Hosta, hagens fineste bladplante!
Bladene er supre til bukett
Hosta kalles også bladlilje, og er en plante de aller fleste dyrker utelukkende for bladene. Og hvilken blader! Den har blomster også, som er pene, men denne gangen er det bladene som er sjefen.
Det finnes mellom 23-45 ulike arter hosta, og ufattelig mange navnsorter. Hosta kommer i ulike størrelser. De minste sortene har blader som er kun noen få cm lange, de største kan være godt over halvmeteren.
Blomstene er som oftest en lys lilla, men kommer også i hvit og lys rosa. Noen ganske få er duftende. Hostabladene har ulike grønntoner, fra gulgrønn til blågrønn, eller flerfarget mot hvit eller gul. Noen sorter har ruglete blader, noen har rynkete kanter, noen har vridde blader. De aller fleste hostasorter foretrekker halvskygge, der blir de finest.
Hosta er populær mat for snegler og rådyr, så har du snegler i hagen så er nok ikke dette den rette planten. Men for alle andre så anbefaler jeg hosta. Som en utmerket bunndekker og en genial kontrast i bladverket, og som en ypperlig bidragsyter til bukkettgrønt. Det er en lite krevende plante, med mye å by på. Meget hardfør, de fleste hostasorter greier H7.
Jeg var i juli på besøk i hagen til Angelica, en herlig hage som er propp full av Hosta. Mannen tok en bråte bilder, og siden jeg ikke greier å velge ut en par så legger jeg her inn et helt galleri. Bildene blir større! Klikk på første bildet, vips er det stort og du kan klikke på høyresiden av bildet og bla deg gjennom hele albumet.
God fornøyelse! og pst, hosta er en plante det er lett å få dilla på, eller hva?
Burgunderfarget bladverk
Bladverk har lenge fascinert meg, og da spesielt blader med farge og mønster. Det fargede bladverket gir god kontrast og skaper spenning i beddet, og løfter en sammenplantning til nye høyder. Her er en liten bildekavalkade over planter fra hagen min med burgunderfargede blader. Om du har noen favoritter innen farget bladverk så fortell gjerne om de i kommentarfeltet! (og legg gjerne lenke om du har blogget planten).
Oksalis. Den første er Oxalis corniculata ‘atropurpurea’ og en herdig staude. Resten er navnløse.
Akeleier – nikkende fristerinner
Akeleier, vakkert bladverk og skjønne blomster gjør dette til en vinner i staudebeddet. Denne drømmen av en midsommerblomst kommer i nesten alle farger, og er veldig villig. Den frør seg lett og kan dermed spre seg både hit og dit, men er enkel å luke opp.
Bladverket er fliket og lavt, blomsterstandene lange og slanke. Hele planten har et lett og romantisk utrykk.
Det finnes en hel rekke kultivarer av akeleie, Aquilegia vulgaris, enten som frø eller ferdige planter. Men om du vil ha akeleier i hagen over tid så må du la de få fornye seg. Det er en staude, men hver plante lever ikke evig. Det morsomme med akeleien er at den er temmelig promiskuøs, og gjerne har seg med en helt annen akeleie en du hadde tenkt, og dermed kan du få du nye spennende krysninger i hagen. (Men enkelte kultivarer er frøekte selv ved egenpolinering).
Bildene her er delvis fra egen hage, og delvis fra mine foreldres. Min favoritt er denne i disse to første bildene med det variegerte gulgrønne bladverket. Bladene er spennende og lekre året gjennom, og blomsten er fylt og morsom. Om noen kan navnet på denne så fortell gjerne! Jeg har ikke navn på noen av de ni sortene jeg viser, dessverre. (mer…)
Varme dype ildfarger i peisbeddet.
Jeg er ikke egentlig glad i rødt, eller oransje, eller gult… Synes allikevel det er flotte farger jeg gjerne vil ha i hagen, men plasseringen da… Mannen liker de dessuten, og det teller jo det også ;) En annen ting mannen liker er utepeisen, den gamle rare utepeisen jeg liksom ikke helt ser sjarmen med, men som jeg omsider oppdaget at mannen digget. Så da så, da får man jo planlegge beddet foran så det blir mulig å se peisen, (lavt) og så det passer litt med stemningen.
Og nå skulle jeg jo egentlig ha stylet og ordnet og faktisk vist beddet, med peisflammer bak, men det orker jeg ikke, så da får dere atter greie dere med de sedvanlige skylappcollagene (hehe, jeg kan styre hva som synes, ganske sleipt)
På bildene ser du en ettårig sommerblomst jeg ikke husker navnet på, Heuchera /alunrot, Oxalis corniculata ‘atropurpurea’s, Million Bells, Hosta /bladlilje, og til sist noen stemor, som ivrig strekker hals for å stjele noen glimt av hvordan det går med månedens konkurranse.
Variegert vinterkarse – Barbarea vulgaris variegata
Jeg fikk i våres noen mystiske bladplanter av Maria, som har vist seg å bli et riktig positivt bekjentskap (ja, Maria er også et positivt bekjenskap altså, men nå var det planten jeg tenkte på..)
Variegert vinterkarse har vakre gule og grønne saftspente blader. Mine planter ble sådd i år, men til vanlig så blomstrer de på våren med høye gule blomster som det anbefales å fjerne for å få mest ut av bladverket. Bladene er spiselige, men har en ekstremt sterk smak som er både pepperaktig og bitter. De danner lave puter ut fra en rosett, her i hagen er de 20 cm høye og som dere ser helt dekkende. Tåler å stå i både sol og skygge. Bladverket på vinterkarsen skal holde seg fint utover høsten og tidlig vinter og ble tidligere brukt som vintergrønnsak.
Herdighet er satt til USDA 6. Det vil si at den tåler 18-23 grader minus, noe som bør holde her jeg bor, spesielt siden vi også får snødekke. Det er en staude, men kortlivet sådan. Den skal kunne så seg selv, så la gjerne noen blomsterstander stå om du ønsker å ha den i hagen over tid.
Rosa mjødurt – skikkelig kindereggplante!
I fjor fikk jeg denne vakre planten fra Line Cathrin, det er en mjødurt, Filipendula multijuga ‘palmata nana’.
Planten blomstrer nå med nydelige rosa blomster, men denne planten er litt spesiell med at den ikke bare har unike og flotte blomster, den har også ett usedvanlig vakkert bladverk! Det er sterkt fliket med en burgunderfarge i venene og på stilkene. Det virker på meg som om den hadde noe mer farge i våres, det kan være fordi bladene var nye, eller fordi den da sto i full skygge, varigerte blader blir ofte penere av det. (oppdatert, Line Cathrine tipset om at bladfargen var litt off, trolig har den hatt dett litt tørt i juni, det er en fuktelsker dette). Planten har dessuten et svært luftig utrykk, både med flyvende skyer av blomster, og lett bladverk på stive stengler. Bildet gjør den på ingen måte retferdighet, men fotografering under paraply var slitsomt..
Hasselurt, vintergrønn lekker bunndekker
(Europa) hasselurten, Asarum europaeum, har noen vidunderlige runde mørke glansede blader. Blomster har den og, de blomstrer omtrent nå, men de ser man knapt der de gjemmer seg under bladverket. Og det er uansett ikke på grunn av blomstene man dyrker denne, nei, dette er en skikkelig bladplante rett og slett :)
Hasselurten stortrives i skygge, og som når den er etablert danner tette, vakre mørkegrønne tepper. Vår hasselurt står i potte, hvor jeg synes den gjør seg utmerket, men jeg planlegger å dele fra litt av den for å etablere som bunndekker på nordsiden av huset.
Hasselurt er herdig til H6-H7. Det er en skogbunnsplante og trives best under tilsvarende forhold. Porøs og kompostholdig jord er favoritten, heller basisk enn sur. Den kan stå i både sol og skygge. Hasselurt er vintergrønn, men bladverket kan skades om vinteren, spesielt ved barfrost, dette erstattes da på våren. Hasselurt forøker seg primært ved rotstokker og min erfaring er at den er enkel å dele.
Hagevandring, det ene – det hele
Strutseving, tråkkbregne, stemor, hasselurt, huskerikke bregne, forsythia, bispelue og tulipan.
Grønn tekst fører deg til poster om plantene, bildene blir store om du klikker og du kan bla fra bilde til bilde
Variegert forglemmegeisøstere – skyggefavoritt
En av skyggehagens innbyggere er min kjære selvsådde variegerte forglemmegeisøster, Brunnera Macrophylla “Moseplassen”.
Den dukket i fjor vår opp i en potte hosta som hadde stått inntil en ‘Jack Frost’, og ble sporestreks pottet pent over i egen potte. Siden det har den vokst og lagt pent på seg, og nå blomstrer den :) Den har ett artig bladverk, noen blader er meget mønstret, andre nesten ikke. Neppe noen komersiell suksess dette, men absolutt verdt å ta vare på :D
Forglemmegeisøster er ikke i slekt med forglemmegei, men blomstene er svært like. (mer…)
Strutseving, spiselig høy bregne
Strutseving, Matteuccia struthiopteris, vokser vilt i deler av Norge, den blir 70-170 cm høy og foretrekker fuktig jord, i naturen voksen den gjerne i bekkedrag ol. Den har en frisk grønnfarge, og de første bladene er sterile, altså uten brun underside. Planten danner en tydlig rosett, og har en avgrenset rotstokk, noe som jo er praktisk i hagen.
Strutseving kan spises, spesielt i Nord-Amerika høstes denne og brukes til gourmemat, det er da vårskuddene som spises, visstnok før de har kommet så langt som mine har på bildet. Smaken ligner på asparges. Les mer hos Bioforsk.no eller hos Vegan YumYum, eller les oppskrifter her
Akkurat det at den liker fuktig jord visste jeg ikke før jeg leste meg opp nå. Den har stått i potte under takskjegg og overlevde fint det, men nå skal jeg vurdere omplassering til mer egnede forhold. Den ble nemlig ikke på langt nær den størrelsen jeg hadde forventet, men den overlevde da i det minste ;)
Ostrich Fern. One of the ferns in my garden, but can grow wild. (mer…)
Svartburkne – vintergrønn minibregne
Svartburkne, Asplenium trichomanes, er en nydelig liten klatrende plante som vokser i kalkholdige bergsprekker eller ur i mørket på lavlandet helt opp til Troms.
Svartburkne tilhører småburknefamilien og har flere slektninger som ligner på seg. Bladstilken kan bli opp til 25 cm, hele planten blir skjelden høyere enn 20 cm. Når jeg satt og leste meg opp på denne fikk jeg forresten greie på noe jeg alltid har stussa på, det grønne på bregner er bladstilker som er fliket, ikke grener med mange små blader på! Bladstengelen er smal, og de små bladflikene er runde med ett nervemønster og litt rifling (klikk på bildet for å se større).
I mildere klima er svartburkne vintergrønn, men i Norge mister den som oftest det grønne i løpet av vinteren.Eksemplaret på bildet er av skogsgledene jeg fikk fra svigefar på Sunmøre, og for ett funn!
(mer…)
Vintervakker vårglede, julerosa.
Julerose er en favoritt for meg, man kan jo ikke annet enn å like en plante som har ett bladverk som holder seg like fint gjennom hele året og som er så tidlig ute på våren :D
For ett år siden hadde jeg ingen planter. Men gjennom våren handlet jeg først og så en masse ukjente på salg, og så fikk jeg en masse selvsådde babyer av Inger Karin, så nå har jeg en hel samling gitt!
Gleder meg forresten til blomstring, for jeg har ikke det fjerneste anelse hvordan blomster de fleste har ;)
Siste kommentarer
Oversikt over mine bloggtips, de fleste innen blogspot.
Utvalgte poster: Buketter og dekorasjoner:
