørt. Skråninger er ofte godt egnet fordi disse har naturlig god drenering.
Hvordan plante (mer…)
Så sommerblomster til snitt!
I dag får du møte fantastiske Anja Bruland. Hun stiller opp som gjesteblogger her på Moseplassen for å lære dere litt om hageblomster til snitt. Jeg håper dagens artikkel kan inspirere deg til å så med tanke på å lage buketter i sommer!
Anja brenner for bruk av hageblomster til snitt og gjennom sitt firma Blomsterhagen selger hun buketter, dekorasjoner og kranser av hageblomster. Blomstene dyrker Anja økologisk. I tillegg til å selge blomster holder hun i tillegg kurs hvor du kan lære å skape dine egne blomsterdekorasjoner.
Anja er utdannet økologisk agronom og produksjonsgartner. Hun har i tillegg et kurs som blomsterbinder fra Danmark, og har brukt denne basen til å skape sin egen drømmejobb; firmaet Blomsterhagen. Bedriften holder til på Abildsø gård i Oslo, og er å treffe via Bondens Marked. Ta kontakt og la deg inspirere via: Nettside. Facebookside.
…..oooOOOooo…..
Har du planlagt hva du skal så i vår? Mange av dere har sikkert siklet over frøkataloger i ukesvis allerede, det er en av vinterens store gleder. Å så selv er gøy og slett ikke så vanskelig og ikke minst en billig måte å skaffe seg planter på. Men har du husket å kjøpe frø til sommerens og høstens buketter?
Mange av sommerblomstene våre er supre til buketter. Med sin lange og ivrige blomstring er de uunnværlige hvis man skal lage seg en «skærehave» som det heter på dansk, dvs en hage man kan høste snittblomster i.
I denne artikkelen får du anbefalinger på noen enkle og gode planter du kan så selv og bruke i buketter gjennom sesongen. Det finnes så mange muligheter, men man må jo begynne et sted. Prøv disse!
Krans med Zinnia, georginer og forskjellig grønt
Zinnia: (mer…)
Lathyrus-rus: Hvordan så erteblomster (video)
Her kommer som lovet videoen om hvordan man kan så erteblomster. Jeg har visst overdrevet aktivitetene mine litt i det siste og har kræsja litt, så nå blir det bare video og ikke masse tekst og bilder som jeg hadde tenkt. Men jeg håper at jeg fikk med alt i filmen.
Spør om det er noen som lurer på noe, og det er forresten veldig hyggelig om dere svarer hverandre også :) Og kom gjerne med lure triks jeg ikke har nevnt, eller som du gjør på en annen måte enn meg!
Håper ekstra mange sår erteblomster i år, og gleder meg til å se blomsterfloret senere i år :D
Disse nettbutikkene har supert utvalg av erteblomstfrø, om du ikke alt har handlet.
Husk, det lønner seg ikke så for tidlig, seks uker før utplantning er en lur tommelfingerregel.
Slik planter du om frøplanter (prikle) – video
Ettersom jeg veit at flere av dere som følger denne bloggen er ferske hageentusiaster så viser jeg i dag hvordan man prikler. Å prikle små spirer er koselig og enkelt, men som med så mye annet så er det også en sånn ting det er kjekt å se andre gjøre før man gjør det selv.
Å prikle vil si å plante små frøplanter som har blitt sådd mange sammen i en potte, over i egne potter. Det er spesielt de små frøene vi sår sammen i en potte og så prikler senere, og dette er det ulike grunner til. For det første så er det lettvint å så de samlet og så prikle ut det som har spiret etterpå, dernest så er det også enklere å holde riktig fuktighetsbalanse når man har frøene slik i en enhet fremfor i hver sin potte. Og til sist så er det plassbesparende.
Større frø, og frø med ømtålige røtter er det bedre å så direkte i egne potter.
Trine har skrevet en lang fin artikkel om å få de små spirene til å bli vakre planter. Anbefales helhjertet!
Videoen ble forresten til mens jeg viste mannen hvordan prikle. Han har praktisk talt ikke priklet før, og han priklet ut alt, uten noe svinn. Om man tar seg tid og er passe forsiktig så er prikling enkelt nok til at alle kan få et godt resultat. Og kremt, jeg har sådd altfor tett, om noen skulle lure… ;)
Lathyrus-rus: Så selv, disse har flott utvalg av erteblomstfrø
Erteblomster er fantastisk vakre planter som har alt en kan ønske. Rask vekst, nydelig blomstring, deilig duft og vakker til snitt gjør at jeg synes den er et must i en hver hage. Når den attpå er ganske enkel å så og stelle så ser jeg ingen grunn til å ikke sette av litt plass til denne praktplanten.
