Trebladgillenia – ny favoritt fra Oldemorhagen på Botanisk
Tredbladgillenia er et helt nytt bekjentskap for meg, og jeg falt pladask ved første blikk ;) Plutselig sto hun der midt mellom trauste hverdagsstauder. Med kompakt vekst, men allikevel med et lett og luftig utrykk.
Tredbladgillenia, Gillenia trifoliata, kan bli opp til 60-100 cm høy, (sier flere kilder, men Hilde sier i kommentarfelt at hennes blir 170!) Den blomstrer med en mengde praktfulle hvite og røde blomster i juni-juli og trives i halvskygge. Grønne blader med røde stilker. Tredbladillenia vil gjerne ha svakt sur jord. Planten kommer fra Amerika og er herdig til H5-H6. Den bruker lang tid på å etablere seg og liker ikke å bli flyttet på.
Skjønnheten ble funnet i Oldemorshagen på Botanisk hage i Oslo, en bit av parken jeg aldri har vært inne i før, og virkelig verdt et besøk. Oldemorshagen skiller seg ut ved at man her har sanket inn stauder fra gamle hager på Østlandet og laget et helhetlig anlegg, en liten prakthage. Plantene står tett langs smale stier, noen stier var brolagt, andre var dekket med grenkapp. Hele hagen er tilgjengelig med rullestol, og ettersom beplantningen er kompakt og høy så er dette en av de mer interessante slik sett, man kommer helt inntil plantene og kan nyte de.
Jeg ser nå at deler av Oldemorshagen er ment som en sansehage, med spesielle hensyn til eldre demente. Artig, for det var vel dette som fikk meg så begeistret for anlegget. Mye å se og ta på og føle, også for de som har alle sansene i orden.
Du ser Tredbladgillenia i dette nederste bildet også, midt på til venstre. (Husk bildene blir større om du klikker på de)
Akeleier – nikkende fristerinner
Akeleier, vakkert bladverk og skjønne blomster gjør dette til en vinner i staudebeddet. Denne drømmen av en midsommerblomst kommer i nesten alle farger, og er veldig villig. Den frør seg lett og kan dermed spre seg både hit og dit, men er enkel å luke opp.
Bladverket er fliket og lavt, blomsterstandene lange og slanke. Hele planten har et lett og romantisk utrykk.
Det finnes en hel rekke kultivarer av akeleie, Aquilegia vulgaris, enten som frø eller ferdige planter. Men om du vil ha akeleier i hagen over tid så må du la de få fornye seg. Det er en staude, men hver plante lever ikke evig. Det morsomme med akeleien er at den er temmelig promiskuøs, og gjerne har seg med en helt annen akeleie en du hadde tenkt, og dermed kan du få du nye spennende krysninger i hagen. (Men enkelte kultivarer er frøekte selv ved egenpolinering).
Bildene her er delvis fra egen hage, og delvis fra mine foreldres. Min favoritt er denne i disse to første bildene med det variegerte gulgrønne bladverket. Bladene er spennende og lekre året gjennom, og blomsten er fylt og morsom. Om noen kan navnet på denne så fortell gjerne! Jeg har ikke navn på noen av de ni sortene jeg viser, dessverre. (mer…)
Hagepoppelrose – Lavatera trimestris ‘Silver Cup’
Ettåring som ble sådd i mai, blomstrer nå så pent men akk så inneklemt mellom de voldsomme georginene. (Hun sosehue som sådde husket jo naturligvis ikke på hvor plasskrevende georgine-madammene kan bli).
Hagepoppelrose er ett nytt bekjentskap for meg, og absolutt en vinner. Den har tålt drittværet godt, og belønner meg nå med nydelige rosa stripete blomster. Jeg synes vel det er å dra det litt langt å kalle den Silver Cup, men om jeg legger godviljen til og ser på de nesten avblomstrede blomstene så er det faktisk sølvskinn i de.
