For tre år siden fikk jeg tre små frøplanter av Verbena Hastata av Line Cathrin. De ble plassert i min mors hage, (H4-H5) og året etter fikk jeg se den nydeligeste plante :) Den blomstrer fra sensommer og utover, blir ca 90-120 cm høy, og har stive gode stengler så den velter ikke. Desverre har jeg ikke bilde av hele planten, kun utsnitt som vist her. Den er vakker i sammenplantninger, bare husk å sette noe ved bena dens, for i likhet med mange andre høye stauder blir den litt naken der nede.
Dette ble kjapt en hagefavoritt, og i fjor jaktet jeg derfor høyt og lavt etter frø, som jeg så aldri kom så langt som til å så. Men nå ligger frøene klare! De er dårlig merket fra leverandør, men jeg håper jeg får litt ulike farger. (og at det spirer) (mer…)

Det finnes overraskende mange varianter av høstfloks, de er i grunnen ganske like, men samtidig ganske ulike. Selv er jeg hekta helt fra barndommen av, og vil ha alle jeg kommer over :) Jeg har skrevet litt om høstfloks tidligere.
Garden phlox, a grand old lady


Nå har det minst vært to frostnetter her, den ene må ha vært på flere minus, men alikevell står høstastersen like fin! Jeg kjenner akkurat denne godt fra hagen til mor, hvor den i grunnen mer er til irritasjon enn glede. Men her, midt i mellom uthusvegger og ripsbusker var den i grunnen ganske flott :D En plante som gjør seg i masseplantninger på vindstille steder tenker jeg (den legger seg lett utover). Men om du har den rette plassen er det en nøysom staude som fortsetter å blomstre tross frostnetter.
Min man knipset en masse bilder når vi var i hagen til foreldrene mine sist helg. Blandt annet tok han dette bildet av en tigerlilje, og jeg er ganske sikker på at han slettes ikke så den lille linselusa…
Tigerlilje Lilium lancifolium er gammel lilje i norske hager, den sto i i Tøyen botaniske hage allerede i 1819. Tigerlilje kommer fra Kina hvor løken har vært kultivert i 2000 år! I Kina var den ikke bare en prydplante, løken var også en populær grønnsak. Tigerliljen er en skikkelig hardhaus som verken er nøye på jord, eller rammes av sykdom. Den blomster senere enn de fleste andre liljer og kan bli mellom 60 og 120 cm høy, og den er enkel å formere med yngleknopper/ bulbiller. Herdighet H5.
Om du liker orange så er dette en genial plante å ha i hagen, bare prikkene gjør den vel verdt å bruke plass på. Den lille røde liljebillen derimot er ikke noe du har lyst på… ;)
Tiger lily, a nice, decorativ and roubust plant :)
Ok, nå er det kansje høst, i allefall blomstrer høstanemonen ;)
Høstanemone, Anemone hupehensis, er en vakker sentblomstrende staude. Den danner en tett tue med fliket bladverk, opp fra den kommer blomstene på høye stilker. Herdighet er H3-H5 etter sort. Lys rosa blomster som den på bildet er vel det mest vanlige, men den finnes også i hvit og mørkere rosalilla.
Høstanemone er ikke den mest robuste planta, men om den liker seg belønner den deg med lange rotutløpere ;) Det er heller ikke den enkleste å dele, men jeg har da fått det til så jeg vil si det er verdt forsøket. Høstanemone trives best i moldrik og fuktig jord, og har lett for å vokse seg opp av bakken så den bør graves opp og senkes av og til eller muches. Sol eller halvskygge. Trenger vanligvis ikke oppbinding.
Høstanemone regnes som en “oldemorstaude”. Den kom i handel i Norge for litt over 100 år siden og kommer fra Kina og Japan hvor den har blitt kultivert lenge. Jeg digger høstanemone, denne er i fra hagen til min mor, og når vi bare kommer i orden her en gang i tiden skal jeg garantert ha høstanemoner :D
Japanese anemone, yet another atum favorite
Jeg sådde i våres flere slag prydtobakk, bla to slag hvit:
Nicotiana alata ‘Grandiflora’
Nicotiana sanderae ‘Fragrant cloud’
Begge dufter om kvelden og kan i følge boka bli rundt meteren (men jeg har nå sett fragrant cloud opp i en og en halv.)
Desverre ble det tull med merkingen min, så jeg aner ikke hvem som er hvem av plantene. Dessuten ble all prydtobakken stående meget lenge i såpotter så den har ikke kunnet nå sitt fulle potensiale i høyde. Men blomstring får den da til ;)
Både Grandiflora og Fragrant cloud gjør seg absolutt best i massive sammenplantninger. En og en blir de rotete og spinkle, sammen skaper de en luftig helhet. En av denne prydtobakkens største fordeler er at blomsten er åpen om kvelden, den virkelig lyser opp i skumringen. Den tåler også noe frost og er følgelig ikke av de første til å gi seg på høsten.
Prydtobakk er forresten grei å ta frø av selv, så om vi ikke får en alfor våt høst så regner jeg med å være selvforsynt med hvit prydtobakk fremover :D

I serien “ting man ikke planlegger” presenterer jeg herved mine solsikker. De er fuglesådd (eller fuglesøla om du vil) og står på et merkelig sted. Men duverden så vakre :D
Jeg er glad i høstfloks, Phlox paniculata. Egentlig litt pussig ettersom det ikke er en spesielt elegant eller nett eller spennende blomst. Men, like den gjør jeg, og da er det jo bare å gå til anskaffelse eller hva?
Jeg har så langt sanket sammen fra her og der så jeg har seks ulike slag og noen ukjente som er sådd. Bildet viser phlox paniculata ‘Bright eyes’. Den har en flott fargemiks og en riktig nydelig duft. Floks er en plante som gjør seg ekstra godt i mengder, gjerne nesten som hekk. Jeg har ikke plass til kvadratmetervis av den, men planlegger å sette sammen mange ulike slag og på den måten kunne ha en samling og samtidig ha masseefekten :D
Høstfloks kommer opprinnelig fra Nord-Amerika, og har blitt kultivert i en par århundrer. Første halvdel av 1900-tallet hadde høstfloks sin storhetstid her i Norge og det fantes en mengde ulike sorter. I mange år ble så stauden ansett som litt gammeldags, men nå synes jeg det ser ut til at høstfloks har begynt å få litt økt popularitet. Planten kan bli fra 40-110 cm høy og kommer i farger fra hvit til rosa til rød til fiolett. Den har herdighet på H6. Og den har sin storhetstid nå på sensommeren :)
Garden phlox is one of my late-summer favorites.
I går sådde jeg en haug med Nicotiana.
Dette er en sommerblomst som finnes i masse ulike størrelser, som tåler ufint vær ganske godt, blomstrer mye og som gjerne står seg godt på høsten. Her i Oslo så blir den brukt i endel offentlige bedd og det er gjerne et godt tegn på at planten er robust. Det finnes masse ulike typer Nicotiana, med ulike blomster, høyder og farger.
Jeg har i år jaktet ned Nicotiana Alata, som er den som skal dufte mest, og så har jeg også noen Nicotiana Sanderae som også dufter. Denne frøinnhentingen bedrev jeg før jeg plutselig ikke tålte duft noe særlig, så nå er jeg spent på hvordan nesa er til sommeren, satser på at min overømfintlighet for duft har gitt seg da. Planen var uansett at endel av dette skulle gis bort.
Mine slag er:
Nicotiana Alata, mix, dvs lilla-rosa-hvit-grønn
Nicotiana Alata ‘Grandiflora’, hvit
Nicotiana Alata ‘Lime Green’, lime grønn
Nicotiana Sanderae ‘Fragrant Cloud’, hvit og høy (150cm)
Nicotiana Sanderae ‘Perfume Deep Purple’, mørk lilla.
Nicotiana har forresten verdens minste frø, skal bli spennende å se hvor godt jeg fikk til å spre de i pottene….