Lathyrus-rus oppstår lett når man sitter i hagen og omgis av duft og farger, og bobler opp når jeg blar i frøkatalogen. Kjenner du følelsen?
I fjor sommer fikk jeg endel spørsmål om erteblomster og hvordan så. Derfor bestemte jeg meg allerede på sensommeren for å lage en serie poster om erteblomster nå på våren. Erteblomster er jo egentlig enkle å så, selv en frønovise kan greie dette uten videre veiledning enn frøpakken. Men mange føler seg tryggere med litt støtte, og jeg håper jeg kan hjelpe ferske såere til å våge seg utpå og forhåpentligvis få bedre spiring og sterkere planter.
Og dere som kan å så erteblomster kan kanskje dele av egen erfaring og la dere inspirere til nye sorter?
Jeg starter i dag med å skrive om hvor kjøpe, og kommer til å fortsette utover med: hvordan så, hvordan plante ut og hvordan stelle. Og så når de er i blomst lager jeg en lenkeside hvor alle som vil kan dele bilder av erteblomstene sine.
Håper dette kan bli et morsomt prosjekt vi kan gjøre sammen, for delt glede er jo dobbelt glede :)
Når så:
Erteblomstene kan sås inne, men tidligst seks uker før de flyttes ut. Det er rett og slett ikke smart å så tidligere enn det, da får du bare tynne svake planter som snurrer seg i hverandre. Når du kan plante ut vil avhenge av hvor i landet du bor, men erteblomst tåler ikke frost og vil helst ikke ha under fem grader. Jeg bor i Oslo og pleier ikke plante ut erteblomstene før etter 17 mai. Du kan også så direkte ute, da blomstrer den naturligvis noe senere.
Det kommer en post om hvordan så i starten av april.
Erteblomstene blomstret hele oktober! Den tåler også vind bedre enn andre sommerklatrere jeg har prøvd
Hvor kjøpe erteblomstfrø: (mer…)
Vårstell og stikling av pelargonia: (video)
Hver måned skriver jeg et hageinnlegg på NIB, norske interiørblogger, og denne måneden var tema pelargonia. Jeg hadde egentlig tenkt at det skulle være fokus på å sette stiklinger og så bruke pelargonia som hovedeksempel, men så snudde vi litt på det og lot hovedfokuset ligge på planten og vårstell og stikling.
Videoen viser hvordan du topper en plante, hvordan potte om, og hvordan sette stiklinger. Grundig forklart slik at det burde være mulig å følge med om du er ganske fersk pelargoniaeier.
Resten av artikkelen på NIB handler om planten og stell, (mer…)
Hønsehold i hagen
[kjøkkentjeneste] er en matblogg, med fokus på matglede og mat laget fra bunnen av og med tanker om matens opprinnelse og opphav. Ina og familien holder høns, og om du er litt nysgjerrig på høns i villahage så anbefaler jeg deg å besøke [kjøkkentjeneste] og lese artikkelen om hønsehold i hagen. Der forteller Ina om sine erfaringer med høns og hønsehold, utstyr, slakt og annet som følger med.
Ina skriver selv:
Har du noen gang tenkt at det hadde vært godt med ferske egg hver dag? At det hadde vært hyggelig med høner i hagen? Det er det!
Det er heller ikke spesielt vanskelig eller tidkrevende. I tillegg til å få egg, vil du alltid ha noen som setter pris på rester fra kjøkkenet, noen som rydder opp i ugresset og noen du kan ha en hyggelig samtale med.
Vi har fire dvergkochiner i hagen. De forsyner familien med egg og underholdning. Gleden ved å studere hønene blir stadig større. Jeg skjønner hvor uttrykk som «hønemor» skriver seg fra. Hvorfor man sier «bruser med fjærene». At «hønsehjerne» ikke egentlig er et skjellsord, men kanskje bare et kjærlig uttrykk for at ikke alle er like rasjonelle.
Høner er fantastiske dyr. De er sosiale, mildt irettesettende, omsorgsfulle, produktive, reflekterende, formidlende. Høner er rett og slett undervurderte vesener. Dessuten er det ingenting som kan måle seg med helt ferske egg fra egne høner.
…. les mer hos [kjøkkentjeneste]
Alle bilder er tatt av [kjøkkentjeneste]. Bilde og tekst er brukt med tillatelse.
Oppdatert: Kjempehyggelig med alle som deler hønseerfaringer!
Kari tipser i kommentarfeltet om en nyttig nettside om å bygge sitt eget hønsehus. Kari har høns i hagen, ta en titt på hennes hønseinnlegg, og gled deg over vasking av Frøken Fluffy.
Siste kommentarer
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Tips for å så og stelle frøplanter! (klikk på bildene):
