Moseplassen » skygge

Hasselurt, vintergrønn lekker bunndekker

Anne — Fri, 22 May 2009 12:07:19 +0000

(Europa) hasselurten, Asarum europaeum, har noen vidunderlige runde mørke glansede blader. Blomster har den og, de blomstrer omtrent nå, men de ser man knapt der de gjemmer seg under bladverket. Og det er uansett ikke på grunn av blomstene man dyrker denne, nei, dette er en skikkelig bladplante rett og slett :)

Hasselurten stortrives i skygge, og som når den er etablert danner tette, vakre mørkegrønne tepper. Vår hasselurt står i potte, hvor jeg synes den gjør seg utmerket, men jeg planlegger å dele fra litt av den for å etablere som bunndekker på nordsiden av huset.

Hasselurt er herdig til H6-H7. Det er en skogbunnsplante og trives best under tilsvarende forhold. Porøs og kompostholdig jord er favoritten, heller basisk enn sur. Den kan stå i både sol og skygge. Hasselurt er vintergrønn, men bladverket kan skades om vinteren, spesielt ved barfrost, dette erstattes da på våren. Hasselurt forøker seg primært ved rotstokker og min erfaring er at den er enkel å dele.

Variegert forglemmegeisøstere – skyggefavoritt

Anne — Wed, 13 May 2009 14:41:07 +0000

En av skyggehagens innbyggere er min kjære selvsådde variegerte forglemmegeisøster, Brunnera Macrophylla «Moseplassen».
Den dukket i fjor vår opp i en potte hosta som hadde stått inntil en ‘Jack Frost’, og ble sporestreks pottet pent over i egen potte. Siden det har den vokst og lagt pent på seg, og nå blomstrer den :) Den har ett artig bladverk, noen blader er meget mønstret, andre nesten ikke. Neppe noen komersiell suksess dette, men absolutt verdt å ta vare på :D

Forglemmegeisøster er ikke i slekt med forglemmegei, men blomstene er svært like. Forglemmegeisøster er en staude, og blomstrer nå på våren, dette er en super plante for skygge, men den tåler også noe sol.

Det finnes en rekke ulike variegerte forglemmegeisøstere, jeg synes dette er en meget vakker plante, både i blomst, men mest i bladverk. Enkelte av disse er det mulig å få i Norge (variegata og ‘Jack Frost’), men de andre må man nok lete mer etter, har du sett de til salgs noe sted innenfor landegrensene så kom gjerne med tips
Her er noen av mine favoritter, har kun sett de på nett, men er de ikke skjønne? Lenker til eksterne sider med bilder:
* Brunnera macrophylla ‘Looking glass’ – Har så mye tegninger at bladene blir nesten hvite. Blå blomster
* Brunnera macrophylla ‘Langtrees’ – tegningene er i form av prikker/felt, blå blomster
* Brunnera macrophylla ‘Emerald Mist’ – hvite tegninger, blå blomster
* Brunnera macrophylla ‘Mr Morse’ – ligner Jack Frost men har noe mindre tegninger og hvite blomster
* Brunnera macrophylla ‘Spring Yellow’ – lyse gult og grønt bladverk, blå blomster

Her er et galleri for å se flere: Floral&Hardy

Strutseving, spiselig høy bregne

Anne — Thu, 30 Apr 2009 14:41:58 +0000

Strutseving, Matteuccia struthiopteris, vokser vilt i deler av Norge, den blir 70-170 cm høy og foretrekker fuktig jord, i naturen voksen den gjerne i bekkedrag ol. Den har en frisk grønnfarge, og de første bladene er sterile, altså uten brun underside. Planten danner en tydlig rosett, og har en avgrenset rotstokk, noe som jo er praktisk i hagen.

Strutseving kan spises, spesielt i Nord-Amerika høstes denne og brukes til gourmemat, det er da vårskuddene som spises, visstnok før de har kommet så langt som mine har på bildet. Smaken ligner på asparges. Les mer hos Bioforsk.no eller hos Vegan YumYum, eller les oppskrifter her

Akkurat det at den liker fuktig jord visste jeg ikke før jeg leste meg opp nå. Den har stått i potte under takskjegg og overlevde fint det, men nå skal jeg vurdere omplassering til mer egnede forhold. Den ble nemlig ikke på langt nær den størrelsen jeg hadde forventet, men den overlevde da i det minste ;)

Ostrich Fern. One of the ferns in my garden, but can grow wild.

Gravmyrt – vintergrønn bunndekker med blå blomster

Anne — Tue, 31 Mar 2009 08:30:00 +0000

Gravmyrt, vinca minor, er en flott vintergrønn bunndekker som trives spesielt godt i skyggen. Den mest vanlige har mørke grønne blader og blå blomster, men den er også å finne med varigerte (hvite og gulmønstrede) blader, samt med fiolette eller hvite blomster, det finnes sågar en fylt form.

Gravmyrt har krypende voksemåte, og danner lange utløpere som så rotes underveis. Det er en plante som lett kan ta litt overhånd, så den passer ikke så godt i en vanlig stauderabatt, men under busker eller sammen med kraftige stauder er den super. Gravmyrt blir ca 10-30 cm høy, jo tettere jo høyere, og om den trives godt så blir den helt tett. Frem til den er etablert så trenger den (som det meste) jevn vanning, og gjerne skjerming mot solen om den står i sol eller delvis skygge, men når den først er etablert så greier den seg selv.
Gravmyrt blomstrer tidlig på våren, (april-juni). Den kan også komme med gjenblomstring på høsten.

Min barndomshage har et stort felt under noen gamle trær helt dekket med gravmyrt, forhåpentligvis husker jeg å ta bilder litt senere på året så dere kan få se, det ikke spektakulært, men det er vakkert på en stille måte :)

Mosefryd!

Anne — Mon, 26 Jan 2009 16:00:00 +0000

Skogen er full av skatter :D Dette er noe av all mosen jeg fikk av svigefar til jul :)…

Alunrot/ Heuchera på Moseplassen

Anne — Wed, 02 Jul 2008 14:07:00 +0000

Alunrot/ Heuchera er en plante som har blitt veldig populær de siste årene. Grunnen til dette er nok spennende bladverk i lime, kobber, burgunder, og grønnt, samt med marmoreringer. Noen av sortene har i tilegg nydelige blomster, lange lekre luftige aks som gjør seg i buketter. Alunrot har herdighet H5-H7 (avhengig av sort).

Bildet viser en liten oversikt over mine Alunrot. Jeg sådde jo endel nå i vinter, men må nok si at jeg var litt skuffet over resultatet. Miksene har stort sett endt opp som ganske like planter, ingen fine tegninger der. Og sortene spirte dååårlig, kun en sort slo til, ‘Dales strain’

Men på den mer positive siden, ‘Dales strain’ er supersøt og spirte som rakkeren. Og miksene ble til noen flotte mørkbladede saker som virkelig gjør seg i ventekassa si, og noen lyse som om de holder seg lyse også har sin bruksverdi :) Det er også å håpe at noen av de grønne kan komme med vakre blomsteraks, og da kan de jo glatt tilgis for å ikke ha frekt bladverk :D
Bildet viser øverst fra venstre: Ukjent, ‘Dales strain’, ‘Palace purple’, de tre siste er fra frømikser.

Tiarella – Skumblomst

Anne — Tue, 24 Jun 2008 13:26:00 +0000

Jeg sådde i vinter noen duftskumblomst Tiarella wherryi som nå har begynt såvidt å blomstre! (planten på bildet). Denne var dog ikke den eneste jeg sådde, men det var den eneste med god spiring, eller så fikk jeg en ynkelig liten spire med Tiarella Polyphylla ‘filigran’ som nekter å vokse seg stor, og så har jeg fått løfte på en klaseskumblomst tiarella cordifolia fra ei venninde, så da har jeg jo en samling :D
Tiarella har et vakkert tett bladverk og noen nette lette blomster, de ulike artene har litt forskjellige bladverk, noen med tegninger noen uten, og blomstene er heller ikke helt like. De trives i skygge, (er egentlig en skogbunnsplante), og er tiltenkt en fremtid i kanten mot moseskogen og i hagen til min mor. Det finnes flere ulike typer og de har til felles at sprer seg med rotutløpere og kan raskt bli et problem i hagen om røttene ikke gjæres inne litt, men duftskumblomst har ikke den uvanen.
Klaseskumblomst har herdighet H6-7 og duftskumblomst har herdighet H5-6.

Bildegalleri med ulike tiarella: Terra Nova Nurseries
Litt mer om tiarella: The primrose path
Eller om du vil se enda flere fine bilder av tiarella så kan du jo bruke google bildesøk

Foamflower, raised from seed and already flowering :)

Brokbladet forglemmegeisøster – Brunnera ‘Jack Frost’

Anne — Thu, 12 Jun 2008 12:33:00 +0000

I fjor bodde jeg og mannen i en liten leilighet midt i byen, det eneste uteareal vi hadde var en mørk mørk bakgård. Men er man hagegal så er man hagegal. Det ble plantet litt i noen krukker, og en av de plantene vi skaffet oss var en Brunnera Macrophylla ‘Jack Frost’.
‘Jack Frost’ er en ganske ny oppfinelse, og en av flere ulike brokbladede brunneraer som man har dyrket frem de siste årene. Den er fantastisk flott, en virkelig skjønnhet. I våres skulle jeg spa den ut av krukken den hadde stått i (vi tok jo med oss krukkene naturligvis). Og da var det jeg så at den slettes ikke hadde det så godt. Det må ha vært fryktelig vått i fjor sommer, og enda værre så hadde den blitt stående temmelig vått i vinter også. Planta var rett og slett i ferd med å rotne! Jeg spadde opp det som var og lagde stiklinger av det (rotsystemet var helt skutt). Heldigvis greide noe av det seg, så nå har jeg to bittesmå planter på planterommet.
Vi tok med oss alle pottene vi hadde hatt i bakgården, og i våres la jeg merke til noe pussig i en av pottene det står hosta i. Jeg forsto raskt at det var en liten brunnerafrøplante der! Min Jack Frost hadde frøsådd seg!

Det morsommeste er faktisk at barnet jo ikke blir likt foreldrene, det har så langt tegninger, men ikke så mye som Jack Frost. Så nå er jeg superspent og superfornøyd over min helt private spesialsort :D Blir artig å se hva det blir av den etterhvert, for som dere ser av illustrasjonen så har jack frost lite tegninger på de «nyføtte» bladene og så blir tegningene tydlige når bladet er stort. Frøplanten ser ikke ut til å forandre seg i like stor grad, men det kan jo enda skje ting :)
The Brunnera Jack Frost is a really beautiful plant for shade. We bought one last year, and it has selfseeded! The child dosnt apear to get the same drawings as the parent, but that is just terrific as I get my very own variety :D

Bispelue – Epimedium

Anne — Tue, 06 May 2008 11:51:00 +0000

Bispelue er i grunnen en lite kjent staude, den er ikke den mest høylytte av staudene våre, men du verden så vakker den er.

Det er en vintergrønn staude, dvs den kan beholde bladene sine gjennom vinteren, og lager så nye på våren samtidig som den kommer med blomster. Bladene starter som lysegrønne men mørkner gradvis og får vakre bronsefargede tegninger. Det er en skyggetålende staude som er godt egnet som bunndekker. Blomstene på min er rosa, men den finnes i flere ulike sorter med blomster i fargene gul, hvit rosa eller mørke lilla.

Bishops cap is yet another one of my favorite herbaceous flowers. It is flowering now :)

Julerose – Helleborus

Anne — Mon, 04 Feb 2008 08:37:00 +0000

Det er rart med det, enkelte planter har festet seg i minnet fra barne og ungdomsårene. Helleborusen er en av disse. Jeg hadde en kjær gammel tante som hadde en hyggelig liten hage. I hagen fanntes en merkelig plante som blomstret tidlig-tidlig hver vår. Den lignet ikke på noe annet jeg hadde sett, og jeg synes den var veldig flott. Tanten hadde «funnet» den på en utenlandstur, og tatt den med hjem i bagasjen, trolig en gang på 60-70 tallet.

Tanten min ante ikke hva planten het, og du kan tenke deg så glad jeg ble i fjor når jeg forsto at det var en Helleborus, og at disse var fullt mulig å få tak i. Desverre er dette svinedyre planter, men via en god venninde har jeg nå sikret meg en på salg :D

Til neste høst skal jeg så, men det er supertrege planter dette så det tar visst minst tre år før en kan se noen blomst! Derfor er det kjekt med en plante til å glede meg så lenge. Tålmodighet er en dyd har jeg hørt…
Det er i allefall hyggelig å ha denne blomsten å gå og se på, og så tenker jeg litt ekstra på den gamle tanten og resten av familien :D

Om noen andre har lyst til å sikle over alle de flotte variantene så kan dere ta en titt i detteinternettgalleriet.