Videoen er satt sammen av klipp tatt opp i år og i fjor, og viser de fleste av fugleungene jeg har besøk av.
En del av fuglene er filmet gjennom ruta, så derfor er det ikke lyd på alle klippene.

Jeg veit mange slutter å mate fuglene når snøen går, men jeg fortsetter å fore til de aller fleste ungene er voksne nok til å greie seg selv. Dermed har foreldrene en stabil matkilde som de bruker for å supplere insekt og annet de finner selv, og det blir mulig for de å fostre opp flere unger.
- og vi får se de søte små :)

Se også videoen jeg laget i fjor av gråtrostungene i og utenfor redet

Jeg er redd det kan bli litt fuglevideoer fremover, har filmet mye jeg ikke har orket å legge ut. Men nå er formen blitt bedre, så da må jeg jo plage dere litt ;)

Hagen er full av våryre fugler, jeg har enda tilgode å få filmet noen i parring, men har tidligere vist kurtiserende grønnfink.

Det var jo hagefugletelling denne helgen, så det passet ekstra godt å forsøke å dokumentere de ulike slagene som var innom. Eneste fuglen jeg ikke fikk fanget var flaggspetten, ellers så har jeg alle :) Været var ikke helt sammarbeidsvillig, så filmene er gjort gjennom ruta (snille mannen vasket stuevinduene på lørdag..). Det blir mye bedre kvalitet ute med bedre lysforhold, men jeg er imponert over at kvaliteten er såpass som den er jeg.

Dette er altså min aller første film noen sinne. Den er redigert i IMovie og lagt over på Youtube, og jeg kan garantere dere at det kommer flere utover vinter, vår og sommer, for dette var kjempeartig :D

Også fikk jeg lyst til å tipse dere om en fin konkurranse som foregår inne på fugleforum.no Det er om å gjøre å vise flest mulig fugler på et bilde. Det trenger ikke være kjempemange, har du et bilde med tre-fire ulike fugler så kan du melde deg på :) og om du er usikker på navnene så får du sikkert hjelp til det. Jeg er foreløpig ikke aktiv på dette forumet, men stikker innom av og til for påfyll, anbefales for fugleinteresserte :)

Linnerla: En dag hørte jeg rare lyder utenfra når jeg var på kjøkkenet, og der, på toppen av vedstabelen sto det en liten linnerle og ropte på mat. Jeg har lurt på om det var noen fugler som hekket i vedstabelen, for ekornmoren var i en periode skrekkelig interessert i å utforske akkurat der. Om det var linnerla og at den greide seg, eller om det var noe annet som ble mat er ikke godt å si, men jeg har nå flere små trippende grå streker i hagen. Linnerleungfulgene har litt andre tegninger enn foreldrene, fargene er de samme, men i annen fordeling.

Rødstrupe. Jeg gav opp å få fine bilder av rødstrupeungene, de var så ufattelig sky atte, men veeeldig søte. Helt unge rødstrupebarn har brunspettet drakt, så det er kun fasongen som ligner på foreldrene. Rødstrupen er en fast gjest her, men holder seg mest i utkanten, ikke så ofte den våger seg frem på foringsplassen ved hagedøra. Ungene opphold seg kun mot den naturaliserte delen av tomta..

Grønnfink. Jeg speider jo alltid etter nye fugler, og nå i hekkeperioden spesielt etter nye varianter av kjente kjære. Når en fugl ser litt rar ut, så spretter jeg til og griper etter bøkene og prøver å se om det kanskje er en ungfugl. Grønnfink er en slik som jeg måtte sjekke boka for å bli sikker på første gang jeg så, for den ligner litt på foreldrene. Den store forskjellen er at den har stripete/langprikkete drakt, spesielt på buk. Men når fuglemor, syngende (kåt?) fuglefar og de åtte ungene landa i matfatet var jo ikke tvilen stor, jeg huser grønnfinkbarn :D

Grårosten var tidlig på runde to, jeg la merke til at det var en par fugler som samlet redematreale mens det såvidt var små trostfjonballer ute av rede, så enden er dette noen som mistet ungene sine, eller bare er late bloomers, eller så er de kjappe i avtrekkeren på kull to. Fint er det nå lell for meg, for så har jeg søte klønete badende gråtrostbarn lenge :D

Det er ikke lett å være flaggspettunge tror jeg, for her er kun en fettstasjon, og den er det helt klart at pappa er sjefen over…. Han lille fyren her prøvde seg på å forsyne seg selv, men det skulle ikke pappa ha noe av kan du skjønne.
Men etter en repimate og tid i skammekroken så fikk den lille mat av faren sin :)

Vi hadde nok minst to hekkende kjøttmeispar, for her var det mengdevis av de små ganske lenge. Veldig søte, og veldig kravstore. Fettkartongen var populær, og de satt gjerne i kø og ventet på å få komme til når de ikke greide å skrike seg til maten ;)

Gråspurven har allerede foret opp to kull, denne ille luringen forvillet seg inn i huset for en uke siden, og jeg hadde et svare strev med å få overbevist den om å fly ut igjenn. Bak sofaen og bak bøker og bak boller og bak potter var langt mer fristende en å fly mot vinduer som var åpnet. Dette var siste stoppested, og der lot jeg den sitte en par minutter å hvile seg, før jeg til slutt lykkes å få den til å fly rett vei.
Vest-vinduene her på moseplassen ser forresten litt pussige ut for tiden. De reflekterer himmelen så fint at alle de mindre observante fugleungene til stadighet brakte inn i de, så jeg endte med å sette en masse teipstriper på de. Heldigvis hjalp teipen, og uansett så var det ingen skader å se, men det kan jo ikke være bra å dryle inn i ruta sånn akkurat.

