Gråsisik hann. Hannen skilles fra hunnen ved at han har rødt bryst. Men hvor røde de er varierer.

Er ikke jeg søøøøøt?

Gråsisiken er enklest gjenkjennbar på sin røde pannelapp. Kjønnene kan skilles ved å se på brystet, som hos voksen hanne er rødt, men ikke nødvendigvis så rødt som på bildet over. Det ser for meg ut som om den primært opptrer i Sør-Norge, men med noe forekomst langs kysten også lengere nord. Gråsisiken er en streiffugl, det vil si at den ikke har fast bo-område, den hekker og overvintrer der det er god tilgang på mat. Noen flyr syd for vinteren, og noen av velger å overvintre i Norge. De holder om vinteren sammen i store flokker, og kan godt komme på besøk på foringsplassen. Ellers lever de av frø, og om sommeren insekter.
Gråsisikens sang kan høres her

Sisikene er av de minste fuglene jeg får besøk av i hagen, og størrelsen gjør de ekstra krevende å fotografere. Jeg har en ganske ok telelinse, men superzoom har den ikke, det ville uansett blitt for tungt for meg å handtere. Litt beskjæring i ettertid gjør underverker, og slik kan jeg få vist frem selve fuglen og ikke bare noe som ser ut som et støvkorn på linsa..

Samme bildet, men til høyre er det beskåret slik at man faktisk kan se fuglen...

Har du lyst til å bli bedre kjent med noen av de andre fuglene i hagen?

Jeg veit ikke hvem som fant på at dompapen er en julefugl. Det er en standfugl som stort sett bor i mer eller mindre samme området hele sitt liv. Selv om de som bor lengst nord i Norge nok flytter på seg om vinteren så vil den altså for de fleste av oss være like vanlig (eller som i mitt tilfelle uvanlig) året rundt. Det må jo være fargen på hannens fjærdrakt som gjør at man startet å bruke den i julebilder, og vips så har vi visst programmert hjernen til å tenke jul når vi ser den….

Navnet er en annen ting. Hvorfor i alle dager heter den dompap? Oppslag på nettet gav ingen treff, så frem med mine tre fuglebøker, men også der ble det bom. Men et spørsmål på Fugleforum stillet min nysgjerrighet. Inger Johanne slo opp i sin bok  «Norges fugleliv» fra Det Beste, og er sto det: «Sitt noe misvisende norske navn har dompapen fått fra det gamle tyske ordet Dompfaff, som betyr domherre – en katolsk geistlig som bruker sterkt røde kjoler og kapper under bestemte seremonier». Så veit vi det, jeg har en liten geistlig look-alike i hagen ;)
Det vitenskaplige navnet er Pyrrhula pyrrhula og dompapen tilhører finkefamilien.

Det er hannen som har det utseendet vi forbinder med en dompap. Med rød farge på brystet, og ellers klare tegninger i sort og grått, og med et råflott sort nebb. Hunnen har de samme tegningene, men hennes bryst er brunt, og den grå ryggen er også mer brunlig. Dompapen er monogam og danner par for livet. De to holder sammen hele året, og en ser sjelden dompap i store flokker. Av en eller annen grunn har jeg kun sett hunnen en gang her på foringsplassen, mens jeg oftere ser hannen.  En ungkar kanskje? eller kan det være at konemor ikke liker restauranten?

Dompap hunne og hanne. Og er det ikke typisk? Den dagen man legger ut mat litt lemfeldig uten å tenke på at det skal bli fotofint, ja da! kommer det en "uvanlig" fugl...

Dompapen er ikke av de ivrigste sangerne, jeg har aldri hørt den, truur jeg, men det er jo vanskelig for en amatør som meg å skille skvatringen fra hverandre. Her kan du høre en kort lydfil fra Fuglar.no

Dompap er mest vanlig på Østlandet og Trøndelag, men finnes i barskog over hele landet. Har du den som gjest hos deg?

Forrige uke flyttet en ny fyr inn i nabolaget. Herr svarthvit fluesnapper, omdøpt av min mann til svarthvit Flørtesnapper, har siden gjort sitt ytterste for å tiltrekke seg en kone til den fine boligen han har funnet. Dette gjøres med intens synging, og litt slåssing med kjøttmeisen som jeg misstenker egentlig bodde i kassa…

Svarthvit fluesnapper er nemlig en hissigpropp. Den kommer til hekkeplassene etter meisene som den konkurrerer om rugeplasser med. Dermed blir det basketak, og de som tømmer fuglekasser kan finne at svarthvit fluesnapper har bygget rede oppå et med nyklekkede meiseunger. Eller finne en død svarthvit fluesnapper under kjøttmeisredet. Svarthvit fluesnapper finnes over hele landet, men ikke like vanlig i de nordlige fylkene. Den overvintrer i Afrika, og hekker svært gjerne i fuglekasser i hagene våre.

