Den kan stå i sol og delvis skygge, jeg har ikke denne selv, men så langt jeg forstår så er den relativt grei å få til. Den er merket med herdighetssone H8 og skal dermed kunne dyrkes i de aller fleste hager.

På engelsk heter den turtlehead, og om den nå abolutt skal ligne på et dyr så synes jeg det er et mer passende navn.

Bildene er tatt i Botanisk hage for en uke siden.
.

Og apropo ingenting. Har du sett alle de flotte bidragene til konkurransen Byggverk i hagen? Vær med og stem frem de beste bidragene, og få inspirasjon til egen hage.

Jeg vokste opp med den rene formen, og min mor kalte den ved sitt andre norsk navn: oldemorsblomst, noe som var meget passende siden det er godt mulig planten har stått i hagen siden min oldemor hadde den. Jeg har alltid likt stjerneskjerm; den er vakker, blomstrer lenge og er helt fantastisk til snitt ettersom den holder omtrent evig. Mor derimot er ikke så begeistret for den sår seg meget lett, og i veldig våte sommere så blir bladene stygge. Stjerneskjerm har et tett rotnett og danner kompakte tuer som ugress ikke så lett kan invadere. Er enkel å formere ved å dele rotklump. Herdighet skal være H7, mulig navnsortene er noe mindre herdige. (Les om herdighetssoner)

Historisk faktainfo hentet hos Plantearven.  Hos Darwin kan du se andre navnsorter.
Husk, bildene blir større om du klikker på de, du kan bla mellom bilder.

I helgen var mannen og jeg i botanisk hage i Oslo, og der fikk vi se det vidunderlige rosemandeltre, prunus triloba.
Rosemandeltreet er egentlig en busk som i seg selv kan bli opp til to meter høy. Kan også fås kjøpt som tre, dette er da en busk som er podet på en stamme av et annet tre. (Den er visst uansett ofte podet, selv den lave ikkeoppstammede).

Som dere kan se av bildene så er dette en busk med eksepsjonelt vakker blomstring. Myke tynne grener får tett i tett med blomster, som blomstrer på bar gren. Selve blomstringen varer ikke så lenge, men når den blomstrer så er det til gjengjeld overdådig.

Busken har god herdighet: H5. Men vær oppmerksom på at den podede varianten på høy stamme trolig er mindre herdig enn busken, en lun plass er å foretrekke.
I boken Trær og busker av Inger Palmstierna så står det oppgitt at den vil ha solrikt og beskyttet voksested med godt drenert jord. I botanisk hage står den i halvskygge/skygge av store trær, så det går tydeligvis fint det også, men jeg vil tro den kan få enda kraftigere vekst og blomstring med full sol. Husk å fjerne villskudd, det vil si skudd som kommer fra den planten som rosemandelen er podet på.

Det finnes en navnsort Prunus triloba ‘Multiplex’ som har enda mer fylte blomster en denne, dens kronblader er smalere.

Litt om navnet:
Prunus triloba tilhører kirsebærslekten (Prunus), det gjør også mandeltreet, Prunus dulcis. Kirsebærslekten er en del av rosefamilien, men det er nå nokså mange planter så navnet rosemandeltre er skapt kun basert på utseendet. Selve blomstene kan minne om roser, og så var det vel en eller annen gluping som trodde det var en variant av mandeltreet når navnet ble satt. I det hele tatt en litt mislykket navnsetting dette. En busk som ikke er verken mandel eller rose blir hetende rosemandeltre…

Men fint, fint det er det! Fikk du lyst på treet? Har du erfaring med det i egen hage? Det forsøker virkelig å smigre seg inn på handlelisten vår, og jeg vil gjerne høre deres erfaringer på det :)

Skjønnheten har blitt dyrket som hageplante i mange hundre år, og kom til Norge på 1600 tallet. Den er opprinnelig hvit og enkel, men har blitt kultivert og finnes nå i ulike rød-rosa toner, og som fylt.

Tusenfryd er enkel å så, og kan gjerne sås direkte ut nå på sommer/høst. Her er noen morsomme frøalternativ:
* Bellis perennis «Habanera White with Red Tips» (Impecta)
* Bellis perennis Tasso Strawberries & Cream (Chiltern seed)
* Bellis perennis ‘Robella’ (Chiltern seed)
* Bellis perennis (orginalform) (Rara Växter)

Tusenfryds vitenskaplige navn er Bellis Perennis, som betyr pen flerårig. (Noen ganger er de vitenskaplige navnene greiere enn andre ganger…) Det engelske navnet er Daisy, betyr dagens øye. Tusenfryden den første som fikk navnet Daisy, men det brukes nå om de fleste kurvblomster.

Blir 10-15 cm høy, blomstrer på tidlig sommer-sommer, og kan få gjennblomstring på sensommer. Herdig til H6-H7. Står gjerne i sol, tåler noe skygge.
(Kilde tusenfrydfakta: Stauder av Knut Langeland)

Tusenfryd er dessuten en ypperlig snittblomst, kanskje hun får lurt seg med i en av bukettene/dekorasjonene til Frøken Snitt 2010?

Det finnes en hel rekke kultivarer av akeleie, Aquilegia vulgaris, enten som frø eller ferdige planter. Men om du vil ha akeleier i hagen over tid så må du la de få fornye seg. Det er en staude, men hver plante lever ikke evig. Det morsomme med akeleien er at den er temmelig promiskuøs, og gjerne har seg med en helt annen akeleie en du hadde tenkt, og dermed kan du få du nye spennende krysninger i hagen. (Men enkelte kultivarer er frøekte selv ved egenpolinering).

Bildene her er delvis fra egen hage, og delvis fra mine foreldres. Min favoritt er denne i disse to første bildene med det variegerte gulgrønne bladverket. Bladene er spennende og lekre året gjennom, og blomsten er fylt og morsom. Om noen kan navnet på denne så fortell gjerne! Jeg har ikke navn på noen av de ni sortene jeg viser, dessverre.

Husk, du kan klikke på bildene, da blir de store og du kan så bla fra bilde til bilde.

Vanligvis er bladverket til akeleie enfarget, pent det også, men enkelte sorter har flerfarget bladverk, rålekkert!

Legg merke til at disse akeleien vender ansiktet opp!

Blomstene står på stive stilker og svever, langt over bladverket.

Akeleie er en gammel kulturplante i Norge. Les mer hos Tusenårshagen
Bilder av Akeleie via Flicker

Buketten er i mine favorittfarger og rommer: Rhododendron, løytnantshjerte, akeleier, sildre, primula og tusenfryd. Bladene er i hovedsak fra løytnantshjerte, heuchera og sibiriris.

Hvit blåveis, dukker opp naturlig bland våre ville blå

Blåveis, en magisk og litt myteomspunnen plante for de som ikke bor på kalkgrunn. Den kan vokse vilt i skogen, men er også godt egnet for dyrking i hagen.

Blåveis,  eller mer presist Hepatica, er en stor samlerplante, og på det mest ektreme kan en plante koste over 100.000 kr… Du kan få kjøpt noe i Norge, (og til langt triveligere priser), men skal det være de mer spesielle så må du enten importere eller bytte.
Enkle blomster, doble blomster, spisse kronblader, runde kronblader. Blå, rosa, hvit eller flerfarget. Ensfarget bladverk, eller brokbladet? Her er noe for enhver smak.

Lys-lys blå blåveis, legg merke til de dekorative støvbærerene

Om du ønsker å lære mer om Hepatica så kan du titte på artikkel på Hagegal.
De blåveisgale har sitt eget forum.
Og Scottish Rock Garden har et fantastisk bildealbum, om du bare skal trykke på en lenke i dag så er det denne…!

Det dukker stadig opp blåveis i bloggene, her er noen glimt både fra skog og hage:
Gamleheksa, blått-i-blått skogsbunn
Sigrids Hadelandshage, fylt blå blåveis
Annes tumulter i hagen, bla fylt rosa
Med kamera på tur har laget en skjønn minibukett

Helt vanlig blåveis, men med ekstra mange kronblader

Og pst, det er ikke sant at blåveisen er fredet. Og det er heller ikke sant at det ikke er lov å plukke blåveis i skogen. Det er ikke lov å grave opp og ta med seg røtter uten grunneiers tillatelse, men det gjelder nå alt som vokser.
Men. Dersom du er i et landskapsvernområde, ja der kan det være både forbudt å plukke og enda mer forbudt å grav opp og flytte, men blåveisen har ikke, og har aldri hatt noen fredning i Norge.

De er ypperlige til buketter ettersom de står like fin i ukesvis, eller du kan stikke noen blomsterhoder ned i bakken som pynt i utepotter, bed eller på kirkegården.

Den vanligste fargen er rosa som vist her. Det finnes flere ulike fargenyanser av rosa, samt hvit. Du kan også få den med mørkerøde bladdetaljer, og det er litt forskjell på blomsterstørrelsene og høydene på ulike sorter.

Det finnes flere ulike arter og sorter, de mest kjente er:
* Oktoberbergknapp, Sedum Spectabile: Blomstrer først i oktober, fordrer godt klima for å rekke å gjøre ut av seg. Blir 20-30 cm høy.
* ‘Herbstfreude’ en navnsort kultivert frem fra bla oktoberbergknapp. Blomstrer fra august/september. Blir 30-40 cm høy. Det finnes flere slike navnsorter, blomstene på bildet er trolig Herbstreude.

Dersom du har sedum i hagen og har lyst på flere så er det en av de aller enkleste å lage stiklinger på. Du kan skjære av en gren og sette i bakken i skyggen på våren, og vips, ny plante! Dersom du får den i en bukett så vil de ofte danne røtter mens de står i vasen, og den kan du så plante når du er lei buketten. Den er også svært takknemlig å dele, da tuene raskt  vokser seg store.

Rosene som er avbildet her er:
* Rapsody in Blue,
* Ice Meidiland
* Og hagens ivrigste - den røde ukjente.
I fjor og året før gjorde Leonardo Da Vinci en kjempejobb, men den har hatt det for vondt i sommer stakkars.

Men vakker er den jo, og frodig og grønn, så den får nok en sjanse til til neste år.

Asarina har nogenlunde samme voksemåte som kanariblomkarse, den tvinner bladene rundt ting for å feste seg. Egner seg godt både hengende som her, eller klatrende.
Flere bilder av asarina via google