Forrige helg kjørte mannen og jeg tur i nabolagets på jakt etter kule trær og busker. Akkurat dette å kjøre bilsafari er noe vi driver med av og til når jeg blir sprø av å være innesperra, men ikke har god nok form å finne på så mye. Jeg ser på trær og andres gjerder, spennende arkitektur og fine postkasser. Koselig og nyttig lavintensitetsaktivitet :)
Å hente ideer fra andres hager kan virkelig anbefales! Med takt da naturligvis, det er jo ikke hyggelig når folk henger over hekken. Men litt veloppdragen titting kan gi tips, spesielt nyttig for busker og trær som en ellers aldri får sett i voksen størrelse.






Bildene viser: Hvite blomster: ukjent, hagegal.no tror selvsådd plomme eller kirsebær. Rosa tre: prydkirsebær. Gule blomster: Gullbusk, Røde blomster: blodrips (busk).
Liker du blomstrende trær? Se også:
- Magnoliaposten
- Kirsebærtre på Majorstua
Og dere. Tusen hjertelig takk for all koselig tilbakemelding på gårsdagens bloggpost! Jeg har ikke riktig ord, veit ikke riktig hvordan jeg skal svare på så mye godhet, men jeg setter stor pris på det :)
Det er fint å ha en hageinteressert mann :)
I dag var vi ute i et nødvendig æren og på vei hjem fortalte han at han hadde noe han gjerne ville vise meg. En par minutter senere rundet vi hjørnet på Harald Hårfagresgate på Majorstua, og se hva som åpenbaret seg:
- Et tre etasjer høyt prydkirsebærtre i full flor!
Nydelig blomstring mot mørke og nakne grener, velformet tre som har gode proporsjoner mot gaten og omliggende hus, og ikke noe annet som tar oppmerksomhet slik at treet riktig kan synge solo.
Tenk for en gave til nabolaget et slikt tre er :D
Husk, alle bilder her på Moseplassen blir større om du klikker på de. Når de er store kan du bla mellom bildene.
Prydkirsebær kommer både med hvite og rosa blomster, enkle og fylte. De fleste har kun herdighet til H3, men det finnes også noen som tåler H4.
Jeg digger trær, synes alle hager burde ha flere trær rett og slett. Små hager kan ha søyletrær eller lave trær med luftig krone, og er det vanlig størrelse på hagen så kan de fleste tåle et 4-5 meter høyt tre, (og litt skygge er da vel ikke noe problem!) Men jeg har ikke sånn veldig greie på trær egentlig, så i det siste har jeg forsøkt å følge bedre med på trær, både for å bli generelt lurere, og for å finne ut hva jeg vil ha i egen hage. (hvor jeg jo måtte kappe ned noen av de store).
Et av de trærne som virkelig har fascinert meg i høst er crataegus prunifolia. Det er et tre i hagtornslekten, og navnet, prunifolia, har det fordi bladene ser ut som kirsebærblader. Treet på bildene her står i botanisk hage, og er helt vidunderlig både i bladverk og i vokseform, jeg liker nemlig at det er så skakt og usymetrisk. Det flotteste er dog den enorme mengden med røde bær den har produsert, som sammen med det flammende gul-røde bladverket gjør at hele treet lyser opp!
I følge «Trær i Norge og Europa» så kan treet bli fire til seks meter høyt, med en herdighet til H2. Akkurat det siste er jeg litt overrasket over, men det er kanskje H2 nede i Botanisk hage? (Eller så kan det jo være at herdigheten er satt for strengt). Samme bok hevder forøvrig at den får en rundt kompakt krone. …. (planter er sjeldent interessert i å gjøre som bøker sier de skal…)
Og dere. Tusen hjertelig takk til alle for entusiastiske og hyggelige tilbakemeldinger på oppussingen! Det meste av overskuddet mitt går med på det for tiden, men det er morro! I helgen måtte jeg tegne om på snirkelbeddet, fjellet lå litt anderledes enn vi hadde regna med. Men sånn hører med og er egentlig bare morro.