(teksten fortsetter under videoen)

Det er kun hannen som er sort og hvit, og det er kun som godt voksen.  Hunner er brune i stedet for sorte, mens yngre hanner kan være mer koksgrå. Svarthvit fluesnapper er ca 13 cm lang med hvite tegninger. Hannen er den som er enklest å se, hunnen er mer sky. Den lever av insekt og da gjerne slikt som flyr. En svensk undersøkelse viste at den på sommeren fanget 80% av maten mens den var i luften!

Flørtesnapperen er dessuten en liten luring. Dersom det er tilgang på hunner, så har den gjerne flere koner. Når de har funnet en kone og hun ligger på egg så hender det at svarthvit fluesnapperhannen finner seg en ny hule (eller fuglekasse) og forsøker å lokke til seg en hunne til. Jeg misstenker at min skjønne herre er på jakt etter kone nr to, ettersom jeg har kunnet skimte han i utkanten av hagen tidligere på våren, og det tross alt er sent i sesongen.

På tross av tilsynelatende dårlig moral er jeg vilt forelsket i denne lille skapningen, som synger og spretter rundt i trærne rundt kassen, vipper innbydende på stjerten og gjør sitt ytterste for å virke attraktiv. Men uansett hvor vakker sangen er, så har tidspunktet den begynner (fire om morgenen) fått meg til å revurdere om det virkelig var smart å henge fuglekassen rett utenfor soveromsvinduet… jeg heier dermed enda sterkere på at han skal få seg kone, for da slutter han å synge så intenst ;)

Les mer om svarthvit fluesnapper, Ficedula hypoleuca, hos Norsk ornitologisk forening
Se bilde av eggene, som er lyseblå, og se hunnen som er brun og «hvit»

Og visste du at svarthvit fluesnapper en periode på 70 tallet het hagefluesnapper? Navnendringen ble så upopulær at det gamle ble tatt tilbake, men sier litt om hvor vanlig denne tross alt er i hagene. Har du en slik praktkar i hagen din?

Oversikten er laget slik at den kan brukes for å identifisere fugler du selv har fått i hagen din, det er nå kjekt å vite hva gjestene våre heter, eller hva?
Jeg har ikke vært fugleinteressert i mer enn to år, og i starten syntes jeg det var veldig vanskelig å gjette hva som kom på besøk, med noen hundre fugler i boken blir det litt å bla… Da hadde jeg selv glede av slike oversikter som dette.

Håper at oversikten kan glede, og kanskje inspirere. Selv en liten villahage kan ha rikt fugleliv :)

Det å ha en hage som er attraktiv for fugler har i mine øyne tre fordeler. Du får underholdning, du bidrar til å støtte biologisk mangfold, og du får hjelp til å holde insektbestanden i hagen nede. Små fjærnøster i hagen er og blir utrolig trivelig, se gjerne disse postene fra i våres med noen av alle de skjønne fugleungene som ble fostret opp i hagen

Norsk Miljølære har fine faktaark som jeg anbefaler helhjertet:
- Anbefalte mål på kasser og hull ut i fra hvilken fugler du ønsker
- Hvilken arter du kan få bygge fuglekasser til: småfugl og storfugl

Under finner du alt du trenger å vite om fuglekasser, og del gjerne egne erfaringer i kommentarfelt!
Hvor henge fuglekasser:
* Velg en stille del av hagen, tenk både nå og fremover forsommeren. Fuglene kan bli skremt og forlate redet om du plutselig setter barnas trampoline ut rett ved fuglekassa.
* Heng ikke kassa midt i solsteika. Om kassa henger på sydsiden av en trestamme eller husvegg kan det fort bli kokhett der inne.
* Hvor høyt opp du skal henge kassen vil avhenge av hvilken fugl kassen er tilpasset, de minste fuglene vil gjerne ha kassene 1,5-2 m over bakken, større fugler høyere. Se her for tips
* Tenk sikring mot katter. Har du slike rovdyr i hagen så kan en plastkrage på trestammen og høyt hengt kasse være smart.

Gråspurven hekker gjerne i kasser, og kan hekke i koloni (tett sammen)

Hvordan snekre din egen fuglekasse:
- Miljølære: oppskrift med mål
- Faktaark om fuglekasser med mål og forklaringer
- Youtube: Fin videogjennomgang på engelsk om hvordan snekre en fuglekasse

* Husk dreneringshull i bunn.
* Husk at kassa må kunne åpnes og rengjøres for innhold en gang i året
* Ikke spikre kassen fast i treet, det gjør det vanskeligere å rengjøre eller flytte.
* Husk å velge hullstørrelse og kassestørrelse basert på hvilken fugl du vil ha besøk av.
* Ikke mal kassen innvendig eller i åpningen. Maling kan både være skadelig for fuglene å få i seg, og gjøre kassen så glatt at fugleungene får problemer med å komme seg ut.
* Ikke bruk gammelt trykkimpregnert virke, det kan være giftig.
* Ikke sett på vaglepinne. Ja, det ser søtt ut, men det gjør det lettere for innbruddstyver å stikke av med egg og fugleunger – ikke noe du ønsker å oppmuntre til.