Ekornungene er vel ikke barn lenger, men de er nå barna mine lell da ;) Og jeg kunne jo ikke lage en post uten de? Nå har de og de fleste fuglene flyttet hjemmefra, men jeg er ganske sikker på at jeg får besøk av de igjenn senere, og enn så lenge så har jeg riklig med arkivbilder vi kan kose oss med på søndagene :)

Klikk på første bildet og bla med piltast 

En av mine kjæreste vårfugler er gråtrosten, ikke fordi det er en spesielt vakker fugl, eller fordi den har flott sang. Nei, gråtrostens største fortrinn er rett og slett dens kampvilje. Gråtrosten hekker i kolonier, og oppdrer samlet for å jage vekk inntrengere. Dette gjøres ved luftangrep, både med klør og ikke minst med at den slipper bomber på offerene sine, noe som har gitt den tilnavnet skittrast. Det meste som er større en en småfugl anses som en trussel, og jeg har sett de jage både flaggspett, ekorn og katter. De skal også kunne angripe mennesker, noe jeg heldigvis slipper her. Og så er de uvenner med stæren, men det er nok mest fordi stæren er så frekk å spiser opp eplene dens ;) Men, det er skjæra som er hovedfienden, og det er nettopp derfor jeg synes det er så strålende å ha den her, ettersom den stort sett holder hele moseplassen skjærefri :D

Det som er litt snålt er at det ser ut til at den lærer hva som er verdt å bry seg med å jage og ikke. Både flagspett og ekorn får nå i hovedregel være i fred. Gråtrosten kjekker seg jo veldig, og blir forbanna når ekornet spiser av eplet dens, men stort sett får ekornet sitte på matplassen uten luftangrep, oppi trærne derimot er det en annen sak….

Bildene er fra de siste månedene med gråtrost her i hagen, jeg er veldig glad i den grå bråkebøtta, og synes det er helt topp at den nå har begynt å ta med seg barna på restaurant :D Gråtrosten er forresten en av sneglejagerene mine, her er omtrent ikke iberia, noe jeg er temmelig sikker på at skyldes alle fuglene! Den er grei i kosten, den ordner seg selv med snegler og mark, men blir veeeldig glad når jeg legger ut en frukt :)

Om du vil leser mer om gråtrosten så er alle gråtostpostene sortert under stikkordet gråtrost.

Om alt slår til så kommer det til å bli livlig på moseplassen fremover våren, for her er det kommet opp en masse fine fuglekasser som min snille far har snekret til meg. Jeg har ment å blogge på disse i evigheter nå, brått en dag får dere se ;)

Gråtrosten er nokså vokal, og sitter gjerne og skvatrer i trærne, både for å lokke make, markere territorie eller varsle om fiender, den prater også gjerne med seg selv mens den eter. Den har faktisk holdt konsert noen netter her også, du kan høre sangen hos fugler.no. Den spiser mest innsekt, men også frukt og bær, og her på moseplassen går eplene unna for tiden.

Gråtrosten er en agresiv fugl, de hekker gjerne i kolonier og sammarbeider om å jage vekk potensielle eggtyver. Det var flere gråtrost som hekket rundt tomta her i fjor, og i hekkeperioden var det nærmest fritt for kråke, skjære, flaggspett og ekorn. De ble brutalt jaget om de viste seg! Småfuglene og trosten derimot er gode venner, og de sitter gjerne ganske nærme hverandre og spiser her ute. Gråtrosten er også kjent for å jage vekk mennesker og har fått tilnavnet skittrast fordi den angriper ved å skite deg i hodet. Mine avstår heldigvis fra den type aktivitet :)

Gråtrosten er i hovedsak en trekkfugl, men enkelte fugler velger å overvintre i Norge, jeg hadde en innom på besøk i jula, og de siste dagene har det kommet flere som tydligvis har vært på trekk.

Jeg håper at noen par velger å hekke her i år også, for se så søte barn den har :)

The fieldfare (shittingbird) is back :)

Fjonete liten gråtrosteunge sitter på gjerdet, strekker litt på hodet, ser seg litt rundt, og roper sporadisk på foreldrene.
Som faktisk dukker opp, hvorpå det definitiv ser ut som om sønnen løfter på vingen og sier «hallå» :D
Maten overføres, de får seg en liten far sønn samtale, og foreldretrosten flyr av gårde og jakter etter mer til sønnen. Tilslutt begynte han å bli rastløs, løftet litt på kroppen, strekte seg, ropte litt og til slutt letta og flaksa bort til nabohuset.
En kjempekoslig liten naturopplevelse her på Moseplassen i dag :)

My first little babybird that actualy look like a baby :) Its the Fieldfare and its cute :D