Og du, har du husket å stemme frem din favoritt for Herr Herlige Høst? Masse tips for høsthagen der :)
Duetre, også kaldt lommetørkletre, blomstrer nå i Botanisk hage på Tøyen, Oslo. Dette er et relativt stort tre, og akkurat nå er det overstrødd av de rareste blomstene jeg veit om. Blomstene er store (opp til 20cm lange). Og en slik størrelse er i og for seg uvanlig, men det rare er selve formen på blomsten, eller altså, for å være presis, på høybladene. (Akkurat som på julestjerna så er selve blomsten en unnselig ting midt i der). Om du ser på bildet så er det to høyblader, det ene lite, det andre stort! Blomsten ser så absolutt ut som et lommetørkle som er hengt over en gren, og de vaier lett i vinden.
Vitenskaplig navn er Davidia involucrata, etter Armand David som «oppdaget» planten i 1869. Les mer om treet på nettsidene til Botanisk hage. Dersom du vil se duetreet i blomst så må du forte deg, det er i ferd med å blomstre av.
De av dere som følger med på Moseplassens facebookside har kanskje fått med dere at jeg har noen uvillige kirsebærknopper stående til driving. Jeg spurte facebook-leserene om råd for hvordan drive de frem raskest mulig, og fikk en fantastisk respons.
Her er tipsene jeg fikk:
• Lange skråsnitt. Skjær gjerne et ekstra snitt inn i margen på kvisten, i snittflaten.
• Spabehandling: Ligge litt i lunkent vann, stå i dampfullt rom. Eventuelt lag et fuktig mikroklima ved å tre en plastpose over.
• Næring i vannet
• Stå varmt, gjerne på varmekabel om natten (eller hele tiden om du har godt lys der du har varmekabel)
• Stå i sola
• Forsiktig føning av knoppen (obs, ikke for mye, da tørker de ut)
Tusen takk til Isabella, Linda, Berit Gro og spesielt Marte for tips :)
Nå pleier ikke jeg å være fan av å dille. Grenene trenger ikke alt dette styret for å lage blomster, og jeg lar vanligvis ting få gå sin gang og greie seg selv, men denne gangen hastet det litt med å få frem blomstene. Planen var nemlig å bruke de i en styling for februarutgaven av spalten min på NiB. Det har jo blomstene skjønt, så nå tør de vel rett og slett ikke..?
Disse kvistene var kjøpt inn fra butikk, jeg tror det fremdeles er for tidlig å ta inn kirsebær og plommer ol for driving fra hagen. Men gullbusk (forsytia) burde gå, jeg klippet av noen greiner i forrige uke – så får vi se :)
For en og en halv uke siden var mannen og jeg en tur til mine foreldre. De har en stor deilig hage full med gamle frukttrær, og min snille far tok på seg vadestøvler og snorkel så jeg kunne få «noen» grener å drive. Nå står det grener i vaser over hele huset og jeg følger spent med på hva dette bringer med seg. Bildene i dag viser plommegrener (tror jeg..) og dette er de første som kom i blomst. Kirsebæra og eplene har museører, men det ser ut til at det blir blader før blomster, så da er jeg spent på om det blir blomster i det hele tatt..
Den som intet våger intet vinner, og jeg er kjempefornøyd med blader også jeg, her er våren kommet!
Det er ikke måte på hva som kan bli fint i en vase. Grenene er jo dekorative i seg selv, og bladknoppene som svulmer opp har også sin sjarme. Har du ikke egen hage å klippe i så følg med i bybildet, nå har man flere steder startet å beskjære og da kan du jo gjerne raske med deg noen grener – og kanskje få en hyggelig overraskelse? Prøv deg frem, og del resultatet med oss da vel!
