Å prikle vil si å plante små frøplanter som har blitt sådd mange sammen i en potte, over i egne potter. Det er spesielt de små frøene vi sår sammen i en potte og så prikler senere, og dette er det ulike grunner til. For det første så er det lettvint å så de samlet og så prikle ut det som har spiret etterpå, dernest så er det også enklere å holde riktig fuktighetsbalanse når man har frøene slik i en enhet fremfor i hver sin potte. Og til sist så er det plassbesparende.
Større frø, og frø med ømtålige røtter er det bedre å så direkte i egne potter.

Trine har skrevet en lang fin artikkel om å få de små spirene til å bli vakre planter. Anbefales helhjertet!

Videoen ble forresten til mens jeg viste mannen hvordan prikle. Han har praktisk talt ikke priklet før, og han priklet ut alt, uten noe svinn. Om man tar seg tid og er passe forsiktig så er prikling enkelt nok til at alle kan få et godt resultat. Og kremt, jeg har sådd altfor tett, om noen skulle lure… ;)

Les tidligere artikkel for generelle råd for deling av stauder
Jeg kommer til å følge opp denne videoen med flere videoer hvor jeg viser hvordan jeg deler ulike planter på ulike måter. Kom gjerne med spørsmål og innspill om staudedeling i kommentarfeltet!

Jeg er ikke gartner så disse tipsene er basert på hva jeg har lært av andre hagere, hva jeg har lest og mine egne erfaringer. Men, det er garantert flere ulike måter å gjøre dette på, og ting jeg har glemt å nevne. Jeg håper derfor mange av dere kan komme med innspill og tips i kommentarfeltet.

Hvorfor dele?
- Plantene har vokst seg for store for den plassen de står på
- Du ønsker å få flere planter, som så kan plantes andre steder i hagen, eller gis/byttes vekk
- Forynging, dersom en plante står mange år på samme sted kan den få mer kraft og vitalitet av å bli spadd opp, delt, og jorden bearbeidet før den settes ned.

Når dele?
- Plantene foretrekker å bli flyttet på starten eller slutten av sesongen, på grunn av plantens vekstmodus og været. Tommelfingerregelen sier at vårblomstrende bør flyttes på høsten, og høstblomstrende på våren, dette for å ikke forstyrre blomstringen
Du kan flytte planten når det passer deg! Da må du imidlertid være forberedt på at du kan svekke planten noe og du må ta forhåndsregler som å fjerne blomster og bladmasse, og vanne ekstra nøye.

Hvilken planter kan deles?
- Alle planter som har en viss størrelse kan deles, så fremt du får med både rot og blad. Unntaket er planter med pælerot, altså en enkelt rot som går fra bladfeste og ned. Gulrot er et eksempel på en plante med pælerot.

Hvorfor kan deling være negativt?
- Når du graver opp planter og deler så medfører det at røttene på plantene uroes. De utsettes for luft som tørker og ødelegger de tynneste røttene, og røttene må finne nye veier i jorda når den omsider plantes igjen. Røtter som stille og forsiktig har vokst og bredt seg utover, blir nå både ødelagt og klumpet sammen.
De aller fleste planter tåler å bli herjet ganske mye med faktisk, så fremt man er oppmerksom og omtenksom. Følg tipsene under.

(posten er lang og fortsetter under bildet)

En tue med Hosta kan enkelt deles opp i flere mindre planter. Som du ser består tua av separate bladrosetter.

Tips, triks og forutsetninger:

* Vann! Vann! Vann! Både med en gang og resten av sesongen. Nyplantede planter trenger mye vann, de har dårlig med røtter og får ikke til å nyttegjøre seg den fukt som ligger lengre ned i bakken, så du må hjelpe til.

* Ikke flytt en tørr plante. Har det ikke regnet på en stund så vanner du dagen før du flytter planten

* Ikke flytt planter i ekstreme heteperioder, da er gjerne planten stresset.

* Når du har begynt, gjør jobben ferdig! Ikke spa planten opp og la den ligge i sola og vinden en stund mens du «skulle bare»… Spa opp, del, plant og vann – alt i en flyt. Om du ikke kan plante rett i bakken så legger du de oppspadde plantene i skyggen, jordslår (ha jord over røttene så de ikke er nakne), og bruser over med vann. Hvor rask du bør være vil avhenge av været og av planten. Spar du opp om våren mens det duskregner så tørker den jo ikke ut uansett, holder du på en vakker sommerdag i juli så jobb effektivt!

