Hvordan dele en plantetue ved å rive. (video)
Ulike stauder har ulikt rotsystem, og dette påvirker hvordan de bør deles. De tuer som er dannet av frøsådd, eller slanke rotutløpere, kan med fordel deles ved å rive eller brekke fremfor å bruke spaden. Det gir noe mer kontroll med hvor man deler, og sårflaten blir sunnere. Videoen viser hvordan jeg deler en tusenfrydtue opp i individuelle planter ved å rive.
Les tidligere artikkel for generelle råd for deling av stauder
Jeg kommer til å følge opp denne videoen med flere videoer hvor jeg viser hvordan jeg deler ulike planter på ulike måter. Kom gjerne med spørsmål og innspill om staudedeling i kommentarfeltet!
Hvordan dele stauder
Lyst til å trylle flere planter av plantene dine, eller slanke den litt overivrige fyren som forsøker seg på verdensherredømme i blomsterbeddet? De fleste stauder kan deles, det vil si at du graver opp stauden og deler opp i flere planter. De nye plantene har både bladverk og røtter, og kan plantes rett på nytt voksested.
Usikker på hvordan dele plantene? Da er denne bloggposten for deg, og den kommer til å bli fulgt opp med en serie “slik gjør du det” videoer.
Jeg er ikke gartner så disse tipsene er basert på hva jeg har lært av andre hagere, hva jeg har lest og mine egne erfaringer. Men, det er garantert flere ulike måter å gjøre dette på, og ting jeg har glemt å nevne. Jeg håper derfor mange av dere kan komme med innspill og tips i kommentarfeltet.
Hvorfor dele?
- Plantene har vokst seg for store for den plassen de står på
- Du ønsker å få flere planter, som så kan plantes andre steder i hagen, eller gis/byttes vekk
- Forynging, dersom en plante står mange år på samme sted kan den få mer kraft og vitalitet av å bli spadd opp, delt, og jorden bearbeidet før den settes ned.
Når dele?
- Plantene foretrekker å bli flyttet på starten eller slutten av sesongen, på grunn av plantens vekstmodus og været. Tommelfingerregelen sier at vårblomstrende bør flyttes på høsten, og høstblomstrende på våren, dette for å ikke forstyrre blomstringen
Du kan flytte planten når det passer deg! Da må du imidlertid være forberedt på at du kan svekke planten noe og du må ta forhåndsregler som å fjerne blomster og bladmasse, og vanne ekstra nøye.
Hvilken planter kan deles?
- Alle planter som har en viss størrelse kan deles, så fremt du får med både rot og blad. Unntaket er planter med pælerot, altså en enkelt rot som går fra bladfeste og ned. Gulrot er et eksempel på en plante med pælerot.
Hvorfor kan deling være negativt?
- Når du graver opp planter og deler så medfører det at røttene på plantene uroes. De utsettes for luft som tørker og ødelegger de tynneste røttene, og røttene må finne nye veier i jorda når den omsider plantes igjen. Røtter som stille og forsiktig har vokst og bredt seg utover, blir nå både ødelagt og klumpet sammen.
De aller fleste planter tåler å bli herjet ganske mye med faktisk, så fremt man er oppmerksom og omtenksom. Følg tipsene under.
(posten er lang og fortsetter under bildet)
En tue med Hosta kan enkelt deles opp i flere mindre planter. Som du ser består tua av separate bladrosetter.
Tips, triks og forutsetninger:
Liljeformering
En av de lure tingene jeg har lært på det geniale nettstedet Hagegal er å formere opp liljer ved å bruke liljeskjell. En liljeløk er bygget opp av mange små skjell, nesten som kronblader. Du tar rett og slett og plukker av noen av de ytterste skjellene på løken, legger de i et egnet medium, og så dannes det nye løker på disse. Metoden er forklart her.
Jeg har prøvd ut dette, fikk en martagonløk som hadde gått i oppløsning når mor skulle flytte den, og delte den opp i enkeltskjell og la i en boks med fuktig vermiculite . Så gikk det litt tid, boksen ble borte, og jeg glemte hele greia.
Jeg driver og rydder litt for tiden, og på en helt uventet plass dukket det opp en mystisk boks, som viste seg å være det glemte formeringsforsøket mitt. Jeg mistenker at den er omtrent ett år gammel, kan ikke huske at jeg gjorde dette i våres selv om det virker mer logisk tidsmessig. Vel, litt skeptisk var jeg når jeg skulle åpne den, men hu og hei, oppi boken hadde det blitt en gjeng små nye liljeløker! helt på egenhånd! Nå er de pent plantet i en potte, også venter jeg spent på å følge utviklingen videre :D
Liljeløker er ofte dyre i innkjøp, så det å kunne formere de opp er jo utrolig praktisk, det tar jo litt tid før de blir store nok til å blomstre, men i mellomtiden krever de jo ikke stort stell. Kanskje du vil ha mange i egen hage, eller kanskje du vil bytte med noen andre?