Hagepoppelrosen blir 60 cm høy, og skal være egnet til snitt, det siste har jeg ikke prøvd enda, har slettes ikke nok av de til at jeg har råd til slike utskeielser ;)
Også når vi først er inne på temaet Rose, så har jeg lyst til å fortelle at det nå er over 40 påmeldte deltagere til Frøken Rose 2009. Dere kan bare glede dere til presentasjonen av alle kandidatene, det er så utrolig skøy å se slik variasjon! Har du ikke allerede meld deg på så er det slettes ikke for sent, jeg vil gjerne ha enda flere deltagere :D
Hagepoppelrose – Lavatera trimestris ‘Silver Cup’
Ettåring som ble sådd i mai, blomstrer nå så pent men akk så inneklemt mellom de voldsomme georginene. (Hun sosehue som sådde husket jo naturligvis ikke på hvor plasskrevende georgine-madammene kan bli).
Hagepoppelrose er ett nytt bekjentskap for meg, og absolutt en vinner. Den har tålt drittværet godt, og belønner meg nå med nydelige rosa stripete blomster. Jeg synes vel det er å dra det litt langt å kalle den Silver Cup, men om jeg legger godviljen til og ser på de nesten avblomstrede blomstene så er det faktisk sølvskinn i de.
Hagepoppelrosen blir 60 cm høy, og skal være egnet til snitt, det siste har jeg ikke prøvd enda, har slettes ikke nok av de til at jeg har råd til slike utskeielser ;)
Også når vi først er inne på temaet Rose, så har jeg lyst til å fortelle at det nå er over 40 påmeldte deltagere til Frøken Rose 2009. Dere kan bare glede dere til presentasjonen av alle kandidatene, det er så utrolig skøy å se slik variasjon! Har du ikke allerede meld deg på så er det slettes ikke for sent, jeg vil gjerne ha enda flere deltagere :D
Rosa mjødurt – skikkelig kindereggplante!
I fjor fikk jeg denne vakre planten fra Line Cathrin, det er en mjødurt, Filipendula multijuga ‘palmata nana’.
Planten blomstrer nå med nydelige rosa blomster, men denne planten er litt spesiell med at den ikke bare har unike og flotte blomster, den har også ett usedvanlig vakkert bladverk! Det er sterkt fliket med en burgunderfarge i venene og på stilkene. Det virker på meg som om den hadde noe mer farge i våres, det kan være fordi bladene var nye, eller fordi den da sto i full skygge, varigerte blader blir ofte penere av det. (oppdatert, Line Cathrine tipset om at bladfargen var litt off, trolig har den hatt dett litt tørt i juni, det er en fuktelsker dette). Planten har dessuten et svært luftig utrykk, både med flyvende skyer av blomster, og lett bladverk på stive stengler. Bildet gjør den på ingen måte retferdighet, men fotografering under paraply var slitsomt..
Ballblom – like vakker i hagen
(Eng)ballblom, Trollius europaeus, er en plante som mange tenker på utelukkende som en markblomst, men den kan gjerne dyrkes også innenfor hagegjerdet. Ballblom er egentlig et familienavn, og det finnes flere ulike arter av den, som hagebalblom, dvergballblom og engballblom. Den siste er altså den jeg beskriver her, og for meg er det denne som er ballblomen.
Ballblomen på bildet kommer fra min mors hage, hvor den står og blomsterer nå. Det er en svært herdig plante, H8 og den er enkel å ha med å gjøre. Den vil helst ha fuktig og næringsrik jord og solrik plassering, og kan deles men trives best med å få stå i ro. Ballblom blir 40-70 cm høy. Blomsten er gul, men det finnes ulike gulfarger. Slektningen hageballblom kommer i flere farger og som fylt.
Jeg liker ballblomen godt på grunn av de dekorative og unike ballformede blomstene og de skulpturelle stilkene. Den har i tilegg en nyyydelig duft, som ikke er sterkere enn at jeg gjerne har en bukett på stuen. Også er det litt artig at det er en helnorsk plante da ;)
Også ønsker jeg alle en riktig god langhelg!Håper det blir deilig hagevær, enten dere planlegger å slange dere eller jobbe :D
Heuchera med rimkjolen på
Det har vært noen vidunderlige dager i det siste. Sola stråler og varmer på dagen, om natten kommer kong Vinter på besøk.
Jeg sådde i vinter en hel masse alunrot/ heuchera, nå gleder de meg daglig med sine vakre blader som tåler endel frost før de klapper sammen.
Fjellflokk / Jakobs himmelstige – Polemonium caeruleum
Fjellflokk er en plante du både finner i hager og i vill forekomst. De viltvoksende fjellflokk kan både være forvillede fra hagen, men også planter som har emigrert opp etter istiden. Du finner den gjerne på setervoller, veikanter og i kratt, og ikke minst på fjellet. Jeg vokste opp med denne i hagen til foreldrene mine, både den blå som er den mest vanlige, men også den hvite. Den skal også finnes i rosa, men det har jeg ikke sett.
Denne på bildet fant jeg i en hage i dag, der sto den og trosset høsten og blomstret så flott! Den blomster ellers helst sommer-sensommer, denne har nok blitt klippet ned og kvitterer med en ekstra runde. Fjellflokk er forresten en kortlivet staude, så har du den i hagen bør du la den få frø seg (noe den gjør villig). Den trives i sol og halvskygge, litteraturen hevder den vil ha fuktig og veldrenert jord med kompost, min erfaring er at den tolerer det meste ;)
Jacob´s Ladder/ Greek valerian, a perennial we have both in our gardens and growing wild.
Sommerasters – Callistephus chinensis
Bedre sent enn aldri, selvom sommerasters er litt forvirrende når de først blomstrer nå (men sånn blir det med sen såing og dårlig stell…) Nydelige er de i allefall :D
Spir – Astilbe
Astilbe er en gave til late hager. Det er en planteslekt som preges av sunne enkle planter, med vakkert bladverk og en blomstring som forlenges ved at blomstene tørker og forblir dekorative. At astilbe i tilegg er ganske snegleresistent kommer jo godt med for de med den slags problemer.
Det finnes en rekke ulike arter og sorter astilbe, noen er lave, helt ned i 10 cm, mens andre kan bli 150 cm. Noen trives best med skygge, andre vil helst i sola. Fargene går i rød-rosa toner og hvitt. Astilbe har dessuten veldig dekorative bladskudd på våren, de er gjerne mørkerøde. Herdighet varierer noe på art, men kan komme helt opp i H7.
Selv er jeg spesielt glad i astilben fordi den er så godt egnet til snitt. Den er vakker alene, eller i en bukett. Den gjør seg også godt i sammenplantninger med sitt vakre mørke bladverk og luftige men samlede spir. Også er det en sensommerblomstrer, og det er jo ikke så dumt :)
Alunrot/ Heuchera på Moseplassen
Alunrot/ Heuchera er en plante som har blitt veldig populær de siste årene. Grunnen til dette er nok spennende bladverk i lime, kobber, burgunder, og grønnt, samt med marmoreringer. Noen av sortene har i tilegg nydelige blomster, lange lekre luftige aks som gjør seg i buketter. Alunrot har herdighet H5-H7 (avhengig av sort).
Bildet viser en liten oversikt over mine Alunrot. Jeg sådde jo endel nå i vinter, men må nok si at jeg var litt skuffet over resultatet. Miksene har stort sett endt opp som ganske like planter, ingen fine tegninger der. Og sortene spirte dååårlig, kun en sort slo til, ‘Dales strain’
Men på den mer positive siden, ‘Dales strain’ er supersøt og spirte som rakkeren. Og miksene ble til noen flotte mørkbladede saker som virkelig gjør seg i ventekassa si, og noen lyse som om de holder seg lyse også har sin bruksverdi :) Det er også å håpe at noen av de grønne kan komme med vakre blomsteraks, og da kan de jo glatt tilgis for å ikke ha frekt bladverk :D
Bildet viser øverst fra venstre: Ukjent, ‘Dales strain’, ‘Palace purple’, de tre siste er fra frømikser.
Moskuskattost – Malva moschata
Moskuskattost Malva moschata er en meget søt staude. Den finnes i hvit som på bildet her, og i rosa-lilla. Det er en hageplante, men finnes forvillet, spesielt i veikanter.
Moskuskattost frør seg villig, og det er viktig at man beholder noen av frøplantene da det er en kortlivet staude som har lett for å gå ut etter noen år. Planten er gammel i norsk hagehold med dokumentert historie helt tilbake til 18. århundre. Den har pælerot og er ikke så lett å grave opp når det har blitt litt størrelse på den, men første året går det strålende. Planten er herdig opp til H6-H7. Den trives best på en godt drenert gjerne tørr plass, men er ikke vrien av seg ;)
Musk mallow is a really cute oldfashioned perennial.
Siste kommentarer
Oversikt over mine bloggtips, de fleste innen blogspot.
Utvalgte poster: Buketter og dekorasjoner:
