I fjor fikk klematien klatre i et tre, det håper den å få lov til snart igjen..

Jeg har lenge drømt om å fylle hagen med klatreplanter, og denne sommeren får vi endelig realisert de nye bedene slik at det blir mulig :) En av de mange plantene jeg da skal fylle betongmurer og gjerder med er klematis, og noen av de skal være alpeklematis.

Alpeklematis, Clematis alpina, er en plante som omtrent passer til alt og alle. Den er herdig helt til H7 (det vil si det aller meste av landet), den tåler både å stå i skygge og i sol, den vokser villig og trenger kun beskjæring når den blir for voldsom/blomstene har kommet for høyt opp. Alpina har klokkeformede blomster som er relativt små og kan bli mange meter lang, godt egnet til å klatre i trær. I mine øyne så er det beste med den at den blomstrer så tidlig, jeg kommer ikke på andre klatreplanter som kan blomstre allerede nå, og i tillegg kan den gi bonusblomstring på sensommer/høst.

Jeg har allerede en alpeklematis. Har hatt den i tre-fire år, men stakkaren har aldri fått videre god plassering og stell og akkurat nå ligger han i en kveil oppe i ventebedet. Der leker han bunndekker, men blomstene er jo like fine lell da, og han gleder seg veldig til å omsider få innta sin rettmessige jobb som hagens vårstjerne ;)

Les mer:
* Klematis.org Yppelig klematisnettside
* Se rosebue med to slag alpeklematis hos Edgars hage
* Klematisblomstring hos Koselig Koselig
* Bokanmeldelse av boken Klematis. Nederst i omtalen finner du flere klematislenker, bla til gode butikker.

- Har du alpinaklematis i hagen? Anbefaler du den videre? Bilder å vise frem (lenke til)? Bruk kommentarfeltet!

Og det er gode grunner til at pipeholurt er mye brukt. Den er lite kravstor, har ikke sugekopper eller klatretråder som kan ødelegge bygningen, vokser relativt hurtig og har store dekorative blader.
Pipeholurt står registrert med herdighetssone H5, tåler skygge men vokser raskest med sol. Den kan bli 10 meter høy og bladene kan bli opp til 30cm. Det skal ta noen år før den er etablert, men så vokser den raskt.

Bildene er tatt i bakgården her jeg nå bor mens vi pusser opp. Her skinner jammen solen nå, håper den viser sitt blide åsyn til deg og, god helg!

Jeg har laget mange små enkle buketter og gitt vekk til familie, venner og naboer, og jeg har laget noen mer komplekse med blanding av erteblomster og andre blomster. Bildene her viser bare noen av sommerens buketter, håper de kan inspirere :)

Erteblomster er veldig greie å så. De kan sås rett ut i hagen når det er frostfritt, eller innendørs fra mars-april. Erteblomstfrø får du i alle gartneri og nettbutikker som selger frø, eller du kan sanke frø i egen hage. Dersom du sanker frøene selv så blir ikke barna makne til moren, men frø du kjøper har naturligvis den farge og fasong som oppgis.
Det er som sagt enkelt å så erteblomster, men om jeg bare husker på det så planlegger jeg å kjøre et erteblomstkurs til våren, så kan dere som er frønoviser så sammen med meg :) (Minn meg gjerne på det…)

Lathyrus 'Matucana'

Lathyrus 'Black Knight'

Erteblomstene i disse bukettene ble sådd fra restene av et knippe frøposer jeg kjøpte inn for tre år siden for å ha erteblomster til bryllupet. Festen sto på barndomsgården, og jeg sådde erteblomster og fordrev inne i den bitte lille byleiligheten vi bodde i da. Alternativ gardin kan man si, både jeg og erteblomstene synes det var kjekt når de kunne få flytte ut på landet…

Planen var å ha duftende krukker ved sitteplassene, men været var ikke samarbeidsvillig så blomstringen ble forsinket (det var for kaldt ukene før). Så ble frøene liggende, men i år ble de sådd. Litt lat var jeg dog så jeg brøy meg ikke med å skrive navnlapper på alt, derfor er det kun tre av disse jeg kan fortelle dere navnene på, men disse tre er til gjengjeld tre av favorittene. ‘Matucana’, ‘Black Knight’ og ‘White Supreme’, alle tre dufter masse. ‘White Supreme’ utmerker seg med eksepsjonelt lange blomsterstilker, noe som jo gjør den enklere å bruke i blanda buketter.

Tre gi-bort-buketter. Enkelt og raskt å klippe, veldig hyggelig å gi bort, det har blitt noen slike i sommer :)

Lathyrus 'White Supreme', Dahlia 'Sakura Fubuki', oxalis, hosta og heucherablader og rød kløver.

Erteblomstene blomstrer fortsatt flittig, litt sutrete av alt augustregnet ble de, men bare sola får varme litt noen dager nå så blir det full flor igjen :)
Hurra for erteblomstene, heretter skal min hage aldri være uten!

Men vakker er den jo, og frodig og grønn, så den får nok en sjanse til til neste år.

Asarina har nogenlunde samme voksemåte som kanariblomkarse, den tvinner bladene rundt ting for å feste seg. Egner seg godt både hengende som her, eller klatrende.
Flere bilder av asarina via google

Men det finnes andre million bells der ute som faller meg i smak, riktig mange faktisk ;)

Million Bells, Calibrachoa, er i slekt med, men ikke det samme som petunia. De tilhører samme familie Solanaceae, men er hver sin art.   Million Bells har har mye mindre blomster, og ikke det klissete bladverket. Den finnes i ulike farger fra gul til hvit til rosa til rød til lilla og blå. Den finnes tilogmed med doble blomster.

Det vanligste er vel å bruke Million Bells i ampler og potter, men den gjør seg godt som bunndekker i beddet også. Min erfaring er at den er enkel å lage stiklinger av, og noen velger å ta vare på sin Million Bells gjennom vinteren og så lage stiklinger for neste år. Det ser ikke ut til at den er vanlig å så, jeg har iallefall ikke kommet over frø, og det pleier å bety at planten primært formeres ved stiklinger.

Kanariblomkarsen er faktisk spiselig, (husk konkurransen), både blomster og blader! 

Dette er første året jeg har kanariblomkarse, og det kan vel ikke sies å ha vært et veldig vellykte prosjekt. De ble direktesådd, og av alle ertene jeg satt kom det en opp.. Denne ble så utsatt for litt knuffing og fikk aldri spesielt mye oppsyn og dilling (den eneste det dilles for her på moseplassen er meg, alt annet må nok greie seg litt på egenhånd..). Men, den lagde da noen ranker, og disse rankene ble både lange og fulle av nydelige blomster, selv om noen larver kom og forsynte seg av bladverket.

Bildet til venstre viser litt av en av rankene, hadde den fått mer stell så ville den nok blitt fyldigere. Den klatrer på et gjerde, og det funket helt ok fordi jeg tredde ranken frem og tilbake. Den vil nok klatre lettere på noen snorer som bladene kan feste seg til.

Men på tross av årets labre resultat, det blir nok kanariblomkarse i fremtiden også, synes det er en vakker plante, og nå kan jeg jo høste egne frø :)

Bildet viser en klatrehortensia, den legger seg gjerne utover bakken, og når grenene kommer i kontakt med fuktig jord, dannes det røtter på en-to-tre. Denne rotede grenbiten kan nå klippes løs, og bli en ny selvstendig plante. Dersom du så gjør så er det viktig å klippe av slik at det balanse mellom rot og grønt (gren), klipp gjerne ned så du får to-fire vekstpungt (bladfester) etter rotdannelsen, og klipp grenen av en cm før rotdannelse.

Men du kan også «legge ned» grener selv, feks på rips, solbær og stikkelsbær (du kan også klippe grenene rett av og lage stiklinger, men de roter seg gjerne litt lettere ved å legge ned).
* Ta en frisk ung gren og bøy ned mot bakken (eller en potte).
* Løsne jorda litt der grenen blir liggende, tilsett gjerne litt sand om du har kompakt jord.
* Grav ned en bit av grenen 5-10 cm, trenger ikke mer en en par cm jord over, hold grena på plass med en par pinner eller en sten, og fjern blader som blir liggende under jord. Det må være minst en par bladfester på gren etter nedgravingen.
* Sørg for at jorden holdes fuktig, men ikke søkkvåt. Det er lettere å lykkes i skygge enn full sol.

Ulike planter rotes i ulikt tempo, når du har rot på så kan du klippe av navlestrengen (grenen som forbinder med morplanta. Stuss av eventuelle ekstra bladfester og la den stå på samme sted for videre utvikling eller flytt til ny plassering.

Det finnes tre ulike arter av villvin, Alminnelig villvin, Parthenocissus vitacea, klatre-villvin, Parthenocissus quincefolia, og rådhus-villvin, Parthenocissus tricuspidata. De har litt ulike egenskaper hva gjelder klatring og herdighet, så om du skal gå til annskaffelse, sjekk opp hva som passer best for deg. Den mest hardføre villvin kan være herdig i store deler av landet, i allefall H7.

Dersom man har panelkledd bygning bør man alltid være litt forsiktig med klatreplanter. Delvis fordi disse når de klatrer rett på panelet danner et teppe av grønn (fuktig) masse som gjør at panelet ikke får tørket skikkelig ut mellom regnskyll, og delvis fordi klatrefester og skudd kan bore seg vei i panel og sprekker og slik gjøre skade. Villvin og humle er to planter jeg ikke anbefaler mot panelert vegg da de har en oppførsel det er vrient å temme, selv med frittstående espalje.

Creepers, boring green cover turns into fiery fun :)

Miamaria på hagegal har laget en omfattende artikkel om blodbeger som ligger på hagegal.info Om du lurer på noe rundt det å så blodbeger så finner du svarene der ;)
Planten er en superb klatrer, men blir også meget pen om den bare får henge ned. Den har dog en litt klengete vekst, og ikke akkurat en vellopdragen vokseform ;) Pent bladverk, og blomster med ulike stadier gjør at den får et interessant og variert utseende.

Purple Bell Vine, a beautifull climber.

Endel av de frøene jeg har er hageprodusert, så jeg er jo ikke 100% sikker på at det er det det skal være, men det er visst ikke så nøye ettersom det visstnok er mye feilmerking av frø i denne familien. Ipomoea er i Norge en ettårig plante (sommerblomst), og de sortene jeg liker har jeg tenkt å ta frø av og slik ha til neste år også :)