
Så det er sagt, jeg har fryktelig mange favoritter, men høstfloks, Phlox paniculata, er en av de ypperste ypperste. Jeg synes det er mystisk at jeg liker den så godt, men det er sikkert en dose barndomsnostalgi som er hovedskyldneren.
Her har du en beskjeden plante som danner en ryddig bladtue på vår og sommer, og som så kan begynne å blomstre i juli og holder på og holder på til krampa tar den, helt uten fussing og styr. Mine høstfloks har blomstret i seks uker, og de har ikke tenkt å gi seg med det første, tross det kjipe regnet vi stadig utsettes for. De ulike sortene starter blomstring litt ulikt, og om den står i skygge eller ei vil også påvirke når den starter og blomstre og hvor lenge den holder på.
Eneste negative jeg kan komme på med floks er at den kan være utsatt for meldugg, men enkelte nyere kultivarer er visstnok sterkere der enn de gamle. Det viktigste om man er plaget av meldugg er å sørge for at de ikke tørker ut på sensommer/høst, samt sette de slik at det ikke blir for tett og stillestående rundt stilkene. (mer…)

En av mine bladplantefavoritter er Alunroten, Heuchera. Bildet viser en av de jeg har sådd selv, denne kommer fra en frømiks og har dermed ikke noe navn.
Heuchera har de senere årene blitt en moteplante, men gartneriene har fremdeles latterlig dårlig utvalg. Jeg har som sagt noen planter, men jeg skulle gjerne hatt flere :) De kommer jo med mørke blader, limefargede blader, mønstrede blader og rynkete blader. Og de danner tette fine tuer og fungerer således godt som bunndekker, fint for sånne som meg som gjerne vil unngå bar jord.
Men, det er jo ikke bare bladene som er flotte på heucheraen, se bare på bildene :D
Denne jeg viser har hvite blomster, på mørke stengler, men de kan også ha rosa og nesten røde aks. Plantene jeg har med mønster har ikke så fine blomster som de uten, men det er vel ikke nødvendigvis regelen. Jeg har vært forelsket i denne planten siden jeg så mine første rosa aks hos en nabo for maaange år siden. Vakkert bladverk, flott vokseform, og lekre blomster som både står fint i bed og bukett, hva mer kan man ønske?

Sibirkornell, ikke ante jeg at den er vidunderlig høstvakker, og til og med har flotte bær :D

Bedre sent enn aldri, selvom sommerasters er litt forvirrende når de først blomstrer nå (men sånn blir det med sen såing og dårlig stell…) Nydelige er de i allefall :D



Å si at jeg liker georginer er absolutt en underdrivelse… Jeg vil faktisk gå så langt som å si at georginer er enhver høsthages reddning!
Her har dere noen av min mors mange rålekre georginer, om du vil se flere så trykk på kategorien georginer under her :)
Dahlia, my favorite for the fall-garden. These flowers are from my mothers garden.
Frøken Gerd er min deltager til konkurransen hvor vi kårer høstens vakreste blomst. Gerd er en georgine (dahlia), og den vakreste av alle georginer jeg kjenner. Hun begynner sin blomstring i juli, og holder på til frosten tar henne. Hun er ikke av de høyeste georginer (ca 70 cm tenker jeg), men hun lager noen digre blomster, som mot slutten av blomstringen åpenbarer ett stort gult øye.
Jeg liker Gerd så godt fordi hun har så vakre kronblader, denne flikete buskete blomsten krøp tidlig inn i mitt hjerte. Jeg synes hun ser ut som en riktig filmdiva, og tar henne gjerne inn på en skål.
Gerd heter Gerd fordi min mor arvet henne av ei som heter Gerd, sånn er det med en del av georginene til moren min, de har navn etter giveren, en koslig detalj når man går og tusler i hagen. Det er mulig at denne georginen egentlig heter ‘Tsuki yori no shisha’, den ligner i allefall.
Jeg sådde i våres flere slag prydtobakk, bla to slag hvit:
Nicotiana alata ‘Grandiflora’
Nicotiana sanderae ‘Fragrant cloud’
Begge dufter om kvelden og kan i følge boka bli rundt meteren (men jeg har nå sett fragrant cloud opp i en og en halv.)
Desverre ble det tull med merkingen min, så jeg aner ikke hvem som er hvem av plantene. Dessuten ble all prydtobakken stående meget lenge i såpotter så den har ikke kunnet nå sitt fulle potensiale i høyde. Men blomstring får den da til ;)
Både Grandiflora og Fragrant cloud gjør seg absolutt best i massive sammenplantninger. En og en blir de rotete og spinkle, sammen skaper de en luftig helhet. En av denne prydtobakkens største fordeler er at blomsten er åpen om kvelden, den virkelig lyser opp i skumringen. Den tåler også noe frost og er følgelig ikke av de første til å gi seg på høsten.
Prydtobakk er forresten grei å ta frø av selv, så om vi ikke får en alfor våt høst så regner jeg med å være selvforsynt med hvit prydtobakk fremover :D
I våres sådde jeg en par ulike jordbær fra Impecta, og nå gleder de meg med små søte smaksbomber. En av sortene er Fragaria vesca L. ‘Yellow Wonder’, en hvit jordbær :D
Disse jordbærene tilhører samme art som markjordbæra, bærene er små og med en smak som minner mer om markjordbær enn hagejordbær. Det blir jo ikke den store mengden bær om gangen, men de skal ha langt produksjonsperiode, og jeg har stor glede av å kunne putte ett bær i munnen nå og da.
Det er forøvrig en tett og pen plante som i grunnen gjør seg godt i potte, jeg hadde satt jordbærplantene altfor tett så jeg måtte dele opp potta før i uka for at det skulle komme litt lys og luft til bærene, men det ser ikke ut til at plantene har hatt noe i mot det.
Det er morsomt med bær og frukt med uvanlig farge, ikke sant?
This is a white strawberry. It has small and sweet berries and the plant is related to the wild wodlandstrawberry and not the gardenstrawberry.
I våres sådde jeg en par ulike jordbær fra Impecta, og nå gleder de meg med små søte smaksbomber. En av sortene er Fragaria vesca L. ‘Yellow Wonder’, en hvit jordbær :D
Disse jordbærene tilhører samme art som markjordbæra, bærene er små og med en smak som minner mer om markjordbær enn hagejordbær. Det blir jo ikke den store mengden bær om gangen, men de skal ha langt produksjonsperiode, og jeg har stor glede av å kunne putte ett bær i munnen nå og da.
Det er forøvrig en tett og pen plante som i grunnen gjør seg godt i potte, jeg hadde satt jordbærplantene altfor tett så jeg måtte dele opp potta før i uka for at det skulle komme litt lys og luft til bærene, men det ser ikke ut til at plantene har hatt noe i mot det.
Det er morsomt med bær og frukt med uvanlig farge, ikke sant?
This is a white strawberry. It has small and sweet berries and the plant is related to the wild wodlandstrawberry and not the gardenstrawberry.
En festlig bonus med å mate fuglene er at endel av frøene spirer. Noe av det som dukker opp kan være av litt pinlig karakter, mens annet er mer barnevenlig med store gule blomster…
Jeg har ett bed rett ved under ett fuglebrett, og nylig la jeg merke til dette flotte gresset og kjente det øyeblikkelig igjenn fra en tidligere tråd i et hageforum. Kanarigress! Ja, det heter kanarigress fordi det brukes i fuglefrøblandinger til kanarifugler, men tydligvis også i villfuglblandinger.
Nå skal jeg vokte disse og sørge for å ta frø, for kanarigress vil jeg gjerne ha i stauderabatten til neste år :D
Canary grass, an anual gras. It has selfseeded from my birdfeeder, and I looove it :D
Moskuskattost Malva moschata er en meget søt staude. Den finnes i hvit som på bildet her, og i rosa-lilla. Det er en hageplante, men finnes forvillet, spesielt i veikanter.
Moskuskattost frør seg villig, og det er viktig at man beholder noen av frøplantene da det er en kortlivet staude som har lett for å gå ut etter noen år. Planten er gammel i norsk hagehold med dokumentert historie helt tilbake til 18. århundre. Den har pælerot og er ikke så lett å grave opp når det har blitt litt størrelse på den, men første året går det strålende. Planten er herdig opp til H6-H7. Den trives best på en godt drenert gjerne tørr plass, men er ikke vrien av seg ;)
Musk mallow is a really cute oldfashioned perennial.
Skjærsmin er en ganske vanlig hagebusk, og en busk vi har hatt i mange år i Norge. Men, det er en del navnforvirring ute og går, og frem til for noen timer siden var jeg en av de forvirrede.
Skjærsmin er det norske offisielle navnet på Philadelphus, også kaldt falsk sjasmin. Den hører til hortensiafamilien. Dette er den planten du finner ute i norske hager, og det finnes endel ulike arter av den. Bildet er av en skjærsmin.
Sjasmin er en helt annen plante, med botanisk navn Jasminum, og hører til olivenfamilien. Det finnes mange arter, mange av disse kan ikke greie seg ute i Norge, men du kan ha den som potteplante inne om vinteren som du eventuelt setter ut om sommeren. Noen få arter som feks Vintersjasmin Jasminum nudiflorum (H2-H3) tåler norske vintre. Vintersjasmin har gule blomster.
Sjasmin har en meget god duft, og brukes til parfymer og teer med mer, skjærsmin har en duft som minner om denne, og det er nok derfor den har fått navnet sitt. Men, ikke alle arter av skjærsmin dufter, så ikke bare kjøp en busk og forvent duft, sjekk opp litt først.
Det finnes ca 65 av arter av skjærsmin, i ulike høyder, og med både fylte og enkle blomster. Så langt jeg kan forstå har de alle hvite blomster. De ulike artene har litt ulike herdighet, men det finnes i allefall opp til H6.
Mock-orange flowering in a neighbours garden. A very common gardenbush here in Oslo.