
Ettåring som ble sådd i mai, blomstrer nå så pent men akk så inneklemt mellom de voldsomme georginene. (Hun sosehue som sådde husket jo naturligvis ikke på hvor plasskrevende georgine-madammene kan bli).
Hagepoppelrose er ett nytt bekjentskap for meg, og absolutt en vinner. Den har tålt drittværet godt, og belønner meg nå med nydelige rosa stripete blomster. Jeg synes vel det er å dra det litt langt å kalle den Silver Cup, men om jeg legger godviljen til og ser på de nesten avblomstrede blomstene så er det faktisk sølvskinn i de.
Hagepoppelrosen blir 60 cm høy, og skal være egnet til snitt, det siste har jeg ikke prøvd enda, har slettes ikke nok av de til at jeg har råd til slike utskeielser ;)
Også når vi først er inne på temaet Rose, så har jeg lyst til å fortelle at det nå er over 40 påmeldte deltagere til Frøken Rose 2009. Dere kan bare glede dere til presentasjonen av alle kandidatene, det er så utrolig skøy å se slik variasjon! Har du ikke allerede meld deg på så er det slettes ikke for sent, jeg vil gjerne ha enda flere deltagere :D

Ettåring som ble sådd i mai, blomstrer nå så pent men akk så inneklemt mellom de voldsomme georginene. (Hun sosehue som sådde husket jo naturligvis ikke på hvor plasskrevende georgine-madammene kan bli).
Hagepoppelrose er ett nytt bekjentskap for meg, og absolutt en vinner. Den har tålt drittværet godt, og belønner meg nå med nydelige rosa stripete blomster. Jeg synes vel det er å dra det litt langt å kalle den Silver Cup, men om jeg legger godviljen til og ser på de nesten avblomstrede blomstene så er det faktisk sølvskinn i de.
Hagepoppelrosen blir 60 cm høy, og skal være egnet til snitt, det siste har jeg ikke prøvd enda, har slettes ikke nok av de til at jeg har råd til slike utskeielser ;)
Også når vi først er inne på temaet Rose, så har jeg lyst til å fortelle at det nå er over 40 påmeldte deltagere til Frøken Rose 2009. Dere kan bare glede dere til presentasjonen av alle kandidatene, det er så utrolig skøy å se slik variasjon! Har du ikke allerede meld deg på så er det slettes ikke for sent, jeg vil gjerne ha enda flere deltagere :D

I fjor fikk jeg denne vakre planten fra Line Cathrin, det er en mjødurt, Filipendula multijuga ‘palmata nana’.
Planten blomstrer nå med nydelige rosa blomster, men denne planten er litt spesiell med at den ikke bare har unike og flotte blomster, den har også ett usedvanlig vakkert bladverk! Det er sterkt fliket med en burgunderfarge i venene og på stilkene. Det virker på meg som om den hadde noe mer farge i våres, det kan være fordi bladene var nye, eller fordi den da sto i full skygge, varigerte blader blir ofte penere av det. (oppdatert, Line Cathrine tipset om at bladfargen var litt off, trolig har den hatt dett litt tørt i juni, det er en fuktelsker dette). Planten har dessuten et svært luftig utrykk, både med flyvende skyer av blomster, og lett bladverk på stive stengler. Bildet gjør den på ingen måte retferdighet, men fotografering under paraply var slitsomt..
Innspirert av min egen post om planter som tåler litt frost satt jeg for tre uker siden ut en potte med superpetunia, (en av stiklingene jeg kjøpte fra plantasjen).
Nå har det jo vært et fantastisk vær her de siste ukene, så frost har den vel ikke blitt utsatt for, men kalde netter har det jo vært, og planta har vokst, og blomstrer riktig pent. Jeg har en som står igjenn inne på planterommet, og den har blitt litt finere (tettere) enn den som står ute, men det er ikke mye.
Konklusjon? Sleng ut slyngpetuniane din pronte!
Lerkespore er en liten luring. Den er tidlig ute på våren med et tett bladverk som raskt følges opp av noen nydelige rosa-lilla blomster. Noen få uker senere har planten visnet ned og knollene ligger atter og slumrer i jorda. Denne oppførselen kommer av at dette opprinnelig er en skogbunnsplante som er avhengig av å være tidlig oppe om våren for å få noen solstråler før de andre plantene og trærne skygger til for den.
Sånne planter er jo drømmen i en vårhage, spesielt når de er så villige og lager så pene tepper som lerkesporen. Planten er såpass ivrig og (mer…)
For tre år siden fikk jeg tre små frøplanter av Verbena Hastata av Line Cathrin. De ble plassert i min mors hage, (H4-H5) og året etter fikk jeg se den nydeligeste plante :) Den blomstrer fra sensommer og utover, blir ca 90-120 cm høy, og har stive gode stengler så den velter ikke. Desverre har jeg ikke bilde av hele planten, kun utsnitt som vist her. Den er vakker i sammenplantninger, bare husk å sette noe ved bena dens, for i likhet med mange andre høye stauder blir den litt naken der nede.
Dette ble kjapt en hagefavoritt, og i fjor jaktet jeg derfor høyt og lavt etter frø, som jeg så aldri kom så langt som til å så. Men nå ligger frøene klare! De er dårlig merket fra leverandør, men jeg håper jeg får litt ulike farger. (og at det spirer) (mer…)

Det finnes overraskende mange varianter av høstfloks, de er i grunnen ganske like, men samtidig ganske ulike. Selv er jeg hekta helt fra barndommen av, og vil ha alle jeg kommer over :) Jeg har skrevet litt om høstfloks tidligere.
Garden phlox, a grand old lady

Det er noe rart med de blomstene som holder ut fortsatt, de ser liksom litt triste ut? De er gjerne litt blasse i fargen og bleke og gjerne enklere i form, men de er jo fortsatt flotte da :)
Dette er siste rest av blomstringen på Leonardo Da Vinci, en rose som har imponert i hele sommer, og som også stod i blomst for ett år siden når vi kjøpte moseplassen :) (bildet er en uke gammelt)

En fantastisk plante som jeg hadde mye hygge med å så, og som er villig og vakker i både ampler og espalje :)



Å si at jeg liker georginer er absolutt en underdrivelse… Jeg vil faktisk gå så langt som å si at georginer er enhver høsthages reddning!
Her har dere noen av min mors mange rålekre georginer, om du vil se flere så trykk på kategorien georginer under her :)
Dahlia, my favorite for the fall-garden. These flowers are from my mothers garden.
Ice Meidilan (også kaldt Ice Meillandecor) er en av de siste rosene vi har kjøpt inn. Rosen er beskrevet som «nestenhvit», men jeg synes nå mine er mer svakt rosa. Vakre er de i allefall.
Den har ingen duft, remonterer svakt, og er en buskrose. Rosen ble utviklet i Frankrike av Alain Meilland i 1996. Hvor stor rosen blir aner jeg ikke, men blomstene er ganske små nå i allefall.
Jeg er veldig spent på denne rosen, den har noen nydelige blomster og ett pent nett bladverk. Men jeg veit ikke så mye om den, så om du har sett den eller har den så syng ut!
Ok, nå er det kansje høst, i allefall blomstrer høstanemonen ;)
Høstanemone, Anemone hupehensis, er en vakker sentblomstrende staude. Den danner en tett tue med fliket bladverk, opp fra den kommer blomstene på høye stilker. Herdighet er H3-H5 etter sort. Lys rosa blomster som den på bildet er vel det mest vanlige, men den finnes også i hvit og mørkere rosalilla.
Høstanemone er ikke den mest robuste planta, men om den liker seg belønner den deg med lange rotutløpere ;) Det er heller ikke den enkleste å dele, men jeg har da fått det til så jeg vil si det er verdt forsøket. Høstanemone trives best i moldrik og fuktig jord, og har lett for å vokse seg opp av bakken så den bør graves opp og senkes av og til eller muches. Sol eller halvskygge. Trenger vanligvis ikke oppbinding.
Høstanemone regnes som en «oldemorstaude». Den kom i handel i Norge for litt over 100 år siden og kommer fra Kina og Japan hvor den har blitt kultivert lenge. Jeg digger høstanemone, denne er i fra hagen til min mor, og når vi bare kommer i orden her en gang i tiden skal jeg garantert ha høstanemoner :D
Japanese anemone, yet another atum favorite