Gråsisik
Gråsisik hann. Hannen skilles fra hunnen ved at han har rødt bryst. Men hvor røde de er varierer.
Er ikke jeg søøøøøt?
Gråsisiken er enklest gjenkjennbar på sin røde pannelapp. Kjønnene kan skilles ved å se på brystet, som hos voksen hanne er rødt, men ikke nødvendigvis så rødt som på bildet over. Det ser for meg ut som om den primært opptrer i Sør-Norge, men med noe forekomst langs kysten også lengere nord. Gråsisiken er en streiffugl, det vil si at den ikke har fast bo-område, den hekker og overvintrer der det er god tilgang på mat. Noen flyr syd for vinteren, og noen av velger å overvintre i Norge. (mer…)
Dompap – Julefugl og geistlig look-alike!
Jul i oktober?
Når dompapen og snøen dukket opp her tidligere i uken så begynte jeg å slite. Jeg hadde alt fått meg en grundig dose julefølelse av å lage julepynt til artikkelen i Gamle hus og hager, og med julesnø og julefugl så ble det vanskelig å motstå gitt. Også jeg da, som jo slettes ikke pleier å starte jula før en uke før julaften…
Jeg veit ikke hvem som fant på at dompapen er en julefugl. Det er en standfugl som stort sett bor i mer eller mindre samme området hele sitt liv. Selv om de som bor lengst nord i Norge nok flytter på seg om vinteren så vil den altså for de fleste av oss være like vanlig (eller som i mitt tilfelle uvanlig) året rundt. Det må jo være fargen på hannens fjærdrakt som gjør at man startet å bruke den i julebilder, og vips så har vi visst programmert hjernen til å tenke jul når vi ser den….
Navnet er en annen ting. Hvorfor i alle dager heter den dompap? Oppslag på nettet gav ingen treff, så frem med mine tre fuglebøker, men også der ble det bom. Men et spørsmål på Fugleforum stillet min nysgjerrighet. Inger Johanne slo opp i sin bok «Norges fugleliv» fra Det Beste, og er sto det: «Sitt noe misvisende norske navn har dompapen fått fra det gamle tyske ordet Dompfaff, som betyr domherre – en katolsk geistlig som bruker sterkt røde kjoler og kapper under bestemte seremonier». Så veit vi det, jeg har en liten geistlig look-alike i hagen ;) (mer…)
Svarthvit fluesnapper – storsjarmør søker kone! (m. video)
Forrige uke flyttet en ny fyr inn i nabolaget. Herr svarthvit fluesnapper, omdøpt av min mann til svarthvit Flørtesnapper, har siden gjort sitt ytterste for å tiltrekke seg en kone til den fine boligen han har funnet. Dette gjøres med intens synging, og litt slåssing med kjøttmeisen som jeg misstenker egentlig bodde i kassa…
Svarthvit fluesnapper er nemlig en hissigpropp. Den kommer til hekkeplassene etter meisene som den konkurrerer om rugeplasser med. Dermed blir det basketak, og de som tømmer fuglekasser kan finne at svarthvit fluesnapper har bygget rede oppå et med nyklekkede meiseunger. Eller finne en død svarthvit fluesnapper under kjøttmeisredet. Svarthvit fluesnapper finnes over hele landet, men ikke like vanlig i de nordlige fylkene. Den overvintrer i Afrika, og hekker svært gjerne i fuglekasser i hagene våre.
(teksten fortsetter under videoen)
Det er kun hannen som er sort og hvit, og det er kun som godt voksen. (mer…)
Fuglefryd i hagen!
En av hagens gleder er de mange besøkende jeg får. Det er utrolig koselig å se små og litt større fugler sprette rundt i hagen, og sangen er en kjærkommen stemningsskaper :)
De siste ukene har jeg puslet med en oversikt over hagens fugler. Det er delvis for min egen del fordi det er kjekt å samle informasjon en plass, men også for dere lesere.
Oversikten er laget slik at den kan brukes for å identifisere fugler du selv har fått i hagen din, det er nå kjekt å vite hva gjestene våre heter, eller hva?
