
Det har vært noen vidunderlige dager i det siste. Sola stråler og varmer på dagen, om natten kommer kong Vinter på besøk.
Jeg sådde i vinter en hel masse alunrot/ heuchera, nå gleder de meg daglig med sine vakre blader som tåler endel frost før de klapper sammen.


Fjellflokk er en plante du både finner i hager og i vill forekomst. De viltvoksende fjellflokk kan både være forvillede fra hagen, men også planter som har emigrert opp etter istiden. Du finner den gjerne på setervoller, veikanter og i kratt, og ikke minst på fjellet. Jeg vokste opp med denne i hagen til foreldrene mine, både den blå som er den mest vanlige, men også den hvite. Den skal også finnes i rosa, men det har jeg ikke sett.
Denne på bildet fant jeg i en hage i dag, der sto den og trosset høsten og blomstret så flott! Den blomster ellers helst sommer-sensommer, denne har nok blitt klippet ned og kvitterer med en ekstra runde. Fjellflokk er forresten en kortlivet staude, så har du den i hagen bør du la den få frø seg (noe den gjør villig). Den trives i sol og halvskygge, litteraturen hevder den vil ha fuktig og veldrenert jord med kompost, min erfaring er at den tolerer det meste ;)
Jacob´s Ladder/ Greek valerian, a perennial we have both in our gardens and growing wild.

Bedre sent enn aldri, selvom sommerasters er litt forvirrende når de først blomstrer nå (men sånn blir det med sen såing og dårlig stell…) Nydelige er de i allefall :D
Astilbe er en gave til late hager. Det er en planteslekt som preges av sunne enkle planter, med vakkert bladverk og en blomstring som forlenges ved at blomstene tørker og forblir dekorative. At astilbe i tilegg er ganske snegleresistent kommer jo godt med for de med den slags problemer.
Det finnes en rekke ulike arter og sorter astilbe, noen er lave, helt ned i 10 cm, mens andre kan bli 150 cm. Noen trives best med skygge, andre vil helst i sola. Fargene går i rød-rosa toner og hvitt. Astilbe har dessuten veldig dekorative bladskudd på våren, de er gjerne mørkerøde. Herdighet varierer noe på art, men kan komme helt opp i H7.
Selv er jeg spesielt glad i astilben fordi den er så godt egnet til snitt. Den er vakker alene, eller i en bukett. Den gjør seg også godt i sammenplantninger med sitt vakre mørke bladverk og luftige men samlede spir. Også er det en sensommerblomstrer, og det er jo ikke så dumt :)
Alunrot/ Heuchera er en plante som har blitt veldig populær de siste årene. Grunnen til dette er nok spennende bladverk i lime, kobber, burgunder, og grønnt, samt med marmoreringer. Noen av sortene har i tilegg nydelige blomster, lange lekre luftige aks som gjør seg i buketter. Alunrot har herdighet H5-H7 (avhengig av sort).
Bildet viser en liten oversikt over mine Alunrot. Jeg sådde jo endel nå i vinter, men må nok si at jeg var litt skuffet over resultatet. Miksene har stort sett endt opp som ganske like planter, ingen fine tegninger der. Og sortene spirte dååårlig, kun en sort slo til, ‘Dales strain’
Men på den mer positive siden, ‘Dales strain’ er supersøt og spirte som rakkeren. Og miksene ble til noen flotte mørkbladede saker som virkelig gjør seg i ventekassa si, og noen lyse som om de holder seg lyse også har sin bruksverdi :) Det er også å håpe at noen av de grønne kan komme med vakre blomsteraks, og da kan de jo glatt tilgis for å ikke ha frekt bladverk :D
Bildet viser øverst fra venstre: Ukjent, ‘Dales strain’, ‘Palace purple’, de tre siste er fra frømikser.
Moskuskattost Malva moschata er en meget søt staude. Den finnes i hvit som på bildet her, og i rosa-lilla. Det er en hageplante, men finnes forvillet, spesielt i veikanter.
Moskuskattost frør seg villig, og det er viktig at man beholder noen av frøplantene da det er en kortlivet staude som har lett for å gå ut etter noen år. Planten er gammel i norsk hagehold med dokumentert historie helt tilbake til 18. århundre. Den har pælerot og er ikke så lett å grave opp når det har blitt litt størrelse på den, men første året går det strålende. Planten er herdig opp til H6-H7. Den trives best på en godt drenert gjerne tørr plass, men er ikke vrien av seg ;)
Musk mallow is a really cute oldfashioned perennial.
Jeg sådde i vinter noen duftskumblomst Tiarella wherryi som nå har begynt såvidt å blomstre! (planten på bildet). Denne var dog ikke den eneste jeg sådde, men det var den eneste med god spiring, eller så fikk jeg en ynkelig liten spire med Tiarella Polyphylla ‘filigran’ som nekter å vokse seg stor, og så har jeg fått løfte på en klaseskumblomst tiarella cordifolia fra ei venninde, så da har jeg jo en samling :D
Tiarella har et vakkert tett bladverk og noen nette lette blomster, de ulike artene har litt forskjellige bladverk, noen med tegninger noen uten, og blomstene er heller ikke helt like. De trives i skygge, (er egentlig en skogbunnsplante), og er tiltenkt en fremtid i kanten mot moseskogen og i hagen til min mor. Det finnes flere ulike typer og de har til felles at sprer seg med rotutløpere og kan raskt bli et problem i hagen om røttene ikke gjæres inne litt, men duftskumblomst har ikke den uvanen.
Klaseskumblomst har herdighet H6-7 og duftskumblomst har herdighet H5-6.
Bildegalleri med ulike tiarella: Terra Nova Nurseries
Litt mer om tiarella: The primrose path
Eller om du vil se enda flere fine bilder av tiarella så kan du jo bruke google bildesøk
Foamflower, raised from seed and already flowering :)
I fjor bodde jeg og mannen i en liten leilighet midt i byen, det eneste uteareal vi hadde var en mørk mørk bakgård. Men er man hagegal så er man hagegal. Det ble plantet litt i noen krukker, og en av de plantene vi skaffet oss var en Brunnera Macrophylla ‘Jack Frost’.
‘Jack Frost’ er en ganske ny oppfinelse, og en av flere ulike brokbladede brunneraer som man har dyrket frem de siste årene. Den er fantastisk flott, en virkelig skjønnhet. I våres skulle jeg spa den ut av krukken den hadde stått i (vi tok jo med oss krukkene naturligvis). Og da var det jeg så at den slettes ikke hadde det så godt. Det må ha vært fryktelig vått i fjor sommer, og enda værre så hadde den blitt stående temmelig vått i vinter også. Planta var rett og slett i ferd med å rotne! Jeg spadde opp det som var og lagde stiklinger av det (rotsystemet var helt skutt). Heldigvis greide noe av det seg, så nå har jeg to bittesmå planter på planterommet.
Vi tok med oss alle pottene vi hadde hatt i bakgården, og i våres la jeg merke til noe pussig i en av pottene det står hosta i. Jeg forsto raskt at det var en liten brunnerafrøplante der! Min Jack Frost hadde frøsådd seg! (mer…)
Her ser dere beviset på at peoner er langt mer hardhause enn folk tror. Dennne fikk jeg i posten i begynnelsen av april. Den bodde inne på planterommet til å begynne med og fikk raskt knopp. Nå har knoppen sprunget ut :D
Det er kun den ene blomsten, og den er liten, men jeg synes alikevell det er godt gjort for en plante som nylig har blitt flyttet på. Den bor nå i en 7 liters potte i halvskygge, og der skal den bo til vi får gjort i stand bed til den i høst.