Fluffy blåmeisbaby (juvenil).

Ett av mange vanlige spørsmål på våren er:
- Når bør man slutte å mate fuglene?

Jeg mater fuglene nesten hele året rundt. Det gir meg stor glede å se fuglene som kommer på besøk og de bidrar til å holde hagen sunn og velbalansert ved å spise skadedyr. Det er en fordel til ved å fore fuglene; du bidrar til å opprettholde biologisk mangfold. Hager kan være gode tilholdssted for fugler og litt foring gjør de enda bedre egnet.

Jeg får stadig spørsmål om når man kan/må/bør slutte å fore på våren. Mange slutter så snart snøen har gått i den tro at fuglene da ikke lenger trenger hjelp, noen tror sågar det er skadelig å fortsette.

Basert på det jeg har lest på nett, i bøker og på tv-program (se kilder nederst) så velger jeg å fortsette å mate til et stykke ut på sommeren. Jeg har meget stor pågang på foringsautomatene på våren, både av trekkfugler på mellomlanding og fugleforeldre på jakt etter mat for barna. Ved å fore bidrar jeg til at trekkfuglene får en kjærkommen pust i bakken og ankommer hekkeplass i bedre form, og jeg bidrar ikke minst til at foreldrefugler i nabolaget orker å fostre opp flere barn.

Det er også vesentlig å huske på at man ved å fore har skapt en kunstig biotop. Fuglene går ut i fra at det er mat i den fuglemateren og ordner seg et rede og en ektemake og legger egg. Så bestemmer du deg for å slutte å fore, og så er det plutselig dobbelt så mange hekkende småfugl i nabolaget enn det det egentlig er ressurser for. (En annen sak er at det tar noe tid før insektsproduksjonen kommer i gang så mange slutter før det finnes alternativ).

Det er koselig med fugl i hagen, og det er få ting som er koseligere enn små fugleunger :) Ved å fore så gjør du fuglene en tjeneste, og er du heldig så får du besøk av masse små fuglebarn som mates eller prøver å lære seg å spise og drikke, vell verdt noen solsikkefrø :D
- Lys til å se flere småbarn? Alle poster samlet på stikkord Fugleunge.

Bilder: Flaggspett sanker mat, stærunge maser om mer brød, og to spurvebarn lærer seg å drikke.

Kilder som mener det er greit å fortsette å mate på sommeren:
- Roar Solheim, ornitolog og svarer på spørsmål hos Fuglevennens «Spør en ornitolog». Har mange svar på dette, bla denne
- Kim Hesvang, dyrlege med spesialisering på ernæring av villfugl. Dansk. Jobber mye med fuglemating i hage mm og har deltatt bla på Søren Ryges tv-program. Les artikkel om helårsforing av fugl.
Sitat: «Så det er vigtigt for mig at understrege, at du kan fodre, når du vil og stoppe, når du vil. I Danmark vil fuglene næste altid kunne finde alternative fødekilder, hvis du pludselig stopper med at fodre i din have. Der er kun en eneste situation, hvor du efter min mening kan gøre skade ved at stoppe fodringen. Og det er, hvis du vinterfodrer og pludselig stopper i marts/april, hvor fuglene er begynd at bygge rede og lægge æg, fordi de har indrettet sig efter det budskab, du har sendt dem om at her er foder nok til yngletiden».

Bestemt linerleunge gir klar beskjed om at den er suuulten!

Men det finnes da råd for slikt!
I romjula fikk jeg hjelp av mannen, og her har dere Moseplassens nyeste fuglerestaurant. Mannen  har bunnet fast noen trær og grener til gjerdet vårt, og så henger jeg fuglematen i disse. Jeg skal pusle litt videre på restaurantdesignet fremover så det blir tettere, men ville gjerne vise dere konseptet nå. Restauranten har allerede blitt besøkt av en rekke nysgjerrige gjester og det er riktig stas å få de på plass i sofautsikten igjen :)

Har du en åpen hage, eller lyst til å flytte foringsplassen dit du ser den? Fuglene liker som sagt nærhet til trygge gjemmesteder så om du binder opp noen trær/grener slik at de danner et kratt så vil du øke sannsynligheten for besøk på fuglematen. Krattet fungerer som beskyttelse mot både rovfugl og katter. Det er en fordel om det er litt størrelse på krattet ditt slik at fuglene slipper å sitte for nær hverandre, da blir det fort krangel, og det bør være fritt for gjemmesteder for katt i ca 2 meters radius rundt materen.

Maten jeg tilbyr er i prioritert populæritet: Hjemmelagede meiseboller (forklart her), solsikkefrø, epler, rosiner (de har ikke forstått at det er godt enda) og brødbiter. Jeg planlegger i tillegg å henge ut en nøttebeholder bare jeg finner den igjen.

De fussy bildene (kremt, noen må visst vaske rutene sine) er av svarttrost, kjøttmeis og flaggspett.

Dersom du heller vil lære å lage dekorasjoner for stuen eller ytterdøren så finner du en rekke ideer med veiledning på stikkordet «slik lager du dekorasjon»

For dere som ikke fulgte meg forrige jul: Videoen under viser fjorårets fugle-juletre, og legg merke til den skjønne svarttrosten som dukket opp mens mannen hang pynten på. Men altså, disse ornamentene må jo slettes ikke henge på et juletre, de blir naturligvis minst like fine på vanlige grener :)

Slik lager du pynten:

Rosinhjerter

Rosiner er godt likt av de fleste fuglene, men ingen digger den mer enn svarttrosten, spesielt godt egnet som gave.
Du trenger en tykk stiv streng, feks elefanttråd som blomsterdekoratørene bruker.
Lag en knekk ca midt på strengen, og tre så på rosiner tett-i-tett fra hver side, form til hjertefasong og bruk en tang til å feste strengene i hverandre. Skyv rosinene slik at de dekker jevnt. Henges opp med feks et sløyfebånd.

Du kan også bruke andre typer tørket frukt, feks dadler.

Fettmiks (meiseboller)

Hjemmelagede meiseboller er udiskutabelt den mest populære maten. Praktisk talt alle fugler digger fettblanding og den kan styles på en rekke ulike måter.
Det er enkelt å lage, og det er ikke egentlig så nøye hva du har i den så lenge du bruker fett uten salt,  nøtter og frø eller kornprodukt.

Oppskrift, tilpass etter hva du har i skuffen:
* 500 g fett uten salt, (Flott, Defia, smult)
* 300 g nøtter uten salt (feks jordnøtter på gartneri)
* 200 g frø (feks solsikkekjerner, hirse, hamp) (kan byttes ut med nøtter og havreflak)
* 150 g havreflak
* 50 g hvetemel (Kan byttes ut med havreflak)
* Bonus: Dersom du har rosiner, korinter kokosmasse eller annet liggende å støve ned så kan du godt bytte ut noe av tørrstoffet med dette.

Smelt fett (legg blokka i en kjele med lokk og la det stå på lav til middels varme). Hakk nøtter og solsikkjerner (i matmaskin om du har), rør mel og havreflak inn  i fettet og så nøtter og frø og la det stå og avkjøle seg til fettet begynner å stivne. Rør så rundt så du får blandet fettet godt inn (det skiller seg vanligvis fra resten av massen) og fyll i former. Sett formene i kjøleskap til fettet er helt nedkjølt. Vær obs på at Flott matfett smelter om den står i romteperatur og meisekuler av den må oppbevares i kjøleskap.

I pepperkakeformer:
Disse figurene blir veldig dekorative

Spesialrøre for pepperkakeformer:
Dersom du ønsker å ta meisebollene ut av pepperkakeformen så har jeg noen triks for røren så den holder seg best mulig sammen: Bruk Flott, (Delfia-fett er sprøere). La nøtter, solsikkefrø og havregryn være ganske finhakket, (nesten som grovt mel). Ikke føl deg fristet til å putte ekstra med tørrstoff i, feit røre holder seg bedre sammen.

Slik gjør jeg det:
Legg en form på bakepapir, legg litt masse i formen, legg et sløyfebånd eller hyssing på massen, fyll på med masse og dytt det godt sammen slik at det ikke er luftlommer. Pynt med hakkede nøtter, bær, rosiner, eller frø. La det ligge i kjøleskap en par timer, ta den ut og brekk av alt søl. Bruk fingrene for å varme litt på formens utside og dytt massen ut.

«Vanlige»
Det er jo litt fiklete å lage disse pepperkakeformene, en raskere måte er å støpe noen «kuler» i feks kjøkkenglass. Mindre dill, men fuglene setter like stor pris på de uansett ;)
Når du støper i en klump så er det ikke så nøye med ingrediensene, så sloms i vei og ha nøttene akkurat så grovhakket som passer for deg. Husk bare på å støpe inn opphenget på forhånd, og legg gjerne hyssingen i noen krøller nedi massen slik at kulen ikke faller av ettersom fuglene eter massen. Når massen har stivnet så dypper du det i varmtvann slik at massen langs glasset smelter og klumpen sklir ut.

Brød:

Brød og kakerester er veldig populært, noen av fuglene som gråspurv har det som favorittmat, de andre sier ja takk til variasjonen. Min favoritt er å lage girlander med loffbiter ved å skjære loffen opp i terninger og så bruke en nål og hyssing til å tre på (må gjøres mens loffen er relativt fersk, når den tørker vil den så sitte godt fast på hyssingen). Men du kan også stense ut fasonger av tykke brødskiver, eller tre de på stenger og lage feks en stjerne, til toppen av juletreet, om du er like gal som meg… ;)

PS: Dersom det er mildvær ute så ikke heng ut mer enn fuglene kan spise på maks en uke, ellers mygler brødet og mugg er ikke sunt for fugl.

Frukt og bær:

Noen få fugler vil utelukkende spise frukt og bær, gråtrost er en av disse. Men flere av de andre fuglene setter pris på en munnfull nå og da, så jeg anbefaler deg å henge ut litt frukt og se om du får treff.

Epler er enkelt og greit, kan henges opp hele, men fuglene foretrekker faktisk at de er hull på skallet, så del de gjerne opp.

Røde bær er ekstra dekorativt, men de er det litt sent å skaffe nå. Jeg plukket en masse bær i botanisk hage (på bakken) i høstes nettopp for å bruke til julematen, det er disse du ser tredd på her. Jeg plukket også inn rognebær og laget små buketter og frøs ned, men de er dessverre gått fløyten (elektrikere altså… say no more).

___________________________________________________________________________
Håper du fikk noen nye tips og inspirasjon for å gjøre det lille ekstra for fuglene dine. Jeg tror dette er noe som mange kunne like å pusle med, og om du har barn så er alle tipsene her barnevennlige så lenge en forelder tar seg av å smelte matfettet.
Om du har lyst på mer inspirasjon for dekorativ julemat til fuglene så synes jeg du skal stikke innom Hannes Hage, og om lesere har andre tips og forslag så håper jeg dere kommer med de i kommentarfeltet :)

Det har blitt skrevet mye om fugl og fuglemating her på moseplassen disse årene, du finner det viktigeste via nøkkelsiden for hagefugl

God helg!

Men en ting er hva jeg kommer på å skrive om, det må da være masse jeg ikke har skrevet om, eller som jeg har skrevet om men som du ikke har lest?

Jeg sier det jo stadig, men noe av det kjekkeste med å ha blogg er at jeg har så god kontakt med dere lesere. Så nå vil jeg gjerne høre fra dere hva dere lurer på når det gjelder fugl i hage. Skriv inn spørsmål i kommentarfeltet, så lager jeg en eller flere bloggposter hvor jeg bruker deres spørsmål som utgangspunkt for å skrive om fuglemating. Jeg synes alltid det er interessant med oppfordringer om å skrive om generelle eller bestemte tema så nå håper jeg dere spør i vei!

Bildene viser Eva Solo fuglemater med grønnfink, og jeg og fuglejuletreet med den uredde svarttrosten :)

Jeg forklarer hva pynten er i videofilmen, men treet er altså pyntet utelukkende med slikt som fuglene spiser: Epler, druer, rosiner, brød og fettblanding (meisebolle-spesial).

Det har dessverre ikke vært så mye fugl i hagen i det siste, iallefall ikke akkurat når jeg har hatt overskudd til å fotografere. Mye mat igjen, og treet kommer nok til å stå så lenge det er pent, for det er jo finfint for fuglene å gjemme seg i.

Svarttrost og sin favoritt rosinhjertet. Flaggspetten med sin favoritt fettgrisen

Blåmeisen småspiser litt på alt, ikke brettu kar dette.

Bildene over blir større om du klikker på de, og viser:
Kjøttmeis som turner i brødgirlander laget av loff, svarrtrost hanne som strekker seg etter rosinene, blåmeis som er så lett at han kan henge på hjertene og en svarrtrosthunne.
Blåmeis som troner over brødgirlander, kjøttmeis med valgets kvaler, kjøttmeis på en fettgris, og den unge svarrtrosthannen og hans strippede rosinhjerte.

En ung og tillitsfull svarttrost, og en noe eldre og meget fornøyd hageeier :)

En fyr har allerede funnet frem til juletreet. En ung svartrosthann flyttet inn i treet når vi holdt på å pynte det, og som du kan se av videoen under så er han temmelig uredd.

Videoen var ikke akkurat planlagt, men oppsto spontant der og da så regien er ikke så god. Men det veies vel opp av en sjarmerende hagegjest, eller hva?

Oppdatert: Her kan du se bilder av ornamentene og spisende fugle-julegjester. Fuglene virker veldig så fornøyd med serveringen.

Blåmeis

Flaggspett

Jeg legger mye omtanke ned i hva jeg forer fuglene på, og da er det litt artig å lage til noe pent å spise av også, eller hva?

Isskåler er enkelt og raskt å fryse, blir meget delikate, og gir null oppvask. En isskål kan du enkelt lage ved å sette en plastskål oppi en annen plastskål med vann. Tape den lille plastskålen ned slik at isen fryser til i skålform.

Jeg lager skålene ganske grunne, da det ikke er noe poeng at de er dype for så setter bare fuglen seg nedi og spiser, og der ser jeg de jo ikke. Dessuten roter fuglene noe innmari, både spettmeisen og svarttrosten elsker å gå på skattejakt og er overbevist om at det beste frøet ligger på bunn. Se bildet under, eller fjorårets isskålbilder. En annen ting er at fuglene også har en tendens til å skite der de spiser, om det betyr at de skiter i maten ser ikke ut til å plage de… så da er det greit at skåla ikke varer mer enn en uke før jeg kaster den og lager en ny.

Svarttrost på skattejakt..

Slike skåler er ypperlige for fettblanding. Det vil si hjemmelaget meisebolle. Jeg har skrevet en oppskrift på dette før, men i korte trekk så er det bare å smelte fett og blande i det du har som fuglene liker (se oppskriften for forslag).

Blåmeis på et isfat, funker fint det også for fettet fryser fast

Jeg bruker også skålene for å legge frukt i, både fersk frukt som epler og tørket som svisker. Akkurat sviskene må jeg lime fast, ellers stikker bare trosten av med den opp i et tre, og da får jeg jo ikke se på. Så da heller jeg litt vann i skåla slik at svisken fryser fast, eller jeg kan helle fett i, eller rett og slett blande inn svisken i den før omtalte fettblandingen.

Du kan også legge solsikkefrø, nøtter, brødbiter, havregryn, kokte poteter, og oppsop fra bunnen av kjøkkenskuffen i skålene (med mindre det er salt). En eller annen fugl synes sikkert det er riktig så digg :) Husk, jo mer variert du forer, jo flere fugl får du besøk av. Les gjerne her for tips på hva fuglene spiser.

Kjøttmeis troner på isskålene :)

Men husk på to ting:
- Sett skålen slik at det ikke blir en dødsfelle for småfuglene. Dvs, tenk over om katter kan gjemme seg og angripe.
- Ikke lag til mer mat enn at det går unna på en uke eller to. Maten kan bli uhygienisk og muggen og ekkel når den er i en åpen skål.

* Om hva man bør tenke på når man kjøper fuglemater, og hvor disse bør henges
* Hva spiser fugler på foringsplassen
* Hva spiser ekorna på foringsplassen
* Lag dine egne meiseboller og bli nabolagets helt/heltinne!

Og kanskje du kan ha glede av:
* Hvordan gjøre en hage attraktiv for fugl, dyr og insekt
* Oversikt over fugler som besøker hagen min.

Jeg er i dårlig form for tiden, så det blir muligens litt forsinkelser på Frøken Hagegjest presentasjonen, men jeg håper at jeg rekker å få den ut i løpet av den 16 som jeg har lovet.

God uke alle sammen!

Fugler liver opp på vinteren, og jeg forer ivrig for å friste fjærballene inn i min hage. Skal man fore så bør man ha en fuglemater, og det finnes en rekke ulike fuglematere i handel. De fleste er i plast og metall med litt kjedelig og teknisk utseende, men det finnes også fuglematere som blir som smykker i hagen. Og ettersom du gjerne har hengt de der de synes godt og de jo dessuten ofte dukker opp på bildene om du tar bilder av fuglene så er det jo hyggelig at de ser pene ut :)

Så derfor har jeg utover høsten tenkt til å ta for meg noen av de ulike designede fuglematerene som er å få kjøpt, de som byr på det lille ekstra. Først ut er to fuglematere i glass fra Eva Solo. Men før jeg skriver om disse så vil jeg gjerne dele mine hovedkriterier for en god fuglemater med dere:

* Maten må oppbevares på en slik måte at den ikke blir våt, og om den blir våt så må det være drenering. Våt mat blir muggen, og mugg kan være dødelig for fuglene.
* Fuglemateren må enten være designet slik at fuglene ikke kan sitte i maten, eller slik at den er enkel å vaske. Fuglene har elendige bordmanerer og skiter der de sitter. Avføring er smittebærende, så god hygiene er viktig.
* Fuglemateren skal være enkel å fylle på og henge opp.
* Fuglemateren må være pen å se på.

Kresen spettmeis på skattejakt....

I tillegg må du når du kjøper fuglemater tenke over om den er egnet for det for du ønsker å tilby, og om den er egnet for de fugler du ønsker å fore. Med det så mener jeg at det ikke er noe poeng å kjøpe en fuglemater for å fore med peanøtter dersom denne har et så finmasket nett at fuglene ikke får tak i nøttene, og at dersom du ønsker å unngå å fore store fugler som skjære så må du velge fuglemater hvor disse fuglene ikke får tak i maten.

.

Eva Solo forkule:
Eva Solos minste og i mine øyne mest sjarmerende fuglemater. Nydelig munnblåst glasskule i enkelt design.

Jeg skal innrømme at den første gangen jeg fikk se bilde av denne så var jeg helt sikker på at det var en slik tingst som bare ser pen ut, men som ikke var funksjonell. Vel. Jeg tok feil. Det er nemlig gjemt et dreneringshull i bunnen på fuglemateren, og siden den er i ett sammenhengende glassstykke så er den supergrei å vaske. Den har dessuten den lille bonusen at fuglene ikke så lett får sølt ut solsikkefrøene. Jeg har kongerikets mest kresne spettmeis her, som gladelig slenger ut en liter frø for å finne det rette om den får anledning til det…

OPPDATERT ADVARSEL: Jeg har fått rapport fra to lesere (se kommentarfelt) som har erfart at fugl kan bli sittende fast inni kulen om det er lite frø i den. Jeg har selv opplevd at en grønnfink ble så stressa i kulen når vi plutselig var fire personer rett under den at han ikke fant veien ut. Jeg hadde ikke tid til å la han roe seg ned så jeg løftet han ut, men trolig ville han ha funnet veien ut når han fikk roa seg. Jeg har ikke sluttet å bruke mine kuler, men har blitt skeptisk.

.

Vi har grønnfinkinvasjon for tiden. 10 på og 30 under materen er ikke uvanlig!

Eva Solo fuglebrett
Eva Solo har to ulike fuglebrett, dette er den største og den rommer hele fem liter frø! (Den lille modellen ser du her). Fuglemateren består av tre deler. En spiss metallstang som du stikker ned i bakken, en plastdingst som danner bunn og glasskuppelen. Jeg ser at designeren har forsøkt å forme bunnen slik at fuglene ikke skal få skiti i maten, men det har ikke lykkes helt så plastbiten må du belage deg på å vaske av og til. Jeg vasker den når jeg fyller kuppelen, og da tar jeg også kuppelen et tak slik at den er fotofin. Begge deler er superlettvint å vaske.