* Dersom du deler planten når den har kommet godt i vekst, så bør du fjerne alle blomster (og knopper), og du bør også fjerne endel av bladverket. Blomster og blader trekker mye fukt, og tørker ut planten. Når du graver opp planten og deler så fjerner/ødelegger du mye av røttene, så da må vi fjerne en del av bladverket disse røttene skulle ha betjent.

* Som en tommelfingerregel, sett planten like dypt som den sto. Noen planter vokser seg opp (feks heuchera), og disse bør settes noe dypere, men de aller fleste vil være så dypt som de var. Avstanden mellom plantene må du vurdere ut i fra hvor stor planten kommer til å bli, og hvor tett du ønsker at det skal være i beddet.

* Er det lange tynne røtter på så kan det være smart å klippe/rive de noe kortere. Dette er mye bedre enn at de blir liggende i en knurv i bunnen av planten. Om du klipper av halv lengde så kan planten lage nye effektive røtter i stedet for å sende vannet rundt og rundt i evigheter før det kommer opp til bladene.

* Bøker og fagpersoner snakker gjerne om hygiene. Man skal strengt tatt sterilisere/vaske utstyret (kniven eller spaden du bruker til å dele roten med) mellom hver plante man deler, slik at man ikke drar med sykdommer. Jeg pleier ikke gjøre det med mindre jeg har grunn til å tro at planten er syk/råtten/muggen, men det er ikke alle sykdommer som synes.

(posten fortsetter under bildet)

Dette er egentlig tre planter, som har formert seg. Kan deles opp i mange-mange fine planter.

Hvordan dele:

Grunnprinsippet er enkelt: du spar opp stauden, legger den på siden, og ser og kjenner på den. Litt ettersom plantens rotsystem så kan du velge mellom å trekke eller brekke fra hverandre røttene, skjære med kniv, skjære med spaden, eller i ekstreme tilfeller bruke øks. Når du håndterer planten så er det best å holde der hvor røtter og blader møtes. Forsøk å dele der det er naturlig svake bindepunkt, vær bevisst på at hver nye plante skal ha både rot og blad.

Utover sommeren kommer det en rekke små videosnutter hvor jeg viser hvordan jeg deler ulike stauder. Den første viser hvordan dele en tue ved å trekke plantene fra hverandre, og jeg kommer så til å følge opp med hvordan dele ulike typer røtter/planter, som feks iris -liggende rotstokk, peon-knoller, saftige røttene til hosta, og planter med finmaskede røtter.

* Hvordan dele en staude-tue ved å rive

Husk. Plantene tåler mye mer enn du tror. Jeg har sett flere ferske hagere bli skremt når de ser erfarne dele stauder, det kan se temmelig brutalt ut ;) Så kast deg ut i det. Den som våger vinner, og lærer!

Og du, kommentarfeltet er her for deg!
Jeg vil gjerne høre deres tips og triks og spørsmål rundt dette med å dele stauder

Jeg har prøvd ut dette, fikk en martagonløk som hadde gått i oppløsning når mor skulle flytte den, og delte den opp i enkeltskjell og la i en boks med fuktig vermiculite . Så gikk det litt tid, boksen ble borte, og jeg glemte hele greia.

Jeg driver og rydder litt for tiden, og på en helt uventet plass dukket det opp en mystisk boks, som viste seg å være det glemte formeringsforsøket mitt. Jeg mistenker at den er omtrent ett år gammel, kan ikke huske at jeg gjorde dette i våres selv om det virker mer logisk tidsmessig. Vel, litt skeptisk var jeg når jeg skulle åpne den, men hu og hei, oppi boken hadde det blitt en gjeng små nye liljeløker! helt på egenhånd! Nå er de pent plantet i en potte, også venter jeg spent på å følge utviklingen videre :D

Liljeløker er ofte dyre i innkjøp, så det å kunne formere de opp er jo utrolig praktisk, det tar jo litt tid før de blir store nok til å blomstre, men i mellomtiden krever de jo ikke stort stell. Kanskje du vil ha mange i egen hage, eller kanskje du vil bytte med noen andre?

Bildet viser en klatrehortensia, den legger seg gjerne utover bakken, og når grenene kommer i kontakt med fuktig jord, dannes det røtter på en-to-tre. Denne rotede grenbiten kan nå klippes løs, og bli en ny selvstendig plante. Dersom du så gjør så er det viktig å klippe av slik at det balanse mellom rot og grønt (gren), klipp gjerne ned så du får to-fire vekstpungt (bladfester) etter rotdannelsen, og klipp grenen av en cm før rotdannelse.