Jeg har ikke vært fugleinteressert i mer enn to år, og i starten syntes jeg det var veldig vanskelig å gjette hva som kom på besøk, med noen hundre fugler i boken blir det litt å bla… Da hadde jeg selv glede av slike oversikter som dette.
Håper at oversikten kan glede, og kanskje inspirere. Selv en liten villahage kan ha rikt fugleliv :)
Svarttrost – hagens vakreste sang?
Svarttrosten er helårsfugl her på Moseplassen, og i hele vinter har jeg hatt minst tre ulike losjerende. En av de flotteste vårtegnene jeg veit om er svarttrostens sang, og på tirsdag hørte jeg den for første gang i år. Nydelige triller som virkelig løfter en opp.
Lydopptak ble gjort, og satt sammen med diverse filmsnutter. Håper det kan bringe litt vårstemning til deg også :)
Fuglekasser – hvordan snekre, kjøpe og henge
Fuglekasser i hagen eller nærmiljøet er et fint tiltak for å tiltrekke deg fugler. Du kan snekre kasser selv, eller kjøpe inn, og selv en ganske liten hage har plass til noen kasser ettersom en kjøttmeis ikke nødvendigvis har noe i mot å hekke nær en stær.
Det å ha en hage som er attraktiv for fugler har i mine øyne tre fordeler. Du får underholdning, du bidrar til å støtte biologisk mangfold, og du får hjelp til å holde insektbestanden i hagen nede. Små fjærnøster i hagen er og blir utrolig trivelig, se gjerne disse postene fra i våres med noen av alle de skjønne fugleungene som ble fostret opp i hagen
Norsk Miljølære har fine faktaark som jeg anbefaler helhjertet:
- Anbefalte mål på kasser og hull ut i fra hvilken fugler du ønsker
- Hvilken arter du kan få bygge fuglekasser til: småfugl og storfugl
Under finner du alt du trenger å vite om fuglekasser, og del gjerne egne erfaringer i kommentarfelt!
Hvor henge fuglekasser: (mer…)
Kjøttmeisen – en supervanlig hagegjest
Kjøttmeisen, Parus major, er en av de aller vanligste gjestene i norske hager, en trofast og uredd liten fugl som du finner i skogs og hageareal i nesten hele Norge. Kjøttmeisen har stor utbredelse også utenfor Norge, den er vanlig i hele Europa, samt deler av Afrika og Asia. Det er den største meisen med opp til 15 cm lengde. Drakten er relativt lett gjenkjennelig, spesielt forfra hvor den er gul med en sort stripe nedover magen.
Her i hagen henger den ut året rundt, og den ble derfor en logisk kandidat for min andre fuglefilm :)
Kjøttmeisen er hva man kaller standfugl, hvilket betyr at den som hovedregel overvintrer der den hekker. Dermed får vi se den i hagene våre hele året, og om du legger ut for så er de en av de aller ivrigste spisegjestene. De hekker gjerne i fuglekasser i hager, så om du ikke allerede har kasser så sett i gang å snekre. En hekkende meisefamilie er attraktivt å ha både for kosen det gir å se små fjonete nøster, og fordi kjøttmeisa er en ypperlig insektsjeger som kan være med og begrense skadedyr. Kjøttmeisen har gjerne to kull, med 8-10 egg pr runde, hekkingen starter medio april.
Kjøttmeisen spiser om det er tilgang på det gjerne insekt. Om vinteren finner den seg bær, frukt og frø i naturen/hagen, eller kommer på fuglemateren og forsyner seg. Her ser favoritten ut til å være jordnøtter, solsikkefrø og meisebolle, men også brødsmuler får seg en flyvetur til nærmeste gren.
Sangen til kjøttmeisen kan du høre via fuglar.no og i bakgrunnen på videoen under.
Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene, hannen har en tydeligere og lengre sort stripe enn hunnen og ungfugl, ungfuglen har også gulere kinn.
