Variegert vinterkarse – Barbarea vulgaris variegata
Jeg fikk i våres noen mystiske bladplanter av Maria, som har vist seg å bli et riktig positivt bekjentskap (ja, Maria er også et positivt bekjenskap altså, men nå var det planten jeg tenkte på..)
Variegert vinterkarse har vakre gule og grønne saftspente blader. Mine planter ble sådd i år, men til vanlig så blomstrer de på våren med høye gule blomster som det anbefales å fjerne for å få mest ut av bladverket. Bladene er spiselige, men har en ekstremt sterk smak som er både pepperaktig og bitter. De danner lave puter ut fra en rosett, her i hagen er de 20 cm høye og som dere ser helt dekkende. Tåler å stå i både sol og skygge. Bladverket på vinterkarsen skal holde seg fint utover høsten og tidlig vinter og ble tidligere brukt som vintergrønnsak.
Herdighet er satt til USDA 6. Det vil si at den tåler 18-23 grader minus, noe som bør holde her jeg bor, spesielt siden vi også får snødekke. Det er en staude, men kortlivet sådan. Den skal kunne så seg selv, så la gjerne noen blomsterstander stå om du ønsker å ha den i hagen over tid.
Rosa mjødurt – skikkelig kindereggplante!
I fjor fikk jeg denne vakre planten fra Line Cathrin, det er en mjødurt, Filipendula multijuga ‘palmata nana’.
Planten blomstrer nå med nydelige rosa blomster, men denne planten er litt spesiell med at den ikke bare har unike og flotte blomster, den har også ett usedvanlig vakkert bladverk! Det er sterkt fliket med en burgunderfarge i venene og på stilkene. Det virker på meg som om den hadde noe mer farge i våres, det kan være fordi bladene var nye, eller fordi den da sto i full skygge, varigerte blader blir ofte penere av det. (oppdatert, Line Cathrine tipset om at bladfargen var litt off, trolig har den hatt dett litt tørt i juni, det er en fuktelsker dette). Planten har dessuten et svært luftig utrykk, både med flyvende skyer av blomster, og lett bladverk på stive stengler. Bildet gjør den på ingen måte retferdighet, men fotografering under paraply var slitsomt..
Hasselurt, vintergrønn lekker bunndekker
(Europa) hasselurten, Asarum europaeum, har noen vidunderlige runde mørke glansede blader. Blomster har den og, de blomstrer omtrent nå, men de ser man knapt der de gjemmer seg under bladverket. Og det er uansett ikke på grunn av blomstene man dyrker denne, nei, dette er en skikkelig bladplante rett og slett :)
Hasselurten stortrives i skygge, og som når den er etablert danner tette, vakre mørkegrønne tepper. Vår hasselurt står i potte, hvor jeg synes den gjør seg utmerket, men jeg planlegger å dele fra litt av den for å etablere som bunndekker på nordsiden av huset.
Hasselurt er herdig til H6-H7. Det er en skogbunnsplante og trives best under tilsvarende forhold. Porøs og kompostholdig jord er favoritten, heller basisk enn sur. Den kan stå i både sol og skygge. Hasselurt er vintergrønn, men bladverket kan skades om vinteren, spesielt ved barfrost, dette erstattes da på våren. Hasselurt forøker seg primært ved rotstokker og min erfaring er at den er enkel å dele.
Hagevandring, det ene – det hele
Strutseving, tråkkbregne, stemor, hasselurt, huskerikke bregne, forsythia, bispelue og tulipan.
Grønn tekst fører deg til poster om plantene, bildene blir store om du klikker og du kan bla fra bilde til bilde
Variegert forglemmegeisøstere – skyggefavoritt
En av skyggehagens innbyggere er min kjære selvsådde variegerte forglemmegeisøster, Brunnera Macrophylla “Moseplassen”.
Den dukket i fjor vår opp i en potte hosta som hadde stått inntil en ‘Jack Frost’, og ble sporestreks pottet pent over i egen potte. Siden det har den vokst og lagt pent på seg, og nå blomstrer den :) Den har ett artig bladverk, noen blader er meget mønstret, andre nesten ikke. Neppe noen komersiell suksess dette, men absolutt verdt å ta vare på :D
Forglemmegeisøster er ikke i slekt med forglemmegei, men blomstene er svært like. (mer…)
Strutseving, spiselig høy bregne
Strutseving, Matteuccia struthiopteris, vokser vilt i deler av Norge, den blir 70-170 cm høy og foretrekker fuktig jord, i naturen voksen den gjerne i bekkedrag ol. Den har en frisk grønnfarge, og de første bladene er sterile, altså uten brun underside. Planten danner en tydlig rosett, og har en avgrenset rotstokk, noe som jo er praktisk i hagen.
Strutseving kan spises, spesielt i Nord-Amerika høstes denne og brukes til gourmemat, det er da vårskuddene som spises, visstnok før de har kommet så langt som mine har på bildet. Smaken ligner på asparges. Les mer hos Bioforsk.no eller hos Vegan YumYum, eller les oppskrifter her
Akkurat det at den liker fuktig jord visste jeg ikke før jeg leste meg opp nå. Den har stått i potte under takskjegg og overlevde fint det, men nå skal jeg vurdere omplassering til mer egnede forhold. Den ble nemlig ikke på langt nær den størrelsen jeg hadde forventet, men den overlevde da i det minste ;)
Ostrich Fern. One of the ferns in my garden, but can grow wild. (mer…)
Svartburkne – vintergrønn minibregne
Svartburkne, Asplenium trichomanes, er en nydelig liten klatrende plante som vokser i kalkholdige bergsprekker eller ur i mørket på lavlandet helt opp til Troms.
Svartburkne tilhører småburknefamilien og har flere slektninger som ligner på seg. Bladstilken kan bli opp til 25 cm, hele planten blir skjelden høyere enn 20 cm. Når jeg satt og leste meg opp på denne fikk jeg forresten greie på noe jeg alltid har stussa på, det grønne på bregner er bladstilker som er fliket, ikke grener med mange små blader på! Bladstengelen er smal, og de små bladflikene er runde med ett nervemønster og litt rifling (klikk på bildet for å se større).
I mildere klima er svartburkne vintergrønn, men i Norge mister den som oftest det grønne i løpet av vinteren.Eksemplaret på bildet er av skogsgledene jeg fikk fra svigefar på Sunmøre, og for ett funn!
(mer…)
Vintervakker vårglede, julerosa.
Julerose er en favoritt for meg, man kan jo ikke annet enn å like en plante som har ett bladverk som holder seg like fint gjennom hele året og som er så tidlig ute på våren :D
For ett år siden hadde jeg ingen planter. Men gjennom våren handlet jeg først og så en masse ukjente på salg, og så fikk jeg en masse selvsådde babyer av Inger Karin, så nå har jeg en hel samling gitt!
Gleder meg forresten til blomstring, for jeg har ikke det fjerneste anelse hvordan blomster de fleste har ;)
Blad i motlys
Kveldsola lyste så fint gjennom jordbærbladene at den trakk meg ut fra sofaen i går. Bildene er av blomkarse, blodbeger, jordbær og heuchera/alunrot.
oxalis – vakker bladplante
Jeg er så heldig å ha fått noen oxalisplanter av en hagevenninde, Oxalis corniculata ‘atropurpurea’, og jeg er virkelig glad i denne lille fargebomben.
Det er endel ulike oxalis å få i handel, de fleste er ikke vinterherdige her i Norge, men overvintrer fint i vinduskarmen inne. Andre som denne på bildet frør seg selv og blir på den måten flerårig, og så har man vinterherdige planter som Gaukesyre
Oxalis er vel mest populær for sitt bladverk. Min sort har ett vakkert mørkt burgunder bladverk, men jeg har sett det i ulike burgunder, lilla, brune og grønne toner. Jeg har også sett den flerfarget, både med marmoreringer og større fargefelt.
Jeg liker planten for sitt rene men varierte bladverk, hadde det ikke vært for at jeg prøver å minimerer antall planter som må overvintres inne så hadde jeg fyllt hagen med de :D
Oxalis, a plant I have for its beautiful leafs :)
Alunrot/ Heuchera på Moseplassen
Alunrot/ Heuchera er en plante som har blitt veldig populær de siste årene. Grunnen til dette er nok spennende bladverk i lime, kobber, burgunder, og grønnt, samt med marmoreringer. Noen av sortene har i tilegg nydelige blomster, lange lekre luftige aks som gjør seg i buketter. Alunrot har herdighet H5-H7 (avhengig av sort).
Bildet viser en liten oversikt over mine Alunrot. Jeg sådde jo endel nå i vinter, men må nok si at jeg var litt skuffet over resultatet. Miksene har stort sett endt opp som ganske like planter, ingen fine tegninger der. Og sortene spirte dååårlig, kun en sort slo til, ‘Dales strain’
Men på den mer positive siden, ‘Dales strain’ er supersøt og spirte som rakkeren. Og miksene ble til noen flotte mørkbladede saker som virkelig gjør seg i ventekassa si, og noen lyse som om de holder seg lyse også har sin bruksverdi :) Det er også å håpe at noen av de grønne kan komme med vakre blomsteraks, og da kan de jo glatt tilgis for å ikke ha frekt bladverk :D
Bildet viser øverst fra venstre: Ukjent, ‘Dales strain’, ‘Palace purple’, de tre siste er fra frømikser.
Brokbladet forglemmegeisøster – Brunnera ‘Jack Frost’
I fjor bodde jeg og mannen i en liten leilighet midt i byen, det eneste uteareal vi hadde var en mørk mørk bakgård. Men er man hagegal så er man hagegal. Det ble plantet litt i noen krukker, og en av de plantene vi skaffet oss var en Brunnera Macrophylla ‘Jack Frost’.
‘Jack Frost’ er en ganske ny oppfinelse, og en av flere ulike brokbladede brunneraer som man har dyrket frem de siste årene. Den er fantastisk flott, en virkelig skjønnhet. I våres skulle jeg spa den ut av krukken den hadde stått i (vi tok jo med oss krukkene naturligvis). Og da var det jeg så at den slettes ikke hadde det så godt. Det må ha vært fryktelig vått i fjor sommer, og enda værre så hadde den blitt stående temmelig vått i vinter også. Planta var rett og slett i ferd med å rotne! Jeg spadde opp det som var og lagde stiklinger av det (rotsystemet var helt skutt). Heldigvis greide noe av det seg, så nå har jeg to bittesmå planter på planterommet.
Vi tok med oss alle pottene vi hadde hatt i bakgården, og i våres la jeg merke til noe pussig i en av pottene det står hosta i. Jeg forsto raskt at det var en liten brunnerafrøplante der! Min Jack Frost hadde frøsådd seg! (mer…)
Siste kommentarer
Oversikt over mine bloggtips, de fleste innen blogspot.
Utvalgte poster: Våren er her, på tide å lage egne planter!