Men du kan også «legge ned» grener selv, feks på rips, solbær og stikkelsbær (du kan også klippe grenene rett av og lage stiklinger, men de roter seg gjerne litt lettere ved å legge ned).
* Ta en frisk ung gren og bøy ned mot bakken (eller en potte).
* Løsne jorda litt der grenen blir liggende, tilsett gjerne litt sand om du har kompakt jord.
* Grav ned en bit av grenen 5-10 cm, trenger ikke mer en en par cm jord over, hold grena på plass med en par pinner eller en sten, og fjern blader som blir liggende under jord. Det må være minst en par bladfester på gren etter nedgravingen.
* Sørg for at jorden holdes fuktig, men ikke søkkvåt. Det er lettere å lykkes i skygge enn full sol.

Ulike planter rotes i ulikt tempo, når du har rot på så kan du klippe av navlestrengen (grenen som forbinder med morplanta. Stuss av eventuelle ekstra bladfester og la den stå på samme sted for videre utvikling eller flytt til ny plassering.

.

Jeg har flyttet oversikten over nettbutikker med hagerelevans til ny side:

.

KLIKK HER SÅ FØRES DU TIL OVERSIKTEN

.

.

.

Det er enkelt og hyggelig å handle frø på nett. Utvalget er ofte bedre, prisene i utlandet er betydelig lavere, og du kan i ro og mak finne mer informasjon om de sorter du vurderer. Eneste aber med å handle frø på nett er at ikke alle disse frøleverandørene har bilder på selve frøpakkene du mottar, greit å vite.

Når du handler fra en utenlandsk nettbutikk så lønner det seg å handle for under 200 kr pr bestilling, da slipper du den fordyrende fortollingen. Du kan momsfritt handle for opp til 200 kr i varer, frakt kommer utenom. Det er valutasatsene i det øyeblikk pakken passerer tollen som gjelder, så beregn litt margin.

Regn en til to uker på å få pakken om du får den fra Europa, mer om den skal over Atlanteren. I høysesongen kan det ta noe lengre tid.

• Solhatt økologiske frø: Norsk, utelukkende økologiske frø.
• Impecta: Svensk. Stort utvalg, oversatt til norske priser.
• Rara Växter: Svensk, litt spesielt utvalg
• Thompson & Morgan: Engelsk, stort utvalg.
• The Organic Gardening: Engelsk, har spesialisert seg på økologiske grønnsaksfrø.
• Gardens North: Canadisk, veldig spennende utvalg av litt uvanlige og hardføre planter.
• Select Seeds: USA. Spesialisert seg på gammeldagse blomster.
• Chiltern seeds. Engelsk

Tips: Dersom du ønsker å finne en bestemt blomst/grønnsak så bruk søkfungsjonen. I utenlandske nettbutikker kan det være enklest å bruke plantens vitenskaplige (latinske) navn, dette finner du raskt ved å gjøre et google-søk med det norske. Legg også merke til at mange av butikkene har egne kategorier for klatreplanter osv.

Nesten alle butikker oppgir hvor mange frø det er i de ulike frøposene, det varierer mye og kan være verdt å sjekke.

Hagegal har en flott oversikt med enda flere frøfirma. Ta en titt.

Jeg har også en oversikt over norske nettbutikker med planter og utstyr for hagen.

Det er viktig at frøene rekker å modnes før de høstes. Det betyr (generelt sett) at jo lengere frøkapselen kan sitte på planta, jo mer sansynlig er det at frøene blir spiredyktige. Når man så tror frøene er modne kan man plukke av kapselen. Dersom frøene ikke faller ut av seg selv så lar du frøkapselen være på, da vil frøet kunne modnes yttligere. Legg de i kaffefilter eller i ett åpent glass og noter på hva du har og legg/sett det hele til tørk. Når det er tørt kan du rense ut kapsel og annet søppel pakke det vekk. Det beste er å bruke papirposer, men om du er helt sikker på at det er tørt kan du også bruke ziplockbagger og annet tett. (Dersom du pakker vekk frøet før det er tørt vil det kunne mygle)

Noen frø kan man så rett ut (nå) om man ønsker, som revebjelle og moskuskattost, da behøver du naturligvis ikke tørke frøene først ;)
Bildet viser frøkapsel og frø fra prydtobakk. Vanvittig enkel å hente frø av, de bare renner ut :D

Dersom du ønsker å samle inn frø, men ønsker mer informasjon så anbefaler jeg The Seed Site, en meget omfattende side. Dersom det er utseendet på frøene du lurer på gå rett til frøsiden
Men – husk at det er ikke alle planter som produserer frø som produserer planter lik sin mor. Mange, som feks erteblomstene og en del akkeleie, er temmelig promiskuøse og barna vil bli en miks av mor og far.
Det er jo forøvrig myyye mer å si om denne saken, det er vel en hel liten vitenskap å samle frø. Men mange frø er altså superenkle å samle og så :) Samler du frø? og gjør du det andeledes enn meg?