Andre som har drevet frem grener i det siste: (jeg fyller på ettersom jeg får tips)
Norsk stil har drevet frem bjørk, og plommegrener, mine egne forsytia (gulbusk), Mitt uterom driver frem syriner, RandiF har drevet frem Forsytia,
I går kom jeg via Ystenes på hagegal over fenomenet gullregnbueganger. (desverre så er hagegal er nede i dag så jeg får ikke lenket til den posten)
Det ble vist et bilde fra flicker, Gosj. Noe så flott da!
Også kom jeg til å tenke meg litt om, hmm, har ikke vi en gullregn som henger over trappa? Ut og sjekke (jeg har ikke forlatt eiendommen her på noen uker nå), og jammen har vi ikke slags gullregnbue! Her aner jeg potensiale, litt forming og klipping og vola!
Og en interessert Anne er en googlende Anne, her er noen av alle de lekre gullregnbuegangene som jeg fant:
Den største og mest kjente er nok den i Bodnan Garden i Wales, den ble anlagt rundt 1880 og er 55 meter lang! Selve trærne er byttet ut mange ganger siden den gang.
Bilde og tekst, bilde, bilder av bue og hage. (mer…)

Denne uken har brakt meg ett luksusproblem… Ekornet har vært så ofte innom, at jeg sitte her med mendger av bilder, og valgets kvaler. Dette er ikke det beste, men det er det mest sesongbetonte og en fin oppfølger på forrige søndags lønneblomstspising.
Jippi for ekornet som fant veien tilbake til oss :D
This last week the squirrel has been by several times, and I am sooo happy :)
Jeg rusler ofte i nabolaget, og en ting jeg merket meg tidlig i vinter var at det var en hel masse med busker/trær med noen lange erteblomstaktige frøkapsler på. Min første tanke var at det var gullregn, men ettersom jeg vel knapt har sett gullregn før så var jeg ikke sikker. Via internett var det fort gjort å finne ut av, og siden har jeg gledet meg til gullregnblomstringen. Nå er den her, og det er vakkert!
For ei som har vokst opp i en helt annen klimasone så er gullregn eksotisk for meg selvom de tydligvis sår seg selv her :) Den er jo vanvittig flott da, liker bladverket også, det er så lett og mykt. Det står en busk/lite tre her på eiendommen, og det skal vi beholde (men trolig flytte).
Gullregn er meget giftig, og fordi frøbelgene når de er ferske kan minne om sukkererter så er det en viss fare for at barn får i seg disse. Nå er det heldigvis slik at den tidlige reaksjonen er at man kaster opp, og dermed blir det skjeldent farlig, men det er viktig å ta kontakt med legen snarest. Dersom man ønsker å kjøpe gullregn til hagen så finnes det visstnok nye navnsorter som ikke er giftige, spør på et godt gartneri.
Denne dukket opp langs veien, hører til et stoort tre.
Noen som aner hva det er?
Oppdatering: Det er ask (Fraxinus excelsior). Her er en god artikkel om ask, som har både hunn og hannblomster (hvilket kan forklare hvorfor alle asketrær ikke ser ut som dette). Her kan dere se hvordan blomsten vil bli om litt.
The tree is an Ash, here you can se how the flower will look in a short time.
Nå er det vår, uansett hva kalenderen sier…
Jeg har vært litt rundomkring i helgen, og har sett museører på hekker, lillaskjær over bjørka, hestehov i mengder, løkspirer både her og der, og blåveis i full blomst!
Det er jo ikke dermed sagt at det ikke blir litt mer vinter igjenn, men pyttsann, det er jo en del av våren det også ;) Det snødde her i går feks…
Superkos er det å gå rundt sånn og titte og se, lure og vente, og glede seg til varme sommerdager og netter og sommerdufter og sommerfugler og alt det andre som hører sommeren til.
Våren er deilig :D
PS: Svigefaaaar, hva i alle dager heter nå det treet her igjenn?