Hvor kjøpe fuglekasser:
Dersom du kjøper inn fuglekassa di så ta deg tid til å tenke over om den er godt egnet for fugl og ikke bare dekorativ. Dessverre så ser det ut til at noen av de kassene som er til salgs har lagt mer vekt på pyntefaktoren enn funksjonalitet.
Gartnerier og jernvarehandel selger ofte fuglekasser, du finner også et godt utvalg på nett:
I Gros hage
Hagevennen
Natur og fritid
Solfang

Lese mer om fuglekasser? Jeg anbefaler: Norsk ornitologisk forenings artikkel , miljødata og faktaark fra hib

Har du allerede fuglekasse hengende så er det nå på tide å få renset den. Dersom det blir liggende gammelt redemateriale i kassen så kan den bli lite attraktiv for nye besøkende.

Hva synes du, stas med fuglekasser i hagen? Noen søte historier? Laget dine egne?
Legg gjerne igjen lenker i kommentarfeltet til blogginnlegg eller bilder av kassene dine :)

Kjøttmeis er en av de enkleste å få besøk av i kassa. Her ser du en ung kjøttmeis som venter på mat.

Her i hagen henger den ut året rundt, og den ble derfor en logisk kandidat for min andre fuglefilm :)

Kjøttmeisen er hva man kaller standfugl, hvilket betyr at den som hovedregel overvintrer der den hekker. Dermed får vi se den i hagene våre hele året, og om du legger ut for så er de en av de aller ivrigste spisegjestene. De hekker gjerne i fuglekasser i hager, så om du ikke allerede har kasser så sett i gang å snekre. En hekkende meisefamilie er attraktivt å ha både for kosen det gir å se små fjonete nøster, og fordi kjøttmeisa er en ypperlig insektsjeger som kan være med og begrense skadedyr. Kjøttmeisen har gjerne to kull, med 8-10 egg pr runde, hekkingen starter medio april.

Kjøttmeisen spiser om det er tilgang på det gjerne insekt. Om vinteren finner den seg bær, frukt og frø i naturen/hagen, eller kommer på fuglemateren og forsyner seg. Her ser favoritten ut til å være jordnøtter, solsikkefrø og meisebolle, men også brødsmuler får seg en flyvetur til nærmeste gren.

Sangen til kjøttmeisen kan du høre via fuglar.no og i bakgrunnen på videoen under.

Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene, hannen har en tydeligere og lengre sort stripe enn hunnen og ungfugl, ungfuglen har også gulere kinn.

Hunnfugl

Grønnsisiken, Carduelis spinus, er en av de mindre hagefuglene, kun 11-12 cm lang. Drakten er som dere kan se av bildene ulike ut i fra kjønn, alder og sesong. Hannen har sort/grå hatt og smekke og sterkere gul-grønn farge, hunnen er langt lysere og gråere. Ungfugler ligner mest på hunner, men har enda mindre farger. Alle har strektegninger på bryst og tildels på rygg. Hannen hode og smekke er sorte om vinter og gråere utover vår-sommer.

Grønnsisiken er flokkdyr utenom hekkesesong, og opptrer her i «ser du en ser du mange» forhold. De flyr rundt i store antall, gjerne sammen med grønnfinken.  De lever av ulike frø, primært kongler og om vinteren er de spesielt glad i orekongler (noe jeg jo godt kan forstå). Jeg får de ofte på foringsplassen, hvor de gjerne spiser solsikkefrø. 

Grønnsisikhunne

Grønnsisikens søte sang kan du høre her (via fuglar.no)

Alle bildene her er tatt på våren. Jeg har grønnsisik i hagen nå også, men fotoforholdene er ikke akkurat ideelle for tiden så da foretrakk jeg arkivets gjemmer. Jeg ble nemlig såpass fasinert i våres over alle draktforskjellene at jeg hadde noen bilder å ta av ;)

Grønnsisik hanner, alle fotografert i april/mai

Stæren har en festlig personlighet, det er faktisk en liten bølle :) Tøff i trynet er den, og står gjerne litt på sidelinjen og kjefter, men kan også gå til angrep, både på hverandre, flaggspett og duer, den siste gjerne ovenfra ved å lande på hodet deres! Den har en underholdende kroppsbruk, med lett springende gange med nikkende hode, og den sitter gjerne på en gren og steller pelsen i temmelig akrobatiske stillinger. Den var også en ivrig bader, og når ungemaset var på det verste så var det ekstremt imponerende å se hvor mange brødbiter den kunne få plass til i nebbet på en gang.