Jeg har tidligere skrevet om det å toppe plantene. Toppe plantene er lurt for da får man kraftigere planter og mer blomster. I tilegg er det lurt fordi man får stiklingsmateriale.

Hovedregelen for en god stikling er at det er bladfeste under jorden, og 2-3 over. Man kan ha færre både under og over jorda, men da med lavere suksessrate. Dersom det er mange blader på er det lurt å fjerne de største. Dette fordi planten ellers vil slite med å holde seg selv fuktig, den har jo ikke lenger noe rotsystem. Videre er det lurt å stikke i porøs jord, såjord med ekstra sand eller perlite er meget bra. Og sist men ikke minst er det viktig at stiklingen står beskyttet, den vil gjerne ha ca 20 grader, godt med lys, og høy luftfuktighet og undervarme om du har den muligheten. PS: enkelte planter har andre krav, som feks pelargonia som har lett for å råtne om de får plastpose på seg.

Det varierer veldig hvor lang tid det tar for planten å lage røtter, noen greier det på en par uker, andre kan bruke flere mnd. Generelt kan en si at planter med myk stengel (som sommerblomster og stauder) lager røtter fortere enn de med vedaktig stengel (som busker og trær). Mitt råd er å la stiklingene være i fred til du ser nye skudd på de, da har de røtter, og du kan potte de om i mer næringsrik jord i separate potter.

Pulver og remedier: Det finnes noe som heter rotningshormon, et pulver man kan ha på stiklingens sårflater før de dyttes i bakken. Dette hjelper stiklingen med å lage røtter, og holder den noe friskere (unngår lettere råte og mugg). Atamon er et kjøkkenskaptriks som jeg alltid bruker når jeg setter stiklinger og sår, jeg blander 1 ts atamon i en liter vann og dusjer med. (Atamon brukes egentlig til sylting for å unngå mugg på syltetøyet.)
Jeg anbefaler å bruke en skarp ren kniv, feks en tapetkniv, og ikke saks eller neglene til å kutte til stiklingen.

PS: En kan ikke regne med at alle stiklingene roter seg, noen ganger lykkes en med nesten alle, andre ganger med ingen, sånn er livet…

Eksempel 1. Stikling av Høstfloks.
Jeg synes floks er superfint, og har en plan om å lage massevis av floksstiklinger i sommer :)

Så tar jeg stiklingen og kutter vekk slik at det er en cm stengel igjenn under bladfeste, og så fjerner jeg bladene på det nederste bladfestet.
Med en skarp kniv kutter jeg av slik at jeg har minst 2-3 bladpar over jorden. Kutt slik at det står igjenn ca en halv cm stengel over et bladfeste.

Dersom det er mye og eller store blader så fjerner jeg deler av disse, og så stikker jeg planten i såjord og vanner godt og setter potten oppi en grønnsaksplastpose som jeg knyter løst igjenn. (kremt, de ekstra bladene ble egentlig fjernet etter at stiklingen var stukket og bildet tatt, og jeg endte også med å halvere bladene for å få de til å ikke tørke ut, veien blir av og til til mens man går, og det var litt tid siden sist jeg stiklet når jeg gjorde denne gennomgangen…)

Eksempel 2. Stikling av Million bells
Dette er en Million bells plante. Som du ser så er den egentlig ganske brukbar, og allerede i blomst. Men en er jo så lite… :D

Frem med en skarp og ren kniv, så kutter går jeg løs på planta med mord i blikket :) Jeg kunne ha greid meg med å ta noen av grenene, eller bare en topp her og der, men jeg vil ha maaaaange planter så jeg tar langt inn. Jeg kutter slik at det står igjenn 4-5 cm pr stengel, det skulle gi meg en meget fin og buskete plante, og en masse stiklingsmatreale.

Disse grenene er så lange at hver av de kan bli til flere stiklinger. Jeg følger prinsippet over, men her står bladene så tett at det av og til blir flere bladfester under jorda (naturligvis uten bladene). Jeg fjerner noen av bladene (de største) så planten ikke skal bruke energi på bladene men heller fokusere på å lage røtter.

Til sist et bilde av mitt frø og spirevindu. Her er det litt undervarme fra en liten panelovn under, og godt med lys fra vinduet. Ikke helt optimale forhold, men det er da ikke et gartneri jeg driver heller *ler*