Flaggspetten har i lengre tid vært veldig irritert på denne materen, den vil også ha av godsakene på innsiden skal vite! Flaggspetten har en utrolig bøyelig nakke, men er nok ikke smart nok til å forstå at den kan løfte opp lokket med nebbet. Men det finnes løsninger på de feste problem, og hoder kan brukes til mer enn å tenke….

Håper du har en fin søndag!
Her skinner solen og nekter å bukke seg for Kong Vinter :) Mannen er ute og henger opp fuglematerene igjen, de ble tatt ned i forbindelse med at treet de hang i ble hugget og nå  var det på høy tid å finne ny plass for de. Skal bli spennende å se om jeg får noe serlig besøk i vinter, vi får krysse fingrene.
.

Flaggspetten ser lengselsfullt bort på det fråtsende ekornet….

Videoen er satt sammen av klipp tatt opp i år og i fjor, og viser de fleste av fugleungene jeg har besøk av.
En del av fuglene er filmet gjennom ruta, så derfor er det ikke lyd på alle klippene.

Jeg veit mange slutter å mate fuglene når snøen går, men jeg fortsetter å fore til de aller fleste ungene er voksne nok til å greie seg selv. Dermed har foreldrene en stabil matkilde som de bruker for å supplere insekt og annet de finner selv, og det blir mulig for de å fostre opp flere unger.
- og vi får se de søte små :)

Flaggspettbarna er enkle å skille fra foreldrene. Ut over at de jo har en mindre og rundere kropp enn foreldrene, så har de en rød tegning på panna som er unik for juvenil (ungfugl). På hannen er pannelappen bred, på hunnen er den smal.

Ung flaggspetthanne. De har ikke farget nakkelapp, denne får de når de blir voksne.

De første bildene er tatt den første dagen den første ungen kom innom. Den landa på strømkabelen, som slettes ikke var noe trivelig å bevege seg på… Stakkaren falt nesten av flere ganger innen den tok til vettet og kom seg over i et mer samarbeidsvillig tre.

Ung flaggspetthunne og far. Datteren har et tydelig mindre rødt felt på panna enn broren.

Og husk å stemme på Frøken Hagegjest!

Linnerla: En dag hørte jeg rare lyder utenfra når jeg var på kjøkkenet, og der, på toppen av vedstabelen sto det en liten linnerle og ropte på mat. Jeg har lurt på om det var noen fugler som hekket i vedstabelen, for ekornmoren var i en periode skrekkelig interessert i å utforske akkurat der. Om det var linnerla og at den greide seg, eller om det var noe annet som ble mat er ikke godt å si, men jeg har nå flere små trippende grå streker i hagen. Linnerleungfulgene har litt andre tegninger enn foreldrene, fargene er de samme, men i annen fordeling.

Rødstrupe. Jeg gav opp å få fine bilder av rødstrupeungene, de var så ufattelig sky atte, men veeeldig søte. Helt unge rødstrupebarn har brunspettet drakt, så det er kun fasongen som ligner på foreldrene. Rødstrupen er en fast gjest her, men holder seg mest i utkanten, ikke så ofte den våger seg frem på foringsplassen ved hagedøra. Ungene opphold seg kun mot den naturaliserte delen av tomta..

Grønnfink. Jeg speider jo alltid etter nye fugler, og nå i hekkeperioden spesielt etter nye varianter av kjente kjære. Når en fugl ser litt rar ut, så spretter jeg til og griper etter bøkene og prøver å se om det kanskje er en ungfugl. Grønnfink er en slik som jeg måtte sjekke boka for å bli sikker på første gang jeg så, for den ligner litt på foreldrene. Den store forskjellen er at den har stripete/langprikkete drakt, spesielt på buk. Men når fuglemor, syngende (kåt?) fuglefar og de åtte ungene landa i matfatet var jo ikke tvilen stor, jeg huser grønnfinkbarn :D

Grårosten var tidlig på runde to, jeg la merke til at det var en par fugler som samlet redematreale mens det såvidt var små trostfjonballer ute av rede, så enden er dette noen som mistet ungene sine, eller bare er late bloomers, eller så er de kjappe i avtrekkeren på kull to. Fint er det nå lell for meg, for så har jeg søte klønete badende gråtrostbarn lenge :D

Det er ikke lett å være flaggspettunge tror jeg, for her er kun en fettstasjon, og den er det helt klart at pappa er sjefen over…. Han lille fyren her prøvde seg på å forsyne seg selv, men det skulle ikke pappa ha noe av kan du skjønne.
Men etter en repimate og tid i skammekroken så fikk den lille mat av faren sin :)

Vi hadde nok minst to hekkende kjøttmeispar, for her var det mengdevis av de små ganske lenge. Veldig søte, og veldig kravstore. Fettkartongen var populær, og de satt gjerne i kø og ventet på å få komme til når de ikke greide å skrike seg til maten ;)

Gråspurven har allerede foret opp to kull, denne ille luringen forvillet seg inn i huset for en uke siden, og jeg hadde et svare strev med å få overbevist den om å fly ut igjenn. Bak sofaen og bak bøker og bak boller og bak potter var langt mer fristende en å fly mot vinduer som var åpnet. Dette var siste stoppested, og der lot jeg den sitte en par minutter å hvile seg, før jeg til slutt lykkes å få den til å fly rett vei.
Vest-vinduene her på moseplassen ser forresten litt pussige ut for tiden. De reflekterer himmelen så fint at alle de mindre observante fugleungene til stadighet brakte inn i de, så jeg endte med å sette en masse teipstriper på de. Heldigvis hjalp teipen, og uansett så var det ingen skader å se, men det kan jo ikke være bra å dryle inn i ruta sånn akkurat.

