Bjørkefink – Fringilla montifringilla
Bjørkefinken dukket opp her 7 april, det er en trekkfugl som nok neppe kommer til å hekke her i området, men den er svært velkommen på besøk alikevell ;)
Som dere kan se av bildene så har bjørkefinken nokså ulik drakt fra individ til individ. Hannen har mørkere hode og mer farger, hunnen mer beskjeden pryd, det er også forskjell fra vinter til sommer, hannen er brunere om vinter enn sommer. (Alle bildene er tatt i dag)
Bjørkefinken spiser i hovedsak frø, frukt og nøtter. Her på foringsplassen ser det ut til at både solsikker og brød fortæres med stor lyst, frukten lar den være i fred. Men de holder seg på bakken, har ikke sett noen på de opphengte fuglematerene enda. (mer…)
Gråtrost – Turdus pilaris
Gråtrosten er en vakker fugl med en hovedsaklig grå og brun drakt, med sorte, hvite og brune felt/tegninger. Den har en profil som ligner svarttrosten, men er litt større, ca 25 cm lang.
Gråtrosten er nokså vokal, og sitter gjerne og skvatrer i trærne, både for å lokke make, markere territorie eller varsle om fiender, den prater også gjerne med seg selv mens den eter. Den har faktisk holdt konsert noen netter her også, du kan høre sangen hos fugler.no. Den spiser mest innsekt, men også frukt og bær, og her på moseplassen går eplene unna for tiden.
(mer…)
Fugletrekket er i gang, og liste over hagens fugler.
De siste dagene har det vært ekstra livlig her på moseplassen, de faste gjør mer ut av seg med sang og slossing, og det kommer stadig nye til, så det er helt tydlig at våren er her med trekkfuglene.
Jeg skulle gjerne sittet ute og tatt bilder dagen lang, det er utrolig morro med all fuglen som spretter rundt her :D Svarttrosten er like underholdende som alltid, gråsisiken kurtiserer, grønnfinken sloss, kjøttmeisene jager hverandre, og alle synger og skriker så høyt de bare kan (noe som til tider er temmelig høyt…)
Lister er kjekt, så her er en oversikt over vinterens gjester og vårens trekkfugler, den siste oppdateres fortløpende: (mer…)
Flaggspett – Denrocopus major
Flaggspetten er den vanligste hakkespetten (spetten) i Norge, og det er vel også den mest tilpasningsdyktige. Den kan godt leve i hagelandskapet, og kommer gjerne på besøk på fuglebrettet. Mine er spesielt glade i meiseboller, men også nøtter fortæres med fryd. Ellers spiser de frø fra kongler osv, samt insekt som de hakker ut fra barken på trærne. Flaggspetten forsyner seg også gjerne av fugleredene, så gråtrosten jagde den vekk fra hagen her forrige hekkesesong.
Hannen og hunnen skilles lett fra hverandre ved den røde nakkelappen som hannene har, ellers er de like, men ungfuglene har rød isse. Flaggspetten er ca 23 cm lang. Den er svært akrobatisk, jeg ser ofte at den bruker halen som støttepinne når den henger i meisebolla, og den kan snu hodet rundt slik at den uten problem kan se bakover. Flaggspetten flyr på en lett gjenkjennelig måte i buer, og har ganske bråkete vingeslag. Jeg kan lett høre at det er den som flyr inn for landing. Synge gjør ikke flaggspetten, men den utstøter korte skrik som lokkelyder, i tilegg trommer den for å markere revir.
(mer…)
Gråsisik – Carduelis flammea
Gråsisiken er en skjønn liten fugl, som går for å være vanlig på foringsplasser om vinteren, men som jeg ikke har sett før den dukket opp i forrige uke. Den gjenkjennes lettest på rødt merke i panna, hannene er enda enklere å gjenkjenne da de har rødt bryst. Gråsisik lever gjerne i store flokker om vinteren, men jeg har også sett en enkelt fugl.
Desverre har det vært mye gråvær i det siste, og da får jeg ikke så lett til gode bilder, men er jeg heldig så holder de seg i området og da håper jeg å få vist frem den vakre hannen :)
Svarttrost – Turdus merula
Julaften fikk jeg storfint besøk, svarttrost! og siden har den pilt rundt på bakken her. Minst tre svarttrost har fast tilholdssted i hagen. Desverre er de ikke så gode venner, jeg klager dog ikke, for det er god underholdning å se de jage hverandre rundt her ute..
Det er ganske enkelt å se forskjell på en voksen svarttrosthanne og hunne. Hannen har orange nebb og er praktiskt talt helt sort, mens hunnen har brunt nebb og en brunere drakt med mønster på magen. I hagen har jeg en hanne, en hunne og muligens en ung hanne (den på bildet).
Svarttrostene foretrekker å spise på bakken, og mine spiser mest havregryn og brød som jeg legger ut slik at jeg kan se på de fra sofaen. Etter ett tips på hagegal så begynte jeg å legge ut frukt (epler, pærer og sure druer) til de, og etter litt tilvenning så har det blitt favorittmaten. De har også begynt å spise fettblandinger. Selv om de foretrekker å få det på bakken så prøver de seg på den store meisebolleholderen av og til, og gradvis ser det ut til at de får dreisen på den :
Svarttrosten spiser også insekter, det ryktes at den har den forhatte iberiasneglen på menyen, bare det er vel god nok grunn til å ønske den velkommen :)
Det er en usedvanlig underholdende fugl å se på, svarttrosten løper/hopper gjerne langs bakken fremfor å fly. Hodet senkes og fuglen blir som en sort strek der den piler bortover. Og den er ikke bare pen og morsom, den har også en av de vakreste sangene. I følge «literaturen» så starter den å synge allerede i februar, jeg gleder meg
Common/Eurasian Blackbird, an all black thrush. I have tree residing in my garden, and they are fun too watch as they run along the ground.
Hakkespetter/ spetter
Vi har i Norge en rekke ulike hakkespetter, den vanligste å få besøk av i hagene er nok flaggspetten som jeg viser på bildet her.
Jeg kom nylig over en absolutt fantastisk side hos miljøfag om hakkespetter, her er litt av det jeg lærte:
Hakkespetter kalles egentlig spetter. Det er syv spetter i Norge, og en vendehals (ikke i slekt, men samme oppførsel som spettene)
Spettene hakker hull i trær for reir, i tilegg til at de også bruker nebbet for å hakke frem insekt fra barken og til å hente ut frø fra kongler mm. Som oftest bruker spettene kun reirhullene sine en gang, andre fugler (og flaggermus) tar så over det forlatte hullet, og hakkespetten er derfor viktige for å sikre gode forhold for andre arter. Spettene danner par i hekkesesongen, og begge hakker ut hull, ruger og mater ungene. Eggene ruges i ca 17-20 døgn, og ungene forlater redet etter 15-20 døgn.
Noen spetter synger, deriblant flaggspetten, (mer…)
Boken «Gyldendals store fugleguide»
Gyldendals store fugleguide går for å være den beste feltboken for bruk i Norge (og Norden). At det er en feltbok vil si at den ikke er av de største eller tykkeste, eller har mengdevis med bilder og utfyllende tekst, men jeg må si jeg er imponert over hvor mye innhold den rommer. Kompakt og informativ tekst uten digresjoner, med også uten unødvendig fagsjargong gjør at boken er egnet både for amatører og erfarne fuglekikkere. Du finner informasjon om fuglens utseende, hvor den er å finne, sang, hekketid og det meste annet av harde fakta. Gyldendals store fugleguide er illustrert utelukkende med tegninger, ikke fotos. Tegningene er rene og enkle og meget illustrative.
Oppdatert: Boken kom i ny og utbedret utgave i 2010. Min versjon er en revidert utgave fra 2004/6, denne nye skal inneholde mer bilder, noe mer tekst, og en opprydding i navn (nå som man har DNA-teknologi må mange fugler omklassifiseres).
Jeg har to fuglebøker, denne og Aschougs fuglebok. Jeg setter like stor pris på begge to og anbefaler de gjerne. Gyldendals store fugleguide rommer det som kan finnes av fugl, og er noe mer portabel. Ascehougs fuglebok har mer utfyllende beskrivelse, flere bilder og lydfiler.
Grønnfink – Carduelis chloris
Grønnfink, carduelis chloris. Hannen har grønn drakt, mens hunnen og ungfuglene er mer grønn-brune. Men begge har en meget karakteristisk gul stripe langs vingen som gjør den enkel å gjenkjenne. Den har også ett svært kraftig nebb og kraftig hode, noe som gjør det lett å skille ut fra de fleste andre småfuglene her på Moseplassen. Grønnfinkens sang, karakterisisk med gjenntatte korte lyder.
Dietten til grønnfinken er frø og noe innsekt, på foringsbrettet mitt betyr det at det er solsikkefrø det går i. Grønnfinken har forresten en morsom vane, de sitter og soler seg :) I lange perioder sitter de nesten stille og riktig koser seg. Sånn sett er de taknemmlige å fotografere, hadde de nå enda bare satt seg der det var pen bakgrunn ;) 
Aschehougs fuglebok – Finn ut hvem du har besøk av :)
Aschehougs fuglebok er en ganske omfangsrik og lettfattelig bok om de 250 vanligeste fugleartene i Norge. Boken bygger på Aschehougs store fuglebok og er utgitt i 2008. Boken er laget av Tore Fonstad, Benny Gensbøl og Morten Gunther.
Hver fugl har fått en side hver. Der står det om kjennetegn, hvor arten er å treffe, trekkforhold, hekkeforhold og føde. Fuglene er illustrert både ved tegninger og fotos. I tillegg følger det også med to cder med opptak av fuglesang. 138 av de vanligeste fuglene er representert. Fuglesangcdene er en av hovedgrunnen til at jeg kjøpte denne boken, jeg har ikke kommet så langt at jeg greier å gjenkjenne fuglene på sangen, men det er artig å prøve.
Aschehougs fuglebok er i mine øyne en meget god bok. Teksten er enkel, illustrasjonene er pene og rene, layout er oversiktlig. Jeg har frem til nylig kun brukt internett for å finne ut av fuglebesøket i hagen, men det er deilig å ha en bok å bla i, både når jeg lurer på noe, og når jeg bare har lyst til å bla litt på måfå.
Jeg anbefaler også Gyldendals store fugleguide, som er en feltbok.
Toppmeis – Lophophanes cristatus
Toppmeis, Lophophanes critatus tidl. Parus cristatus. Uten tvil en av de fuglene det er lettest å gjenkjenne. Toppmeisen er utsyrt med hanekam, og det er det kun noen ganske få norske fugler som er.
Toppmeis er av de sprettne og sitter ikke lenge på ett sted om gangen, men hopper frem og tilbake mellom greiner og fuglemater. Den er nokså liten, omtrent som blåmeisen men rundere i fasong.
I likhet med de andre meisene i hagen min så er dette en fugl som overvintrer i Norge, så jeg gleder meg til at den skal holde meg selskap gjennom vinteren :D
Toppmeisens sang, Lydfil via Svensk radio
Crested Tit, one of my regular visitors
Siste kommentarer
Anne på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
hilde på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Hege på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Harald på Mai-prosjektene: Jord, tredekke, tuntre, dam, screen og gjerde!
Anni Hågøy på Norske hageblogger
Velkommen til Moseplassen!
Moseplassen er en plass for inspirasjon, informasjon og glede om hagen. Jeg heter Anne Havåg Holter-Hovind og bor i et villastrøk i Oslo ...les mer
Utvalgte poster: Spennende vårblomstring (klikk på bildene):