Jeg synes materen er både pen og praktisk, men det aller beste ved den er at den er utrolig enkel å stikke ned i hagen akkurat der jeg ser den aller best. Den står nå midt i synsfeltet fra sofaen, men ikke lengre fra nærmeste busk enn at de mer engstelige fuglene har kort vei til gjemmesteder. Ulempen med en slik mater som dette er at fuglene søler mye frø ned på bakken, så det bør være relativt åpent under så fuglene kan spise trygt uten å bli overfalt av flyvende katter. Glasskuppelen sitter ikke egentlig fast, men er tredd ned over en plastdingst. Det vil si at dersom det blir meldt storm her så tar jeg nok inn kuppelen slik at den ikke blåser av og knuses, men jeg tror det må blåse ganske mye før dette blir et problem.

Eva Solo sine fuglematere er del av en hel utendørsserie, og er å få kjøpt i de aller fleste butikker som fører varer fra Eva Solo. Dersom de ikke har de inne så kan de bestille inn for deg. Her er noen av de butikkene du kan høre med: Til bords, Traktøren, Jernia, Kitchn, Design For Evig, Hødnebø og Rafens.
Den lille koster ca 300 kr, den store ca 1100 kr.

For ordens skyld:
Den lille fuglemateren har jeg kjøpt selv. Den store har jeg fått av Eva Solo.

Her kan du lese mer om fuglematere og fuglemating. Her kan du lese om hva fuglene spiser.

Også lurer jeg,  bryr du deg om utseendet på fuglemateren? Og om du så gjør, hvilken type fuglematere synes du er finest?

Både ekorn og fugler spiser de sukkerrike lønneblomstene

Vinteren er jo en fin tid for hageplanlegging. Jeg skrev nylig en post om hvordan og hvorfor gjøre hagen attraktiv for dyr, og følger i dag opp med hvilken trær i hagen som fuglene (og ekorn) kan nyttegjøre seg. Mange av oss hageeiere mater fuglene på foringsplasser, men det er jo like artig om ikke artigere å fore indirekte ved hjelp av beplantning. Senere kommer mer om busker og andre planter med god fugle-ete.

Jeg må påpeke at det som funker en plass ikke nødvendigvis funker en annen plass. Ulike fugleslag har ulike preferanser, og for meg ser det også ut til at det er litt lokalt hva fuglene har funnet ut at er snadder. Det kan også være at noen av disse trærne har havnet på listen mest fordi de er gode insektsverter, mange fugler lever jo av insekt.

For oss hagefolk så er jo de dekorative trærne av ekstra interesse, feks rogn og hagtorn. Men jeg ser her i hagen at de digre lønnetrærne og bjørka virkelig er populære, både som matfat og som utsiktsplass. 

Trær, organisert etter bær/nøtter/frø:
* Alle frukt og bærtrær som vi dyrker for å spise selv spiser fuglene også, la det gjerne henge igjen epler på epletreet når vinteren kommer. De som faller ned kan du gjerne oppbevare og legge ut på snøen utover vinteren.
* Andre trær med bær, feks rogn, hagtorn, barlind, prydeple, hegg, hyll.
* Trær som lager nøtter, feks eik, bøk, hassel, hestekastanje, ask
* Trær som lager frø: Furu, gran, sypress, lerk, svartor, lønn, bjørk, selje, osp.
Dyrene spiser også bladknopper og blomster, som for eksempel lønneblomsten som vises på to av bildene.

Listen er basert delvis på egen erfaring, og delvis på bøkene: Hvilken plante hvor og How to make a wildlife garden

Like viktig som hva du planter er det at du tillater at det blir litt tett enkelte steder slik at fuglene kan gjemme seg bort. Det er også en stor fordel om du ikke rydder for mye, men lar gamle døde grener være. Dødt trevirke i forråtning er det beste insekt veit, og et gammelt tre kan slik bli en riktig flott buffé.

Variasjon i beplantningen er bra, for ulike ting tiltrekker seg ulikt og skaper mer mangfold. Biologisk mangfold har den fordelen at det lettere regulerer seg selv, og gir oss mennesker ekstra gleder ved å by på mye ulikt. Som jeg har sagt før, vi som hageeiere har gode muligheter til å være med og bidra til biomangfoldet.