Stæren er en tallrik fugl i Norge, men de senere årene er det registrert en sterk tilbakegang i bestanden (20-30 prosent siste tyve år), noe som har ført den inn på rødlisten under nær truet. Jeg var derfor svært glad og stolt når det i år var en stor flokk med stær som hekket rundt moseplassen. Jeg hadde fått far til å lage en stærkasse til meg, men der ville ikke stæren bo, den fant reirplass andre steder, trolig ett av de mange hullene flaggspetten lager rundomkring. Stæren hekker i koloni, og kan gjerne ha reder tett inntil hverandre og her var minst fem par, muligens dobbet så mange :D

Klikk her om du ønsker å høre stærens sang. Lånt med tillatelse fra fuglar.no

Linnerla: En dag hørte jeg rare lyder utenfra når jeg var på kjøkkenet, og der, på toppen av vedstabelen sto det en liten linnerle og ropte på mat. Jeg har lurt på om det var noen fugler som hekket i vedstabelen, for ekornmoren var i en periode skrekkelig interessert i å utforske akkurat der. Om det var linnerla og at den greide seg, eller om det var noe annet som ble mat er ikke godt å si, men jeg har nå flere små trippende grå streker i hagen. Linnerleungfulgene har litt andre tegninger enn foreldrene, fargene er de samme, men i annen fordeling.

Rødstrupe. Jeg gav opp å få fine bilder av rødstrupeungene, de var så ufattelig sky atte, men veeeldig søte. Helt unge rødstrupebarn har brunspettet drakt, så det er kun fasongen som ligner på foreldrene. Rødstrupen er en fast gjest her, men holder seg mest i utkanten, ikke så ofte den våger seg frem på foringsplassen ved hagedøra. Ungene opphold seg kun mot den naturaliserte delen av tomta..

Grønnfink. Jeg speider jo alltid etter nye fugler, og nå i hekkeperioden spesielt etter nye varianter av kjente kjære. Når en fugl ser litt rar ut, så spretter jeg til og griper etter bøkene og prøver å se om det kanskje er en ungfugl. Grønnfink er en slik som jeg måtte sjekke boka for å bli sikker på første gang jeg så, for den ligner litt på foreldrene. Den store forskjellen er at den har stripete/langprikkete drakt, spesielt på buk. Men når fuglemor, syngende (kåt?) fuglefar og de åtte ungene landa i matfatet var jo ikke tvilen stor, jeg huser grønnfinkbarn :D

Grårosten var tidlig på runde to, jeg la merke til at det var en par fugler som samlet redematreale mens det såvidt var små trostfjonballer ute av rede, så enden er dette noen som mistet ungene sine, eller bare er late bloomers, eller så er de kjappe i avtrekkeren på kull to. Fint er det nå lell for meg, for så har jeg søte klønete badende gråtrostbarn lenge :D

Det er ikke lett å være flaggspettunge tror jeg, for her er kun en fettstasjon, og den er det helt klart at pappa er sjefen over…. Han lille fyren her prøvde seg på å forsyne seg selv, men det skulle ikke pappa ha noe av kan du skjønne.
Men etter en repimate og tid i skammekroken så fikk den lille mat av faren sin :)

Vi hadde nok minst to hekkende kjøttmeispar, for her var det mengdevis av de små ganske lenge. Veldig søte, og veldig kravstore. Fettkartongen var populær, og de satt gjerne i kø og ventet på å få komme til når de ikke greide å skrike seg til maten ;)

Gråspurven har allerede foret opp to kull, denne ille luringen forvillet seg inn i huset for en uke siden, og jeg hadde et svare strev med å få overbevist den om å fly ut igjenn. Bak sofaen og bak bøker og bak boller og bak potter var langt mer fristende en å fly mot vinduer som var åpnet. Dette var siste stoppested, og der lot jeg den sitte en par minutter å hvile seg, før jeg til slutt lykkes å få den til å fly rett vei.
Vest-vinduene her på moseplassen ser forresten litt pussige ut for tiden. De reflekterer himmelen så fint at alle de mindre observante fugleungene til stadighet brakte inn i de, så jeg endte med å sette en masse teipstriper på de. Heldigvis hjalp teipen, og uansett så var det ingen skader å se, men det kan jo ikke være bra å dryle inn i ruta sånn akkurat.

Ekornungene er vel ikke barn lenger, men de er nå barna mine lell da ;) Og jeg kunne jo ikke lage en post uten de? Nå har de og de fleste fuglene flyttet hjemmefra, men jeg er ganske sikker på at jeg får besøk av de igjenn senere, og enn så lenge så har jeg riklig med arkivbilder vi kan kose oss med på søndagene :)