Busker som roter seg selv (stiklinger)
Plantene har mange ulike måter å formere seg på, det mest vanlige er frø, men endel av de flerårige evner også å danne nye planter ved å rote grenene sine.
Bildet viser en klatrehortensia, den legger seg gjerne utover bakken, og når grenene kommer i kontakt med fuktig jord, dannes det røtter på en-to-tre. Denne rotede grenbiten kan nå klippes løs, og bli en ny selvstendig plante. Dersom du så gjør så er det viktig å klippe av slik at det balanse mellom rot og grønt (gren), klipp gjerne ned så du får to-fire vekstpungt (bladfester) etter rotdannelsen, og klipp grenen av en cm før rotdannelse. (mer…)
Små og store nettbutikker med planter, frø og annet til hagen.
Dette er en liste over nettbutikker med med hagevarer. Jeg har ikke personlig erfaring med de fleste av disse, og uttaler meg ikke om det er gode butikker eller ei.
De jeg har hørt negativt om på hagegal er merket med * Det går i hovedsak på at de lyver på farger i katalogen, at plantene kan være feilmerket og at flere har opplevd at plantene ikke var i god stand når de kom frem. Men det er også mange som er fornøyd med det de har fått fra disse selskapene også, og uheldig kan man alltid være. (mer…)
Kjøpe frø over nett.
Jeg har etter oppfordring satt sammen en enkel liste over kjente, trygge og gode internettbaserte frøleverandører. Det er ofte rimeligere og enklere å handle frøene over nett enn å vente på at de skal komme i salg på gartneriene. Alle på lista har bilder av de fleste plantene de selger på nettsiden sin, de har derimot veldig skjeldent bilde av planten på frøpakken, T&M har det på noen, men ikke alle. (mer…)
På tide å samle inn frø!
Enkelte av hagens stauder og sommerblomster står nå klar med neste års frø. Det å samle inn frø selv er ikke vanskelig, og det er en hyggelig måte å sikre seg frø for neste års sesong :)
Det er viktig at frøene rekker å modnes før de høstes. Det betyr (generelt sett) at jo lengere frøkapselen kan sitte på planta, jo mer sansynlig er det at frøene blir spiredyktige. Når man så tror frøene er modne kan man plukke av kapselen. Dersom frøene ikke faller ut av seg selv så lar du frøkapselen være på, da vil frøet kunne modnes yttligere. Legg de i kaffefilter eller i ett åpent glass og noter på hva du har og legg/sett det hele til tørk. Når det er tørt kan du rense ut kapsel og annet søppel pakke det vekk. Det beste er å bruke papirposer, men om du er helt sikker på at det er tørt kan du også bruke ziplockbagger og annet tett. (Dersom du pakker vekk frøet før det er tørt vil det kunne mygle)
Noen frø kan man så rett ut (nå) om man ønsker, som revebjelle og moskuskattost, da behøver du naturligvis ikke tørke frøene først ;)
Bildet viser frøkapsel og frø fra prydtobakk. Vanvittig enkel å hente frø av, de bare renner ut :D (mer…)
Om å ta stiklinger/ lage flere planter av plantene dine :)
Stiklinger er noe av det mest geniale som finnes!
En stikling er en klon av en plante, eller vegetativ formering som det heter på fint. Det er faktisk nesten så enkelt som å kappe av en bit av planten, stappe i jord og vente på at en ny plante skal gro opp :D
Jeg har tidligere skrevet om det å toppe plantene. Toppe plantene er lurt for da får man kraftigere planter og mer blomster. I tilegg er det lurt fordi man får stiklingsmateriale.
Hovedregelen for en god stikling er at det er bladfeste under jorden, og 2-3 over. Man kan ha færre både under og over jorda, men da med lavere suksessrate. Dersom det er mange blader på er det lurt å fjerne de største. Dette fordi planten ellers vil slite med å holde seg selv fuktig, den har jo ikke lenger noe rotsystem. Videre er det lurt å stikke i porøs jord, såjord med ekstra sand eller perlite er meget bra. Og sist men ikke minst er det viktig at stiklingen står beskyttet, den vil gjerne ha ca 20 grader, godt med lys, og høy luftfuktighet og undervarme om du har den muligheten. PS: enkelte planter har andre krav, som feks pelargonia som har lett for å råtne om de får plastpose på seg. (mer…)
Om å herde/tilvenne plantene til utelivet
Planterom og vinduskarmer er fulle, det er varmt ute, med andre ord på tide å begynne å flytte noen av plantene ut.
Planter som vokser opp inne og eller bor inne om vinteren må tilvennes et uteliv. Det er flere grunner for dette:
- Planter har en naturlig innebygget solfaktor i bladene, men denne må skrus på. Planter som har stått inne i en periode har ikke denne beskyttelsen, og de trenger litt tid ute for å danne den. Det er derfor viktig å sette plantene ut i skyggen i en ukes tid før de får stå midt i solsteika.