Grønnsisik – liten, spraglete og gul-grønn
Hunnfugl
Grønnsisiken, Carduelis spinus, er en av de mindre hagefuglene, kun 11-12 cm lang. Drakten er som dere kan se av bildene ulike ut i fra kjønn, alder og sesong. Hannen har sort/grå hatt og smekke og sterkere gul-grønn farge, hunnen er langt lysere og gråere. Ungfugler ligner mest på hunner, men har enda mindre farger. Alle har strektegninger på bryst og tildels på rygg. Hannen hode og smekke er sorte om vinter og gråere utover vår-sommer.
Grønnsisiken er flokkdyr utenom hekkesesong, og opptrer her i «ser du en ser du mange» forhold. De flyr rundt i store antall, gjerne sammen med grønnfinken. De lever av ulike frø, primært kongler og om vinteren er de spesielt glad i orekongler (noe jeg jo godt kan forstå). Jeg får de ofte på foringsplassen, hvor de gjerne spiser solsikkefrø. (mer…)
Stær – Sturnus vulgaris
Stæren er en svært vakker fugl i sort drakt med fargespill i lilla og grønt samt hvite tegninger. Nebbet er lyst. Hannen og hunnen har nokså like drakter, men hunnens sommerdrakt er mer prikkete enn hannens.
Som ungfugl har stæren en helt annen drakt, den er matt og grå med svake tegninger.
Stæren har en festlig personlighet, det er faktisk en liten bølle :) Tøff i trynet er den, og står gjerne litt på sidelinjen og kjefter, men kan også gå til angrep, både på hverandre, flaggspett og duer, den siste gjerne ovenfra ved å lande på hodet deres! Den har en underholdende kroppsbruk, med lett springende gange med nikkende hode, og den sitter gjerne på en gren og steller pelsen i temmelig akrobatiske stillinger. Den var også en ivrig bader, og når ungemaset var på det verste så var det ekstremt imponerende å se hvor mange brødbiter den kunne få plass til i nebbet på en gang. (mer…)
Moseplassen zoologiske barnehage, del to
Her har dere noen flere av alle de fugleungene som jeg fikk oppleve her i hagen i år. Om du gikk glipp av første posten så finner du den her: Moseplassen Zoologiske barnehage del en.
Gråspurv; fryd og fakta
Gråspurven er en av de mer tallrike på foringsplassen for tiden, her yrer det nemlig i små klønete spurvebarn! Nokså bråkete og kravstore er de, men temmelig søte :)
Ung gråspurv med mor
Gråspurven Passer domesticus, finnes over nesten hele landet, primært nær bebyggelse. Tradisjonelt har dette vært en fugl som har nytt godt av bondens aktiviteter, nå er den desverre på tilbakegang i hovedsak på grunn av nye driftformer og store kulturendringer. Her på Moseplassen er den en fast sommergjest, men på tross av at den vanligvis overvintrer i Norge, så har jeg aldri sett den her om vinteren. Muligens fordi jeg ikke har pleid å fore fast med brød om vinteren, muligens fordi den er vrang, kornet jeg har forsøkt å fore med vil den nemlig ikke ha… (mer…)
Kjernebiter – Coccothraustes coccothraustes
Kjernebiter er en virkelig eksotisk fugl, og ved første øyekast så kan man jo tro at det er reiseradioens rømte papegøye man ser på ;)
Det er ikke en vanlig fugl å få på foringsplassen, men langs Oslofjorden og i Trøndelag kan den forekomme, og de senere årene har den også spredt seg nordover.
Kjernebiteren er en finkefugl, og den er lettest gjennkjennelig på det enorme nebbet. Nebbet og navnet henger sammen, kjernebiteren har ett så kraftig nebb at den lett knuser kjerner/stener for å komme til frøene, med en kraft tilsvarende 50 kilos trykk! (ikke en fugl du håndmater…)
Kjernebiteren har en veldig kraftig nakke, stort hode og kort stjert. Fargene er brun-beige-rødlig med grått bånd over nakken og svarte vinger.
(mer…)
Siste kommentarer
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Ekorn! (klikk på bildene):
