Duehode, Chelone obliqua, er nå på siste ledd av blomstringen. Den blir opp til en meter høy og har kule rosa blomster på lange stive stilker. Danner en tett tue med relativt mørkt bladverk. Vakker og massiv, og litt rar ;)
Den kan stå i sol og delvis skygge, jeg har ikke denne selv, men så langt jeg forstår så er den relativt grei å få til. Den er merket med herdighetssone H8 og skal dermed kunne dyrkes i de aller fleste hager.
På engelsk heter den turtlehead, og om den nå abolutt skal ligne på et dyr så synes jeg det er et mer passende navn.
Bildene er tatt i Botanisk hage for en uke siden.
.
Og apropo ingenting. Har du sett alle de flotte bidragene til konkurransen Byggverk i hagen? Vær med og stem frem de beste bidragene, og få inspirasjon til egen hage.


Astrantia Major ‘Star of Beauty’ ble kjøpt inn via Darwinimporten på hagegal (Takk Trine!). Nå står den i blomst, og for en vakker blomst! Stjerneskjerm er en staude med europeisk opphav og har blitt dyrket i hager siden renesansen, første norske registrering 1823. Den rene (opprinnelige) formen er hvit med litt rosa-grønt skjær, men etterhvert har man kultivert frem helt hvite, rosa, røde og lilla former.
Jeg vokste opp med den rene formen, og min mor kalte den ved sitt andre norsk navn: oldemorsblomst, noe som var meget passende siden det er godt mulig planten har stått i hagen siden min oldemor hadde den. Jeg har alltid likt stjerneskjerm; den er vakker, blomstrer lenge og er helt fantastisk til snitt ettersom den holder omtrent evig. Mor derimot er ikke så begeistret for den sår seg meget lett, og i veldig våte sommere så blir bladene stygge. Stjerneskjerm har et tett rotnett og danner kompakte tuer som ugress ikke så lett kan invadere. Er enkel å formere ved å dele rotklump. Herdighet skal være H7, mulig navnsortene er noe mindre herdige. (Les om herdighetssoner)
Historisk faktainfo hentet hos Plantearven. Hos Darwin kan du se andre navnsorter.
Husk, bildene blir større om du klikker på de, du kan bla mellom bilder.
I helgen var mannen og jeg i botanisk hage i Oslo, og der fikk vi se det vidunderlige rosemandeltre, prunus triloba.
Rosemandeltreet er egentlig en busk som i seg selv kan bli opp til to meter høy. Kan også fås kjøpt som tre, dette er da en busk som er podet på en stamme av et annet tre. (Den er visst uansett ofte podet, selv den lave ikkeoppstammede).
Som dere kan se av bildene så er dette en busk med eksepsjonelt vakker blomstring. Myke tynne grener får tett i tett med blomster, som blomstrer på bar gren. Selve blomstringen varer ikke så lenge, men når den blomstrer så er det til gjengjeld overdådig.
Busken har god herdighet: H5. Men vær oppmerksom på at den podede varianten på høy stamme trolig er mindre herdig enn busken, en lun plass er å foretrekke.
I boken Trær og busker av Inger Palmstierna så står det oppgitt at den vil ha solrikt og beskyttet voksested med godt drenert jord. I botanisk hage står den i halvskygge/skygge av store trær, så det går tydeligvis fint det også, men jeg vil tro den kan få enda kraftigere vekst og blomstring med full sol. Husk å fjerne villskudd, det vil si skudd som kommer fra den planten som rosemandelen er podet på.
Det finnes en navnsort Prunus triloba ‘Multiplex’ som har enda mer fylte blomster en denne, dens kronblader er smalere.
Litt om navnet:
Prunus triloba tilhører kirsebærslekten (Prunus), det gjør også mandeltreet, Prunus dulcis. Kirsebærslekten er en del av rosefamilien, men det er nå nokså mange planter så navnet rosemandeltre er skapt kun basert på utseendet. Selve blomstene kan minne om roser, og så var det vel en eller annen gluping som trodde det var en variant av mandeltreet når navnet ble satt. I det hele tatt en litt mislykket navnsetting dette. En busk som ikke er verken mandel eller rose blir hetende rosemandeltre…
Men fint, fint det er det! Fikk du lyst på treet? Har du erfaring med det i egen hage? Det forsøker virkelig å smigre seg inn på handlelisten vår, og jeg vil gjerne høre deres erfaringer på det :)
Tusenfryd, Bellis perennis, en av de enkleste staudene å få til, så enkel at enkelte synes den blir ugressaktig ettersom den gjerne slår seg ned i plena. Tusenfryden er en staude, altså en flerårig plante. Men, den er en kortlivet staude, så om du ikke lar den formere seg så vil den dø ut fra hagen etter noen år. Den formerer seg primært (og ivrig) med frø, men kan også danne sideskudd som kan deles av. Ofte kan du se at eldre tusenfrydtuer blir brune i midten, og det er fordi den eldste planten dør ut. Jeg har tidligere vist i en video om hvordan man deler en tusenfrydtue.
Skjønnheten har blitt dyrket som hageplante i mange hundre år, og kom til Norge på 1600 tallet. Den er opprinnelig hvit og enkel, men har blitt kultivert og finnes nå i ulike rød-rosa toner, og som fylt.
Tusenfryd er enkel å så, og kan gjerne sås direkte ut nå på sommer/høst. Her er noen morsomme frøalternativ:
* Bellis perennis «Habanera White with Red Tips» (Impecta)
* Bellis perennis Tasso Strawberries & Cream (Chiltern seed)
* Bellis perennis ‘Robella’ (Chiltern seed)
* Bellis perennis (orginalform) (Rara Växter)
Tusenfryds vitenskaplige navn er Bellis Perennis, som betyr pen flerårig. (Noen ganger er de vitenskaplige navnene greiere enn andre ganger…) Det engelske navnet er Daisy, betyr dagens øye. Tusenfryden den første som fikk navnet Daisy, men det brukes nå om de fleste kurvblomster.
Blir 10-15 cm høy, blomstrer på tidlig sommer-sommer, og kan få gjennblomstring på sensommer. Herdig til H6-H7. Står gjerne i sol, tåler noe skygge.
(Kilde tusenfrydfakta: Stauder av Knut Langeland)
Tusenfryd er dessuten en ypperlig snittblomst, kanskje hun får lurt seg med i en av bukettene/dekorasjonene til Frøken Snitt 2010?
Akeleier, vakkert bladverk og skjønne blomster gjør dette til en vinner i staudebeddet. Denne drømmen av en midsommerblomst kommer i nesten alle farger, og er veldig villig. Den frør seg lett og kan dermed spre seg både hit og dit, men er enkel å luke opp.
Bladverket er fliket og lavt, blomsterstandene lange og slanke. Hele planten har et lett og romantisk utrykk.
Det finnes en hel rekke kultivarer av akeleie, Aquilegia vulgaris, enten som frø eller ferdige planter. Men om du vil ha akeleier i hagen over tid så må du la de få fornye seg. Det er en staude, men hver plante lever ikke evig. Det morsomme med akeleien er at den er temmelig promiskuøs, og gjerne har seg med en helt annen akeleie en du hadde tenkt, og dermed kan du få du nye spennende krysninger i hagen. (Men enkelte kultivarer er frøekte selv ved egenpolinering).
Bildene her er delvis fra egen hage, og delvis fra mine foreldres. Min favoritt er denne i disse to første bildene med det variegerte gulgrønne bladverket. Bladene er spennende og lekre året gjennom, og blomsten er fylt og morsom. Om noen kan navnet på denne så fortell gjerne! Jeg har ikke navn på noen av de ni sortene jeg viser, dessverre. (mer…)
Jeg elsker å plukker blomster og lage buketter. Det er slik en luksus å kunne fråtse i hagens gleder, skape noe nytt hver uke, prøve seg frem uten at det koster. Disse blomstene er delvis fra egen hage og delvis fra mine foreldres. Jeg var nylig hjemme hos min mor, og da får jeg om jeg vil med meg en bøtte avskårne hjem så jeg kan leke med farger og form.
Buketten er i mine favorittfarger og rommer: Rhododendron, løytnantshjerte, akeleier, sildre, primula og tusenfryd. Bladene er i hovedsak fra løytnantshjerte, heuchera og sibiriris.
Blåveis, en magisk og litt myteomspunnen plante for de som ikke bor på kalkgrunn. Den kan vokse vilt i skogen, men er også godt egnet for dyrking i hagen.
Blåveis, eller mer presist Hepatica, er en stor samlerplante, og på det mest ektreme kan en plante koste over 100.000 kr… Du kan få kjøpt noe i Norge, (og til langt triveligere priser), men skal det være de mer spesielle så må du enten importere eller bytte.
Enkle blomster, doble blomster, spisse kronblader, runde kronblader. Blå, rosa, hvit eller flerfarget. Ensfarget bladverk, eller brokbladet? Her er noe for enhver smak. (mer…)

Det finnes flere ulike sedumsorter som blomstrer på høsten, og disse er høstens trassigeste hagebeboere. De er er i hovedsak kjedelige frem til høsten der de står med sine grønne blader og grønne knopper og venter og venter og venter. Så, på høsten, når alt det andre begynner å gi opp så kommer den frem med sine fantastiske blomsterhoder. Tett i tett med små blomster som tiltrekker seg sommerfugler og humler, og som blomstrer like fint selv etter frostnetter.
De er ypperlige til buketter ettersom de står like fin i ukesvis, eller du kan stikke noen blomsterhoder ned i bakken som pynt i utepotter, bed eller på kirkegården. (mer…)
Har du lagt merke til at roser kan trosse frost og blomstre videre? Det er jo ikke alle roseslag som er like trassige, og det fordrer vel en lun plassering, men roser kan altså være fargerike innslag i høsthagen :) Her har det så langt ikke vært så sterk frost, men det har vært under null en par netter, og disse rosene ser ikke ut til å bry seg stort med det.
Jeg har sett roser blomstre her i Oslo helt frem til desember, og har hørt historier om blomstrende roser til jul hos folk som bor enda mer klimavennlig til. Så at alle roser er tandre frøkner er nok ikke helt riktig ;)
Rosene som er avbildet her er:
* Rapsody in Blue,
* Ice Meidiland
* Og hagens ivrigste - den røde ukjente.
I fjor og året før gjorde Leonardo Da Vinci en kjempejobb, men den har hatt det for vondt i sommer stakkars. (mer…)

Asarina er en flerårig klatreplante som ikke tåler overvintring ute. Noen lar den være ettårig, andre oppbevarer den inne i et kjølig rom over vinteren. Jeg sådde Asarina i februar, og regnet med å få et vell av vakre blomster på sensommeren, men den gang ei… Tregingen har kommet med en og annen blomst, men er enda ikke riktig i gang, og det synes jeg er lovlig tregt altså.
Men vakker er den jo, og frodig og grønn, så den får nok en sjanse til til neste år.
Asarina har nogenlunde samme voksemåte som kanariblomkarse, den tvinner bladene rundt ting for å feste seg. Egner seg godt både hengende som her, eller klatrende.
Flere bilder av asarina via google
Jeg liker million bells. Den blomstrer superflittig, den krever ikke at du fjerner visne blomster, og den legger seg pent utover pottekanter.
Men jeg liker ikke årets million bells plante som vist på bildet til venstre… Den er rett og slett og slett sukkersøt og kjedelig, det hjelper ikke at det er årets definitivt mest vellykkede ampelplante når det kommer til fylde og blomstring!
Men det finnes andre million bells der ute som faller meg i smak, riktig mange faktisk ;)
Million Bells, Calibrachoa, er i slekt med, men ikke det samme som petunia. De tilhører samme familie Solanaceae, men er hver sin art. (mer…)

Så det er sagt, jeg har fryktelig mange favoritter, men høstfloks, Phlox paniculata, er en av de ypperste ypperste. Jeg synes det er mystisk at jeg liker den så godt, men det er sikkert en dose barndomsnostalgi som er hovedskyldneren.
Her har du en beskjeden plante som danner en ryddig bladtue på vår og sommer, og som så kan begynne å blomstre i juli og holder på og holder på til krampa tar den, helt uten fussing og styr. Mine høstfloks har blomstret i seks uker, og de har ikke tenkt å gi seg med det første, tross det kjipe regnet vi stadig utsettes for. De ulike sortene starter blomstring litt ulikt, og om den står i skygge eller ei vil også påvirke når den starter og blomstre og hvor lenge den holder på.
Eneste negative jeg kan komme på med floks er at den kan være utsatt for meldugg, men enkelte nyere kultivarer er visstnok sterkere der enn de gamle. Det viktigste om man er plaget av meldugg er å sørge for at de ikke tørker ut på sensommer/høst, samt sette de slik at det ikke blir for tett og stillestående rundt stilkene. (mer…)