- Klimaet ute kan være tøft, med vind og lave tempraturer, og overgangen kan være en sjokkopplevelse for de sarte små. Skjerm de ved å sette de lunt, gjerne oppi kasser, og bær de inn og ut om natten dersom det er kaldere enn 10 grader. Sett helst ikke plantene inn på stua om natta, der er det for varmt.
Etter en periode er plantene blitt mer robuste, men de har ikke blitt superplanter så ikke glem de bort. Husk at våren er lunefull, og man kan få frostnetter til langt ut i mai (og enda senere i kaldere landsdeler). Mange planter liker seg heller ikke om tempraturen faller under fem grader, så følg med på værvarselet og bær om nødvendig plantene inn eller dekk de til om det er meldt en kald natt. Planter du kjøper på hagesenteret trenger også en periode med tilvenning nå på våren, så ikke sleng de rett ut. Og, dersom du har tomatplanter og ipomoea og andre varmekjære planter så vent med å sette de ut, de har det bedre inne så lenge ;)
Mer om å toppe plantene.
Nå har jeg endelig noe fornuftig illustrasjon på dette med å toppe planter. Jeg skrev om å toppe i tidligere post, nå kan dere få se resultater:
Her ser dere to georginefrøplanter. Den ene er urørt, den andre er toppet over tredje ekte bladpar. Om du klikker deg inn på bildet så kan du se at begge plantene har fått sideskudd, men den som er toppet har fått mye kraftigere sideskudd en den som er urørt. Det er forde planten satser mest mulig energi på hovedskuddet, mens når en topper den så dirigeres all kraft til alle de ulike sideskuddene (også er det noe med hormoner og slikt også, men det får en mer kompetent person ta seg av..) Rotsystemet er også mye bedre på den toppede planten (igjenn, noe med disse hormonene). Eneste negative med å toppe er at en setter tilbake blomstringen med en par uker, kan jo være kjekt å vite.
Blei du litt inspirert til å toppe nå? :D Og husk, avkappet kan bli en stikling
Tynne i rekkene
I dag har jeg tynnet i salaten min, og følgelig spist min første hjemmeavlede salat :D Med ny fancy olivenolje og egenproduserte alfalfaspirer så ble det riktig jummy!
Nå er det bare å glede seg til plantene blir større, så jeg kan høste mere :D
Når man sår så er det vanlig å så tettere enn det plantene vil stå når de blir større, spesielt dersom det man sår har veldig små frø eller usikker spireprosent. Vanligvis prikler man da ut frøplantene, men enkelte planter liker ikke å få forstyrra røttene, eller man rett og slett har nok planter, og da er det greiest å bare tynne.
Tynne vil så å fjerne de plantene man ikke har bruk for. Etter min oppfatning er den beste måten å gjøre det på å knipe vekk de plantene man ikke skal ha. Dersom man gjør det i stedet for å dra de opp så vil røttene på de plantene som er igjenn forbli urørt.
Salaten på bildet er hodesalat, ‘Tom Thumb’ før og etter at jeg forsynte meg :D
Om å toppe plantene.
Jeg har fått litt tilbakemelding fra enkelte på at de setter pris på å få noen elimentære gartnermetoder forklart, jeg har tidligere beskrevet prikling, her er litt om topping.
Det er ikke nødvendig men veldig lurt å toppe småplantene, enten det er sommerblomster eller stauder. Man topper plantene for å få de til å buske seg, dvs at man kapper av toppen for å få planten til å sette flere sideskudd. Jo flere sideskudd jo bredere og tettere plante, noe som automatisk gir mer blomster… Eneste aber med å toppe er at du forsinker blomstringen noe, men hva spiller det for rolle når du i stedet (teoretisk) får fire ganger så mange blomster og en plante som ser mye finere ut ;)
Å toppe er rett og slett å knipe av toppen, toppen kan kastes, eller om den er lang nok gjøres om til en stikling.
Man kan toppe nesten alt, noen få ting vokser rett opp og skal egentlig ikke ha sideskudd, som feks valmue, men resten har godt av å bli knepet.
Man topper gjerne over andre ekte bladsett. Det første bladet som kommer kalles et frøblad, og det teller ikke. De visner ofte ned og faller av. Når planten toppes så vil den provoseres til å lage nye toppskudd, det vil si at det kommer en ny stilk over bladene. Topp 3-6 mm over bladfestet, bruk en kniv eller saks eller neglene.
Når så disse sideskuddene har fått ett eller to par med blader kan du toppe igjenn! (om du har hjerte til det *lol*)
Les mer om å toppe, med illustrasjon.
Siste kommentarer
Anne på Blogspot har kommet med nye helt geniale maler!
Julia på Blogspot har kommet med nye helt geniale maler!
Salige Lavendel på Sommerens erteblomstbuketter
Bjørg Nina på Frøken Høstblomst 2010
Oversikt over mine bloggtips, de fleste innen blogspot.
Utvalgte poster: Buketter og dekorasjoner:
