Tredbladgillenia er et helt nytt bekjentskap for meg, og jeg falt pladask ved første blikk ;) Plutselig sto hun der midt mellom trauste hverdagsstauder. Med kompakt vekst, men allikevel med et lett og luftig utrykk.
Tredbladgillenia, Gillenia trifoliata, kan bli opp til 60-100 cm høy, (sier flere kilder, men Hilde sier i kommentarfelt at hennes blir 170!) Den blomstrer med en mengde praktfulle hvite og røde blomster i juni-juli og trives i halvskygge. Grønne blader med røde stilker. Tredbladillenia vil gjerne ha svakt sur jord. Planten kommer fra Amerika og er herdig til H5-H6. Den bruker lang tid på å etablere seg og liker ikke å bli flyttet på.
Skjønnheten ble funnet i Oldemorshagen på Botanisk hage i Oslo, en bit av parken jeg aldri har vært inne i før, og virkelig verdt et besøk. Oldemorshagen skiller seg ut ved at man her har sanket inn stauder fra gamle hager på Østlandet og laget et helhetlig anlegg, en liten prakthage. Plantene står tett langs smale stier, noen stier var brolagt, andre var dekket med grenkapp. Hele hagen er tilgjengelig med rullestol, og ettersom beplantningen er kompakt og høy så er dette en av de mer interessante slik sett, man kommer helt inntil plantene og kan nyte de.
Jeg ser nå at deler av Oldemorshagen er ment som en sansehage, med spesielle hensyn til eldre demente. Artig, for det var vel dette som fikk meg så begeistret for anlegget. Mye å se og ta på og føle, også for de som har alle sansene i orden.
Du ser Tredbladgillenia i dette nederste bildet også, midt på til venstre. (Husk bildene blir større om du klikker på de)
Tusenfryd, Bellis perennis, en av de enkleste staudene å få til, så enkel at enkelte synes den blir ugressaktig ettersom den gjerne slår seg ned i plena. Tusenfryden er en staude, altså en flerårig plante. Men, den er en kortlivet staude, så om du ikke lar den formere seg så vil den dø ut fra hagen etter noen år. Den formerer seg primært (og ivrig) med frø, men kan også danne sideskudd som kan deles av. Ofte kan du se at eldre tusenfrydtuer blir brune i midten, og det er fordi den eldste planten dør ut. Jeg har tidligere vist i en video om hvordan man deler en tusenfrydtue.
Skjønnheten har blitt dyrket som hageplante i mange hundre år, og kom til Norge på 1600 tallet. Den er opprinnelig hvit og enkel, men har blitt kultivert og finnes nå i ulike rød-rosa toner, og som fylt.
Tusenfryd er enkel å så, og kan gjerne sås direkte ut nå på sommer/høst. Her er noen morsomme frøalternativ:
* Bellis perennis “Habanera White with Red Tips” (Impecta)
* Bellis perennis Tasso Strawberries & Cream (Chiltern seed)
* Bellis perennis ‘Robella’ (Chiltern seed)
* Bellis perennis (orginalform) (Rara Växter)
Tusenfryds vitenskaplige navn er Bellis Perennis, som betyr pen flerårig. (Noen ganger er de vitenskaplige navnene greiere enn andre ganger…) Det engelske navnet er Daisy, betyr dagens øye. Tusenfryden den første som fikk navnet Daisy, men det brukes nå om de fleste kurvblomster.
Blir 10-15 cm høy, blomstrer på tidlig sommer-sommer, og kan få gjennblomstring på sensommer. Herdig til H6-H7. Står gjerne i sol, tåler noe skygge.
(Kilde tusenfrydfakta: Stauder av Knut Langeland)
Tusenfryd er dessuten en ypperlig snittblomst, kanskje hun får lurt seg med i en av bukettene/dekorasjonene til Frøken Snitt 2010?
Mine foreldres hage er full av gode gamle stauder, slike som kan overleve i årevis uten dill og dall. Storkonvall er en av disse, og selv om det på ingen måte er noen spektakulær staude så fortjener den litt oppmerksomhet.
Storkonvall, polygonatum multiflorum, har vært brukt som medisinsk urt i mange hundre år, les mer hos Urtekilden. Den er giftig og ettersom storkonvallen lager bær så kan dette være noe å tenke over før den kjøpes inn. Et bedre alternativ kan være slektningen Hybridkonvall, som så langt jeg kan forstå ikke setter bær, men ellers har nokså likt utseende og krav.
Jeg liker storkonvall fordi den står så stramt i beddet og løfter sine stive grener opp med nette små klokker under. Den er virkelig vakker når den blomstrer, men resten av året så er nok dette er mest en fyllplante, en bakgrunn, men det trengs av og til det også.
Storkonvall trives like godt i sol som i skygge. Boka sier den vil ha løs jord, men hos mine foreldre står den i stiv leire og ser ikke ut til å ha noe vondt av det heller. Blomstrer i juni, blir 50-90cm høy og er herdig H6-H7.
Tulipa turkestanica ble min ved en tilfeldighet. Jeg fant den på salg rett etter at vi hadde kjøpt huset i 2007, og det ble hakket hull i frossen jord og stappet ned løker.
Raskt ble den favoritten, og har nå gledet meg stort i tre vårer. Dette er en botanisk tulipan, altså en tulipan i sin naturlige ukultiverte form, og disse har den ikke den uvanen som fancy tulipaner har med å kun være fine første året. Den er i tillegg tidligere enn de kultiverte tulipanene.
Fargen er som dere ser hvit med gult senter, blomstene åpner seg helt som små stjerner, og hver tulipanstilk kan få opp til syv blomster. Den har en deilig duft og blir 15-30 cm høy.
Tulipa turkestanica vil ha rikelig med sol og godt drenert jord, men ellers er den slettes ikke kravstor og svært robust.
I år skal jeg forsøke å se om jeg kan få frem frø, hadde vært morsomt å prøve å så så jeg kunne få mange flere slike søtinger, de er absolutt finest flere sammen. Det er forresten denne jeg har brukt i logoen til Frøken Løk konkurransen.
Blåveis, en magisk og litt myteomspunnen plante for de som ikke bor på kalkgrunn. Den kan vokse vilt i skogen, men er også godt egnet for dyrking i hagen.
Blåveis, eller mer presist Hepatica, er en stor samlerplante, og på det mest ektreme kan en plante koste over 100.000 kr… Du kan få kjøpt noe i Norge, (og til langt triveligere priser), men skal det være de mer spesielle så må du enten importere eller bytte.
Enkle blomster, doble blomster, spisse kronblader, runde kronblader. Blå, rosa, hvit eller flerfarget. Ensfarget bladverk, eller brokbladet? Her er noe for enhver smak. (mer…)
Det dukker stadig nye vårgleder opp i hagen, både ting jeg har plantet, og de som kommer helt av seg selv :)

Så det er sagt, jeg har fryktelig mange favoritter, men høstfloks, Phlox paniculata, er en av de ypperste ypperste. Jeg synes det er mystisk at jeg liker den så godt, men det er sikkert en dose barndomsnostalgi som er hovedskyldneren.
Her har du en beskjeden plante som danner en ryddig bladtue på vår og sommer, og som så kan begynne å blomstre i juli og holder på og holder på til krampa tar den, helt uten fussing og styr. Mine høstfloks har blomstret i seks uker, og de har ikke tenkt å gi seg med det første, tross det kjipe regnet vi stadig utsettes for. De ulike sortene starter blomstring litt ulikt, og om den står i skygge eller ei vil også påvirke når den starter og blomstre og hvor lenge den holder på.
Eneste negative jeg kan komme på med floks er at den kan være utsatt for meldugg, men enkelte nyere kultivarer er visstnok sterkere der enn de gamle. Det viktigste om man er plaget av meldugg er å sørge for at de ikke tørker ut på sensommer/høst, samt sette de slik at det ikke blir for tett og stillestående rundt stilkene. (mer…)

En av mine bladplantefavoritter er Alunroten, Heuchera. Bildet viser en av de jeg har sådd selv, denne kommer fra en frømiks og har dermed ikke noe navn.
Heuchera har de senere årene blitt en moteplante, men gartneriene har fremdeles latterlig dårlig utvalg. Jeg har som sagt noen planter, men jeg skulle gjerne hatt flere :) De kommer jo med mørke blader, limefargede blader, mønstrede blader og rynkete blader. Og de danner tette fine tuer og fungerer således godt som bunndekker, fint for sånne som meg som gjerne vil unngå bar jord.
Men, det er jo ikke bare bladene som er flotte på heucheraen, se bare på bildene :D
Denne jeg viser har hvite blomster, på mørke stengler, men de kan også ha rosa og nesten røde aks. Plantene jeg har med mønster har ikke så fine blomster som de uten, men det er vel ikke nødvendigvis regelen. Jeg har vært forelsket i denne planten siden jeg så mine første rosa aks hos en nabo for maaange år siden. Vakkert bladverk, flott vokseform, og lekre blomster som både står fint i bed og bukett, hva mer kan man ønske?

Sibirkornell, ikke ante jeg at den er vidunderlig høstvakker, og til og med har flotte bær :D

Bedre sent enn aldri, selvom sommerasters er litt forvirrende når de først blomstrer nå (men sånn blir det med sen såing og dårlig stell…) Nydelige er de i allefall :D



Å si at jeg liker georginer er absolutt en underdrivelse… Jeg vil faktisk gå så langt som å si at georginer er enhver høsthages reddning!
Her har dere noen av min mors mange rålekre georginer, om du vil se flere så trykk på kategorien georginer under her :)
Dahlia, my favorite for the fall-garden. These flowers are from my mothers garden.
Frøken Gerd er min deltager til konkurransen hvor vi kårer høstens vakreste blomst. Gerd er en georgine (dahlia), og den vakreste av alle georginer jeg kjenner. Hun begynner sin blomstring i juli, og holder på til frosten tar henne. Hun er ikke av de høyeste georginer (ca 70 cm tenker jeg), men hun lager noen digre blomster, som mot slutten av blomstringen åpenbarer ett stort gult øye.
Jeg liker Gerd så godt fordi hun har så vakre kronblader, denne flikete buskete blomsten krøp tidlig inn i mitt hjerte. Jeg synes hun ser ut som en riktig filmdiva, og tar henne gjerne inn på en skål.
Gerd heter Gerd fordi min mor arvet henne av ei som heter Gerd, sånn er det med en del av georginene til moren min, de har navn etter giveren, en koslig detalj når man går og tusler i hagen. Det er mulig at denne georginen egentlig heter ‘Tsuki yori no shisha’, den ligner i allefall.