Ekornungene er vel ikke barn lenger, men de er nå barna mine lell da ;) Og jeg kunne jo ikke lage en post uten de? Nå har de og de fleste fuglene flyttet hjemmefra, men jeg er ganske sikker på at jeg får besøk av de igjenn senere, og enn så lenge så har jeg riklig med arkivbilder vi kan kose oss med på søndagene :)

Flaggspetten har de siste dagene tatt med seg ungen sin, og her er den hjertlig velkommen. Den aller aller fineste fugleungen spør du meg :D

Første bildet viser en hunne og hennes barn. Ungfuglen skilles enklest fra de voksne ved at den har en rød pannelapp/isse, denne beholder den frem til høsten. Den har også et lysere rødt parti under halestjerten enn de voksne og litt andre tegninger på vingen.

Jeg har skrevet om flaggspetten tidligere.

Pilfinken var innom i forrige uke med sine små, og makan til liten bolle! Pilfinken ligner jo mye på gråspurv, men har sorte kjakar og er mye mindre og rundere, og junior her kunne jo nesten trille.

Det er ingen konkrete skillemerker på voksen og barn i følge fuglebøkene, men den unge skal være noe blassere. Min lille ball er det dog ikke vrient å se at er ungfugl, men den er nå veldig liten også da.

Stær. Det er minst fem hekkende stærepar i området her, og hvert par får ca 5 unger hver. Myye stær her med andre ord, og de bråker noe enormt! Ekornungene synes dessuten det er superskummelt med en gjeng stær på foringsplassen så jeg har sluttet å fore med brød, enda jeg har en hel haug med tørt brød som snille mor har sendt meg for fugleforing. Føles litt slemt å ikke fore de sultne små rødlistede krabatene, men jeg orker ikke kakafoniet rett og slett. De kommer på besøk forde, men ikke like voldsomt. Og, som dere ser av bildet så er det ikke bare jeg som er lei av skrikende barn ;)

Ung og voksen stær skilles lett, ungfuglene har grå-brun drakt mens de voksne er sorte. Jeg ser at den nå gradvis blir mørker og får mønster, det brede bildet viser kun ungfulg, det er i fra i dag, mens det mindre bildet er noe eldre og viser yngre fugl og en plaget forelder. Jeg har tidligere lagt ut bilder av voksen stær.

Ekornbarna er vel godt omtalte skulle jeg tro, men for de av dere som ikke har fått det med dere så er jeg så heldig at jeg har to små ekornbarn boende i hagen :)

De og mora kommer nå daglig og forsyner seg av solsikkene og fettkartongen, men som oftest bare en om gangen. Duer som letter er forøvrig det skumleste i verden, men i spankulerende utgave så ser det ut til at dua er mer redd for ekornet enn omvendt. Jeg er også skummel, og de små har nå tatt til å kjefte på meg fra trærne, *sukk* jeg som bare vil koooose…

Det var noen av de jeg har greid å sikkert identifisere som barn her i hagen. Jeg har tidligere vist bilder av barneutgaven av kjøttmeis, gråspurv og gråtrost. Jeg har også rådyrkalv gående rundt her, men *kremt* den jager jeg vekk…

Hannen og hunnen skilles lett fra hverandre ved den røde nakkelappen som hannene har, ellers er de like, men ungfuglene har rød isse. Flaggspetten er ca 23 cm lang. Den er svært akrobatisk, jeg ser ofte at den bruker halen som støttepinne når den henger i meisebolla, og den kan snu hodet rundt slik at den uten problem kan se bakover. Flaggspetten flyr på en lett gjenkjennelig måte i buer, og har ganske bråkete vingeslag. Jeg kan lett høre at det er den som flyr inn for landing. Synge gjør ikke flaggspetten, men den utstøter korte skrik som lokkelyder, i tilegg trommer den for å markere revir.

Flaggspetten var en av de første fuglene jeg så her på moseplassen, og den har fulgt oss gjennom hele året. En vakker fugl, som jeg kan se hver dag både på foringsplassen og hengende i ulike trær.
Jeg har tidligere vist en bildeserie av en flaggspetthanne som vender hodet rundt.

Petter er en av de første fuglene jeg så i hagen, jeg husker godt mannen og jeg var på ekspedisjon i «skogen» og der fikk vi ett glimt av en hakkespett – som raskt ble identifisert som en flaggspett Dendrocopos major og døpt til Petter.
Petter er min favoritt blandt fuglene i hagen. Han og hans kone kommer innom flere ganger om dagen, og denne nøtteholderen er den nye favoritten. Han er også svært glad i meiseboller, i det hele tatt et matvrak denne karen ;)

Nå håper jeg at det kommer mengdevis med påmeldinger til Frøken Fugl, og husk, du trenger ikke ha like klare bilder som dette for å være med, eller ane hvordan fugl du har. Så vask kjøkkenvinduet, fyll på fuglemateren og legg frem kameraet ;)

This is Petter, a great spottet woodpecker, he is my kandidate for Miss-Bird. (yeees, he is a boy … hihi)